Feil tid og sted

Under en vinterpatrulje i et av landets nordligste politidistrikter fikk min makker - la oss kalle han Gizmo - og jeg melding fra Operasjonssentralen om å kjøre til en gate der det skulle ligge en utenlandsk mann kraftig alkoholpåvirket og ute av stand til å ivareta egne interesser.

Melder var en kamerat av denne mannen, av samme nasjonalitet, og med begrensede norskkunnskaper. På stedet fant vi de to. Den ene nykter i forhold til stakkaren som hadde latt seg innvie i norsk drikkekultur.

Siden vi ikke oppnådde kontakt med abonnenten, kjørte vi han på helsesenteret for å la vakthavende lege ta en titt på han. Nå hadde det seg slik at vakthavende lege denne kvelden var ei jente, la oss kalle henne Magda, som var særs sosial av natur og som min makker kjente noe bedre enn meg.

Pasienten ble kjørt inn på båre, valgte å tømme mageinnholdet utover det meste, og var umulig å kommunisere med. Hans kamerat, som «fungerte» som verge og tolk, syntes åpenbart at dette var god underholdning og prøvde ikke å skjule det på noen måte.

Siden pasienten hadde ligget ute en stund og var nedkjølt, besluttet legen å ta rektaltemperaturen på han. I det dette ble klart for hans kamerat, var det tydelig å lese at dette var noe han ville dele med andre når tiden var inne for det.

Godt understøttet av tilstedeværende politi, som måtte bikke pasienten over på siden for å legge forholdene til rette for legen, fikk hun plassert termometeret der det skulle.

Da det ble en aldri så liten kunstpause med stillhet under denne seansen, spurte så min gode kollega Gizmo vakthavende lege: «Koss går det med kjærligheten da, Magda?»

Svaret var kort og konsist:

«Gizmo, itj no!»

Til toppen