Et nytt politi-Norge

Arbeidet med Resultatreformen har pågått uten kommentarer i medier eller andre, som til nå ikke har hatt innsyn i arbeidet med å «frigjøre ressurser» i politiet.

Publisert Sist oppdatert

I april i år forelå derimot Politi­direktoratets analyserapport av virksomheten i politiet i årene 2002-2008, og det ble ikke lagt skjul på at man må få mer politikraft ut av hver krone i denne etaten.

Det innebærer drastiske endringer, også det som gjelder størrelsen på politi­distriktene, slik at de kan være i stand til å oppfylle alle politikernes krav til oppklaring og priori­teringer. Politiske prioriteringer kan komme brått på politiet - enkelte ganger så raskt at det bare har vært et innlag på tv-nyhetene om emnet. Ei heller har en kraftig befolkningsvekst ført til mer politi. Og alle er nå enige om at vi skal ha to politifolk pr 1000 innbygger innen 2020.

Analysen av politiet har ført til Resultat­reformen, og slik sett har man kommet ett skritt videre. Men fram til nå har ikke arbeidet vært forankret lokalt. Styringsgruppen bak produktet har vært bredt sammensatt, men ingen politidistrikter, lokalpolitikere eller PF-lag har deltatt i denne delen av arbeidet.

Men reformen skal heldigvis ut på høring. Den som har meninger om fremtidens politi-Norge, må nå på banen.

Tiden er nemlig ganske knapp. Endelig politisk beslutning om det nye politi-Norge skal fattes før neste Stortingsvalg. Og neste år er det kommunevalg. Det er ikke flust av ordførere som står på barrikadene for å legge ned sitt lokale lensmannskontor. Ingelin Killen­green har derimot ikke lagt skjul på at lokalpatriot­iske interesser ofte går på tvers av politifaglige vurderinger.

Både antall politidistrikter og lensmannskontor blir færre i framtida. Det er det ingen tvil om. Og fremtiden starter fra 2012: Da skal ressurser frigjøres.

Politiet skal altså gjennom nok en omfattende omstilling. I dette nummeret av Politiforum kan du lese hva Resultatreformen kan innebære. En av modellene er en tilnærmet «fylkespolitimodell», hvor antallet politidistrikt ender på 18 eller 19.

I verste fall, om det mest inngripende forslaget blir vedtatt, sitter vi igjen med 15. Samtidig vil mange oppgaver forsvinne fra lensmannskontorene. Akkurat det er det få som gråter over. Lensmannen skal ikke lenger være skjønnsmann.

Hvordan våre stortingspolitikere nå har tenkt å løse utfordringene ved å kreve et «nært og lokalt forankret politi», når de samtidig skal sentral­isere det, ligger over min fatteevne. Framover må nok politikerne snakke litt mindre varmt om at politiet skal være «lokalt forankret», for det vil etaten ikke makte å være med det vi nå ser komme.

Den lokale forankringen skjer nemlig sentralt.

Powered by Labrador CMS