ANPR-kameraet fanger opp bilnumre selv fra skrå vinkel. (Foto: Erik Inderhaug)
Ved bruk av ANPR-kameraet i vinduet, har UP-patruljen på Romerike pågrepet 23 personer siden 1. april. (Foto: Erik Inderhaug)
UP-patruljene med ANPR har ofte to kameraer, ett i frontruta og ett i sidevinduet, for å fange opp flest mulig bilskilt. (Foto: Erik Inderhaug)
ANPR-utstyret har blitt mindre de siste årene. Her er den nye enheten ved siden av kofferten som rommer den gamle. (Foto: Erik Inderhaug)
Politiet kan også holde oversikten via nettbrett, og er ikke avhengige av å være i nærheten av bilen. (Foto: Erik Inderhaug)
Alarmen går på et nummerskilt på en bil som er aktuell i forbindelse med grove tyverier. Bilens registreringsnummer er lagt inn manuelt på Romerike, og kommer derfor opp som «Manual Alarm». (Foto: Erik Inderhaug)
Den nye ANPR-enheten monteres på baksiden av bilens baksete. (Foto: Erik Inderhaug)

Dette kameraet gjør politiet fem ganger så effektive

Patruljer som bruker automatisk nummerplategjenkjenning (ANPR) pågriper fem ganger så mange kriminelle som ordinære patruljer.

Det er en helt vanlig torsdag for Utrykningspolitiet (UP). Patruljene i de ni UP-distriktene er ute blant folk, på landeveien, i tettsteder og i byer. Sivile kjøretøyer glir inn i trafikkbildet. Holder utkikk. Ingen andre legger merke til jobben som gjøres.

Grisekjørerne, de som helt åpenlyst bryter reglene og er til fare for andre trafikanter, er det lett for UP-patruljene å oppdage. Etterlyste kjøretøy, stjålne kjennemerker og ruspåvirkede sjåfører, er det verre med. Uten å vite hvem hverandre er, passerer de kriminelle og politiet hverandre. Slik kunne det endt. Men så piper det fra dashbordet til den sivile politibilen.

Lyden som alarmerer politifolkene, kommer fra ANPR-systemet – den automatiske nummerplategjenkjenningen som på brøkdelen av et sekund registrer nummerskiltet på motgående biler, og sjekker det opp mot politiets registre.

Denne torsdagen, over hele landet, blir 14.637 nummerskilter automatisk sjekket. Som et resultat av dette, stopper UP 17 etterlyste kjøretøyer, fanger opp 28 stjålne eller tapte kjennemerker, tar ni personer for kjøring uten gyldig førerkort, og pågriper åtte ruspåvirkede personer.

Dette er en ekte suksesshistorie.

Alarm på én av 112 biler

Vi møtes ved en bensinstasjon langs E18 i Vestfold. Politioverbetjent Espen Andreassen åpner bakluken på en sivil UP-bil for å vise fram siste generasjon ANPR-server. En liten boks, skrudd fast bak baksetet i bilen, sørger for at bildene fra kameraer i frontruta og sidevinduet ender opp som en liste med registreringsnumre på en trykkskjerm på dashbordet.

Utstyret har blitt betydelig nettere og hendigere siden Politiforum skrev om ANPR for to år siden.

– Før kom ANPR med trommel og ledning, nå er systemet langt mer kompakt. Vi bruker fortsatt det gamle systemet i enkelte sitausjoner. Systemet ble oppfattet som litt tungvint på grunn av boksene og ledningen. Bruken har økt radikalt nå som det har blitt enklere, forteller Andreassen.

Oppdatert programvare muliggjør også en langt mer effektiv kontroll.

– Det er for eksempel mulig å kontrollere alle filene på E18 samtidig. Vi kan kontrollere flere tusen kjøretøyer i løpet av ett sett, sier politioverbetjenten.

