Etikk, ryggrad og prinsipper i PF

Jeg ønsker å dele noen bekymringer om PFs mangel på prinsippfasthet slik de oppleves gjennom den kommunikasjon som har framkommet i det offentlige rom, om PFs generalsekretær, hans lønn og pensjon. Nyanser er sikkert utelatt men likevel; det synes å være er grunnlag for stor bekymring over lettvintheter, etikkforståelse, manglende ryggrad og prinsippfasthet i PFs ledelse for tiden.

Da Politiforum valgte å trykke en tendensiøs artikkel med flere påviselige feil vedrørende PFs generalsekretærs pensjon og lønn, så gikk fagbladet over en grense. Men det var aller mest trist at ikke forbundslederen tok generalsekretæren sin i forsvar, på prinsipielt grunnlag men tvert imot forsynte Politiforum med detaljer og ytringer innholdet fra fortrolige samtaler med den da nytilsatte generalsekretæren. Det er egentlig helt utrolig hvilken mangel på gangsyn forbundslederen her la for dagen. Å utlevere slike opplysninger samt å bidra aktivt til en tendensiøs vinkling er svært problematisk og brudd på grunnleggende prinsipper for taushet om innholdet og partenes ytringer i forhandlinger. Det er også svært alvorlig med tanke på PFs og forbundslederens rolle som arbeidsgiver.

Etter å ha diskreditert generalsekretæren på åpenbart usaklig grunnlag og i all offentlighet, trekker forbundslederen seg tilbake og ber om ro rundt saken. Forbundslederen kan imidlertid ikke be om ro etter en så hodeløs opptreden. Man kan ikke først sverte generalsekretæren på manglende grunnlag i all offentlighet og deretter stikke å gjemme seg.

Når Politiforum velger å vinkle pensjonssaken på en måte som diskrediterer generalsekretæren, så er dette journalistisk og etisk lavmål fra Politiforums side. Å henge ut et enkeltmenneske er i seg selv svært problematisk, men å gjøre det på denne måten med feil tall og tendensiøs vinkling er et grovt overtramp. At forbundslederen velger å henge ut generalsekretæren i sitt eget medlemsblad kan ikke være å anse som annet enn mobbing. Medlemsbladet er et sterkt påvirkningsverktøy og det bør både forbundslederen og redaktøren ha en langt større bevissthet rundt.

Jeg etterlyser prinsippfasthet og ryggrad hos forbundslederen og trolig også hos flere i styret. PF er vanligvis en ihuga forsvarer av særaldersgrensen i politiet. Denne kampen for en mangeårig rett inneholder også tjenestemennenes rett til å ta jobb i privat sektor samtidig med tjenestepensjon fra SPK. Når PF, som er privat arbeidsgiver i denne sammenheng, skal ta et moralsk oppgjør med dobbeltheten i å motta pensjon og lønn samtidig, så blir troverdigheten til PF kraftig svekket. Feilen startet allerede da PF lot pensjonsspørsmålet være en del av lønnsforhandlingene med generalsekretæren – hvorfor skulle hans pensjon være tema i forhandlingene med en fagforening som slåss nettopp for slike rettigheter? Det prinsippet PF står for må også gjelde når man selv står i et slikt dilemma. Våre egne prinsipper står man opp for, selv når vi møter dem i døra.

At forbundslederen på denne måten bidrar aktivt med fortrolig men informasjon og offentlig uthenging av en nylig tilsatt generalsekretær er svært alvorlig både for den sunne fornuft man bør kunne forvente at forbundslederen er i besittelse av samt de holdninger eller mangel på sådanne som synes å ligge bak.. Forbundslederen må forventes å kunne ha et minimum av arbeidsrettslig kompetanse, kunne stå for viktige og grunnleggende fagforeningsprinsipper også når man møter seg selv i døra og ha en langt større bevissthet om etikk og holdninger for rollen som fagforeningsleder.

Ta gjerne debatten om særaldersgrense og pensjon. Utenfor vår politi-andedam er det mange som reagerer på våre rettigheter, men vær snill å la debatten være generell og gjelde for alle politi-medlemmer, ikke bare for èn ansatt som endatil diskrediteres aktivt og med svært ufine midler.