Odd Reidar Humlegård måtte svare for status for politiets objektsikring og for hva Politidirektoratet har informert regjeringen om. Med seg hadde han beredskapsdirektør Knut Smedsrud.
Odd Reidar Humlegård måtte svare for status for politiets objektsikring og for hva Politidirektoratet har informert regjeringen om. Med seg hadde han beredskapsdirektør Knut Smedsrud. (Foto: Storingets Nett-TV)

Ga status for sikringen av politiets objekter: – Det var ikke mulig å overholde fristen

Politidirektøren røpet antall og type objekter under høringen, og bekreftet at politiet aldri friskmeldte hele justissektoren.

I dag måtte politidirektør Odd Reidar Humlegård, med beredskapsdirektør Knut Smedsrud ved sin side, møte til høring i Stortinget. Bakgrunnen er at Riksrevisjonen har kritisert Regjeringen for å henge etter med fysisk sikring av bygg og andre objekter som anses som kritisk infrastruktur for samfunnet. Politiet og Forsvaret har ansvaret for denne sikringen.

Det var i forkant av dagens høring ventet spørsmål rundt politiets kommunikasjon med Regjeringen, etter at Erna Solberg i en høring i mars 2017 sa at regjeringen var feilinformert av Politidirektoratet. I følge Solberg hadde POD meldt «grønt» om sikringen av skjermingsverdige objekter i justissektoren. Det gjorde at regjeringen friskmeldte sikringen av objektene i justissektoren, men Riksrevisjonen har påpekt fortsatte mangler i ettertid.

I dag klargjorde politidirektøren at direktoratet aldri hadde rapportert «grønt» for justissektoren, slik statsminister Solberg ga inntrykk av i fjor.

– Vi rapporterte ikke for hele justissektoren. Vi rapporterte for politiet og det handlet bare om status for bruk av sikringsstyrker, sa Humlegård i høringa.

Men også den rapporteringa var feil, erkjente Humlegård.

– Vi lagde en liste etter 22. juli og kommisjonsarbeidet med ca. 200 tiltak til oppfølging av sikringsarbeidet. Et av disse handlet om å utarbeide planverk for sikringsstyrker. Der brukte vi «grønt» i 2014 og 2015. Det var feil. Og det var mitt ansvar – i år som i fjor, sa Humlegård.

– Så da statsministeren sier at Politidirektoratet hadde rapportert for hele justissektoren, så sa hun at rapporteringa gikk bredere enn det den faktisk gjorde, spurte Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet.

– Ja, sa Humlegård mens han nikket.

Det fikk blant annet SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å konkludere med at Erna Solberg oppga feil informasjon til Stortinget og i høringen i fjor.

Røpet detaljer om antall og type objekter

Politidirektøren åpnet sin høring med å fortelle status for politiets skjermingsverdige objekter.

– Politiet eier 12 sikringsverdige objekter, hvilket kun er et lite antall av det totale antallet her til lands. Skringen av to av de 12 er ivaretatt nå, sa Humlegård.

Han gikk videre i detalj ved å forklare at to nye datahaller som bygges nå, vil gjøre at fire av de 12 objektene vil være sikret innen 2019.

– Datahall 1 ble ferdigstilt i 2016 og datahall 2 blir ferdigstilt i 2019. Dette startet i 2014 og koster rundt 400 millioner kroner. Da vil fire av tolv objekter være sikret, sa Humlegård.

Fire objekter vil videre flyttes inn i nytt beredskapssenter til 2,6 milliarder kroner. Det er nærliggende å tenke at beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlerne, politiets helikoptertjeneste, som er de fire enhetene som skal inn i beredskapssenteret, utgjør disse fire.

Innflytting i beredskapssenteret vil være i 2020, og da vil altså åtte av de 12 objektene være sikret. De fire resterende objektene har POD ambisjon om også å ferdigstille i 2020. Dermed vil sikringen av politiets skjermingsverdige objekter være på plass over fem år etter fristen.

Detaljene Humlegård la fram om datahaller og antall objekter i beredskapssenteret overrasket leder for kontrollkomiteen på Stortinget, Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet. Han sa komiteen selv kjente til detaljene, men trodde han ikke kunne si noe om det. Han spurte derfor om flere detaljer fra Humlegård, som nektet å gå mer detaljert til verks enn han allerede hadde gjort.

– Men antallet skjermingsverdigeobjekter er ikke gradert informasjon, slo politidirektøren fast.

– Urealistisk å rekke fristen

Fristen for å sikre skjermingsverdige objekter var i januar 2015, men den var altså ikke mulig å rekke for politiet. «Urealistisk», var ordet Humlegård brukte.

– Vi startet i 2013 med å se på relokalisering av skjermingsverdige objekter, For politiet var et ikke mulig å rekke fristen 1. januar 2015. For det første utpekte Justisdepartementet hva som var våre skjermingsveridge objekter i november 2014. Antall distrikter ble besluttet i juni 2015, et halvår etter fristen, og operasjonssentralene først i 2016. Beredskapssenteret ble besluttet bygget først i 2017, sa Humlegård om bygget som altså skal huse flere av de skjermingsverdige objektene.

Ulf Lerstein fra Fremskrittspartiet ba Humlegård utdype hvorfor ting tar tid.

– Jeg har ikke møtt noen som jobber med dette som ikke sier at ambisjonsnivået var høyt. Det var urealistisk å rekke fristen. Vi søkte om utsettelse så lenge vi kunne, og siste mulighet var 1. januar 2015. Da satt vi med en bare ett år gammel liste over skjermingsverdige objekter, og flere objekter har i realiteten blitt besluttet etter fristen. Tiden det tar å gjennomføre for eksempel store byggeprosjekter er undervurdert. Og det er ikke bare å skaffe penger, men å planlegge og ha kompetanse til å gjøre det som tar tid.

Etter Riksrevisjonens rapport har politiets og Forsvarets forståelse av instruksen som regulerer ansvaret dem i mellom vært tema. At det er noen uenighet mellom politi og forsvar om ansvarsfordelingen, avslo imidlertid politidirektøren, og også forsvarssjefen tidligere på dagen.

– Jeg er ikke kjent med at politi og forsvar har forskjellig forståelse av instruks. Det er politiet som bestemmer og spør forsvaret om bistand. Det er ingen uenighet, selv om vi ser behov for noen endringer. Jeg har jobbet sammen med forsvaret i mange år og over seks år i denne jobben. Jeg har bare møtt velvilje i forsvaret, var blant svarene Humlegård ga kontroll- og konstitusjonskomiteen.

 
Til toppen