Effektiviteten i utstyret er det som trekkes fram som den største fordelen. I skrivende stund har UPs ANPR-enheter kontrollert godt over 1,3 millioner biler i 2014 – og nærmere to millioner biler fra 1. januar 2013. Hvert registreringsnummer har blitt kontrollert opp mot en database med over 230.000 bilnumre som er registrert i politiets systemer.

– Erfaringen vår er at vi får utslag på omtrent én av 112 biler. ANPR plukker for eksempel opp notoriske ruskjørere gjennom registreringsnummeret på bilen. Men dette er ikke et bevisinstrument, og det er vi veldig bevisste på at folk skal forstå. Når alarmen går, skal vi foreta en vurdering. Det er ikke alle registreringer som er saker. ANPR er ment som en teknologistøtte for å jobbe målrettet og kunnskapsbasert. Sammen med politiblikket og ren faktakunnskap gir ANPR de beste resultatene, understreker Andreassen.

Tall fra britisk politi - som kan overføres til Norge - taler for seg selv: Patruljer med ANPR installert, pågriper i snitt fem ganger så mange kriminelle som patruljer uten ANPR. Og ANPR-patruljene har i snitt tre ganger så mange saker i retten som de som ikke har systemet i bilen.

– Patruljene som bruker ANPR, sier at de opplever å ta flere enn før. Det er mange kjøretøyer som bilene uten ANPR ofte ville latt passere, fordi de ikke aner at det kan være interessant for politiet. Kriminelle som bruker veien og folk som er en fare i trafikken blir plukket ut mye mer effektivt og målrettet med ANPR. Fra neste år skal vi også begynne med ordentlig registrering av saker. Da får vi nøyaktige norske tall, sier politioverbetjenten.

SE VIDEO: HER TAR ANPR-PATRULJEN STORSMUGLEREN

Har pågrepet 21

På Romerike er politiførstebetjent Espen Sandvold og politibetjent Iver Fjæstad ute på patrulje. Vi møter dem foran politihuset i Lillestrøm – det vil si, Fjæstad er ikke der akkurat nå. Han er inne på stasjonen med en ruspåvirket sjåfør, tatt ved hjelp av bilens ANPR-kamera kort tid i forveien.

– Vi var ute og kjørte, og fikk alarm på en bil om at eieren tidligere var pågrepet for kjøring i ruspåvirket tilstand. Vi snudde, kjørte rolig etter bilen, og stoppet ham. Da begynte jobben vår. Oppførselen hans tydet på at han var påvirket også nå, sier Sandvold.

Dermed ble sjåføren en del av statistikken. Siden patruljen fikk installert ANPR i bilen 1. april i år, har de pågrepet 21 personer kun ved hjelp av ANPR.

– Det vil si situasjoner hvor inngangen er en alarm i systemet. Vi har tatt flere ruskjørere og mobile vinningskriminelle, og stoppet mange personer uten gyldig førerkort. Vi jobber også tett med UPs egen hundeekvipasje på Gjøvik. Samlet blir dette en veldig effektiv og målrettet tjeneste, fortsetter Sandvold.

Begge understreker viktigheten av å se ANPR som et hjelpemiddel, og at systemet ikke må brukes ukritisk.

– Alarmen gjør oss oppmerksom på noe vi kan se nærmere på, men det er fortsatt gjeldende lover og regler som ligger til grunn for hva vi foretar oss. Lokalkunnskapen er også viktig, at vi kjenner distriktet og vet hvor vi finner kjeltringene, sier Fjæstad.

Politiforum får være med på en liten runde rundt Lillestrøm. Vi sveiper først innom en parkeringplass for å sjekke bilene som står der. Etter tjue meter får patruljen utslag på en parkert bil. Den er registrert som aktuell i en grovt tyveri-sak. Bilen er tom. Vi kjører videre.

– Nå vet vi at den står her. Det er informasjon vi kan få nytte av senere, sier Fjæstad.

