Fikk muligheten til et nytt liv

Sina Vann har levd i et helvete. Da hun var 13 år ble hun solgt til et bordell i Phnom Penh hvor hun satt innesperret i tre år. Nå hjelper hun andre jenter som har havnet i samme situasjon.

I forrige nummer av Politiforum kunne vi presentere en fire siders artikkel om barnesex-turismen i Sørøst-Asia. Takket være hjelp fra blant annet svensk og dansk politi.

Vi sitter i en bil på vei til Tom Dy-senteret, et hjem for jenter reddet fra prostitusjon. Når bilen kjører inn g­jennom porten ved Tom Dy-senteret er det som å komme inn i en oase.

Når Sina Vann hopper ut av bilen vår kommer en jente med hvit bluse og marine­blå kjole løpende mot henne og gir hun en varm klem. Sina er nærmest som en storesøster for de 46 jentene og unge kvinnene som bor på senteret akkurat nå.

De fleste er mellom 16 og 26 år. Alderen er vanskelig å anslå siden de aller fleste har en bakgrunn som gjør at de ikke med sikkerhet kan si når de er født. Og de sier ofte at de er eldre enn de egentlig tror de er.

- Jentene har blitt oppdratt av bordelleieren og hallikene til å legge på noen år når noen spør hvor gamle de er, sier Srey Rangsey, som arbeider for stiftelsen som finansierer senteret.

Hjelper tusenvis av prostituerte

Det er organisasjonen Afesip som driver Tom Dy-senteret. Afesip ble startet i 1996 av Somaly Mam, som selv ble solgt som sex-slave som barn og ble holdt fanget på bordeller i Phnom Penh. Nå driver Afesip tre senter i Kambodsja, ett i Vietnam og ett i Laos. Sammenlagt har de hjulpet nærmere 4.000 jenter og unge kvinner ut av prostitusjonen.

Alle som kommer til Tom Dy bærer alle på historier som ligner på hverandre.

- Jeg ble solgt fra Vietnam til et b­ordell. Jeg var innelåst på et rom som var så lite at det bare var plass til en seng der inne. Jeg fikk ikke prate med noen og kunne bare forlate rommet når vi skulle spise, sier Sina Vann.

Sina Vann har vært gjennom mye. Hun har blitt voldtatt, torturert, slått, sparket og fått elektriske sjokk for å nevne noe.

Ved et tilfelle ble hun rettet av politiet. Da trodde Vann at hun var i sikkerhet. Sannheten var en helt annen. Allerede dagen etter ble hun solgt videre til et annet bordell hvor hun ble værende i tre år. Sina Vann ble reddet etter en razzia mot bordellet. Det ble redningen hennes. Hun kom til Afesips senter. Det tok flere uker før hun pratet med noen. Men når hun turte å stole på menneskene som jobbet der, tok det ikke lang tid før hun kom i gang med rehabiliteringen.

Midtpunkt

På Tom Dy-senteret finnes det klasserom, legemottak, datarom og et arbeidsrom med symaskiner på tre lange rader. Et titalls jenter sitter ved symaskinene og jobber. Når Sina kommer inn, s­topper arbeidet opp og alle vil snakke med henne.

Jentene som kommer til Tom Dy-senteret får muligheten til å skaffe seg et yrke. Noen blir skreddere/syersker mens andre blir frisører. I tillegg lærer jentene å regne, lese og skrive. Mange har aldri gått på skole før og har naturlig nok store faglige mangler. Under mitt opphold på Tom Dy-senteret møter vi blant annet 22-­åringer som går i fjerde klasse og 19-åringer som skal lære å lese og skrive.

En annen baktanke på Tom Dy-senteret er at de som har blitt utsatt for overgrep er ofte de beste støttespillerne for andre som har vært utsatt for sex-handel og prostitusjon.

- En person uten den erfaringen blir oppfattet som fremmed og kan ikke bygge opp noen form for tillit hos jentene, sier grunnleggeren av Afesip, Somaly Mam.

Derfor arbeider organisasjonen også med oppsøkende virksomhet, hvor tid­ligere prostituerte «besøker» bordellene i Phnom Penh. Jentene utgir seg for å være helsepersonell og får dermed prate med de prostituerte. Selv om b­ordellene m­isliker at de kommer mennesker utenfra, så vil man ikke at jentene skal bli syke. Derfor får noen jenter mulighet å bli med til Afesips helsemottak, og da finnes det også en mulighet å få «s­nakket» jentene bort fra bordellene.

Har barn

Noen av jentene som bor på Tom Dy-senteret har selv barn. De bor i et eget hus, som også fungerer som et barnehjem for de seks barna som er der akkurat nå.

Srai Lip er 19 år og har datteren Lina på ett år. Srais bakgrunn er ikke kartlagt fordi det er flere av jentene som ikke vil fortelle senteret hele sin historie. Men en ting har hun sagt - og det var at hun en gang hadde en kjæreste som valgte å forlate henne da hun ble gravid. Det er ikke uvanlig i Kambodsja, men en kvinne som lever alene med barn, er veldig utsatt. Hva Srai gjorde før hun traff sin d­aværende kjæreste, er ikke helt klart, men de som jobber ved senteret tror hun jobbet som «øljente» eller på en karaokebar. Med andre ord solgte hun sex. Og når hun ble forlatt av kjæresten sin, ble hun tvunget til å prostituere seg for å kunne overleve.

Hjelp for fremtiden

Etter tiden på senteret, som normalt sett er mellom ett og to år, skal jentene møte den virkelige hverdagen igjen og klare seg selv. Noen får hjelp til å åpne sin egen frisørsalong, mens andre får støtte til å komme i gang med salg av frukt eller som skredder/syerske. Enkelte fortsetter også å jobbe ved Tom Dy-senteret for å hjelpe utsatte kvinner.

Sina Vann arbeider for Somaly Mama stiftelse. Hun bor i en leilighet som eies av Afesip sammen med noen andre unge kvinner. Hun vil fortsette med det arbeidet hun gjør i dag, så lenge hun har mulighet til det. Men å gifte seg, det vil hun absolutt ikke.