Han illlustrer effektiviteten i systemet ved å fortelle hvordan de jobbet under terrortrusselen i sommer.

– Vi skannet alle bilene på Gardermoen på under en time.

Gammel teknologi

På ANPR-feltet er norsk politi likevel en sinke i internasjonal sammenheng. Teknologien ble oppfunnet i 1976, og har blitt justert og tilpasset gjennom 35 års bruk i politiet – og andre etaters – tjeneste. Det var britisk politi som i sin tid både oppfant og tok i bruk systemet.

Første gang ANPR ble tatt i bruk i polititjeneste, var i 1979, mens den første pågripelsen først kom i 1981. Da ble en biltyv stoppet ved hjelp av ANPR.

I dag kontrollerer britisk politi rundt 13milliarderbiler årlig, gjennom bruk av både mobile og fastmonterte ANPR-enheter over hele landet.

– Politiet i England jobber annerledes med ANPR enn det vi gjør, understreker Andreassen.

– Vi bruker ikke kapasiteten i ANPR fullt ut. I systemet ligger for eksempel muligheten til å «geotagge» registreringer, slik at vi kan vite både hvor og når vi møtte konkrete biler. Det bruker vi ikke i dag. I en normalsituasjon hos oss, slettes også all data om hvilke biler vi har kontrollert, etter en viss tid. Vi bruker kun en liten del av systemet, fordi vi ikke har tillatelser fra Datatilsynet, fortsetter han.

Likevel, også norsk politis bruk av ANPR er under utvikling. Gjennom samarbeid med Politiets IT-tjenester (PIT), er det nå lagt inn automatiske, daglige uttrekk av informasjon fra relevante politisystemer, inn i ANPR-systemet. På denne måten er patruljene sikret oppdatert data – hver dag.

– Det er viktig at dataen vi får inn i systemet er god, og vi har bedre rutiner for det nå. Tidligere var det for eksempel en stor feilprosent som kom av at folk fikk tilbake samme bilskilt som det som var stjålet, sier Andreassen.

Den irriterende feilen som oppsto da merkenavnet «Gaupen» ble registrert med alarm i systemet, er også fjernet.

– Hver gang vi kjørte forbi en bilhenger av dette merket, gikk alarmen...

Andreassen smiler over systemets barnesykdommer. Neste skritt er en løsning hvor operasjonssentralen og desken på Kripos kan legge inn data direkte i ANPR-systemet, slik at patruljene raskt er oppdatert på eventuelle etterlyste biler.

– Patruljene har vært rundt på operasjonssentralene og fortalt om mulighetene som ligger i systemet, dersom det for eksempel er et kjøretøy knyttet til en konkret hendelse vi ønsker å stoppe. I dag kan vi legge inn hele eller deler av registreringsnumre lokalt. Målet er at dette skal være et sugerør inn i alle systemer. Det er ikke helt fullautomatisk enda.

– Vi må tenke selv også

UP-patruljen på Romerike legger gjerne inn egne bilnumre når det trengs. Både fra eget politidistrikt og fra spesialenhetene. Som under grunnlovsjubileet på Eidsvoll, da patruljen bisto politidistriktet under jubileumsarrangementet.

Den gangen kom det ingen alarm. Det får derimot patruljen når Politiforum er med ut. Vi stopper opp i en busslomme på en trafikkert vei i Lillestrøm.

– Vi stiller oss opp på steder hvor vi vet det er mange mobile vinningskriminelle som kjører forbi. Innfartsårer til Oslo, hvor det kommer biler fra Sverige. På knutepunkter hvor vi vet det kan være aktuelt, forklarer Fjæstad.

Det piper en gang. To ganger. Patruljen velger å ikke reagere før tredje alarm, på en bil hvor sjåføren nylig har blitt tatt for å kjøre uten gyldig førerkort. Vi legger oss rolig på hjul i den sivile bilen.

– Sjåføren vet ikke at vi følger etter. Det er trygt for oss og publikum, og for den kriminelle. Kanskje ikke i så stor grad når det er snakk om å kjøre uten gyldig førerkort, men når det for eksempel er snakk om stjålne biler, kan det være viktig, sier Sandvold.

Bilen vi følger, svinger inn på et industriområde. Først på det siste strekket, gir patruljen seg til kjenne som politi. Lys og sirener får bilen til å stoppe. Fjæstad går rolig ut, bort til bilen og tar en prat med sjåføren.

Det viser seg å være falsk alarm. Sjåføren er en annen enn den bilen står registrert på.

– Et godt eksempel på at ANPR er et hjelpemiddel til ordinært politiarbeid. Vi må tenke selv også, sier Fjæstad.

– På den måten opplever vi at vi blir mer skjerpet og årvåkne med ANPR. At vi når som helst kan få en alarm gir en mer spennende og inspirerende hverdag, supplerer Sandvold.

– Alle bør ha ANPR

Denne hverdagen er det per i dag kun UP-distriktene, to patruljer i Oslo politidistrikt og en patrulje ved Egersund politistasjon som har tilgang til. I dag eier UP totalt 37 ANPR-enheter – en solid utvidelse etter at UP i 2010 påbegynte et pilotprosjekt med ANPR i fem politidistrikter.

Pilotprosjektet utløp formelt i desember 2013, men de innkjøpte enhetene er fortsatt i bruk. Hva som skjer videre, er imidlertid usikkert, men hos UP er det ingen tvil:

– Vi vil at andre skal ha dette. Da må vi ha et nasjonalt prosjekt, mener Andreassen.

Han mener det er naturlig at UP på sikt gir fra seg stafettpinnen, og at ANPR etter hvert bør driftes fra sentralt hold.

– Vi vil gjerne bidra med vår kunnskap for at resten av politiet skal få tilgang til ANPR, fordi vi mener dette er et gode som alle bør ha. Vi vet hva som virker og ikke virker, og har en stor kontaktflate ut i Europa mot folk som kan mye om dette. Dette har blitt spilt inn til Merverdiprogrammet og Endringsprogrammet.

Prisen for utstyret, cirka 70.000 kroner for enhet, kamera og skjerm, er en liten pris å betale for et verktøy som bidrar sterkt til kriminalitetsbekjempelsen i landet.

– Å ha dette i en politibil er en liten kostnad, når effekten er så stor. Enkelte UP-patruljer har ved hjelp av ANPR tatt ATK-gjengangere som skylder samfunnet flere titalls tusen kroner. Vi fjerner rusede sjåfører som utgjør en alvorlig risiko for andre i trafikken, vi tar personer som kjører uten førerkort og vi plukker ut kriminelle som transporterer narkotika eller tyvgods. Da blir regnestykket enkelt, mener Andreassen.

Og ryktet går: Han merker at interessen fra politidistriktene for denne teknologien, øker.

– Vi får et par henvendelser i uka fra de som vil ha ANPR. I bunn og grunn handler jo dette om å jobbe kunnskapsbasert, å knytte sammen det politiet allerede vet gjennom å jobbe mer effektivt, mener Andreassen.

Patruljen på Romerike sier seg enig.

– Vi selger oss tungt inn mot politidistriktet. Vi er en ressurs, understreker Sandvold, og fortsetter:

– Omtrent daglig får vi kommentarer fra andre politifolk om at «dette skulle vi også hatt». Jeg synes ihvertfall det er veldig gunstig at sivile politibiler har ANPR. Det er supereffektivt. Det er mange biler vi helt sikkert ikke ville sett to ganger på uten alarmen fra ANPR-enheten.

– Hvordan ville det vært å gå tilbake til en hverdag uten ANPR i dag?

– Hehe. Det ville jo vært en liten nedtur. Ingen tvil om det.

Til toppen