– Når politikere trues til taushet, er dette et demokratisk problem

I rapporten «Hat og trusler mot folkevalgte» fra mars 2019, går det fram at over 4 av 10 lokalpolitikere har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Over en tredjedel av disse har igjen endret adferd eller satt inn tiltak som følge av det de har blitt utsatt for.

Også i politiets trusselvurdering for 2021 blir hatefulle og andre straffbare ytringer i det offentlige rom trukket fram som en trussel mot offentlig ro, orden og trygghet i samfunnet.

– Politiet har registrert et økende antall trusler mot lokalpolitikere og ungdomspolitikere de siste årene, noe som er en del av politiets trusselvurdering. Undersøkelsen fra KS viser at dette også får følge for det politiske virket til mange av dem. Da blir det et demokratisk problem, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

– Et demokratisk problem

Politiforum møter henne under Arendalsuka, i etterkant av debatten «Når barrikadene brytes – vold som virkemiddel i det offentlige ordskiftet», hvor Bjørnland var en av paneldeltakerne. Under debatten beskrev politidirektøren sin bekymring for utviklingen:

– Lokaldemokratiet med sine kommunestyrer og lokallag er de politiske verkstedene som både sørger for et velfungerende lokaldemokrati, men som også utvikler dem som der framme blir stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer. Når dette forvitrer, når politikere trues til taushet og lar være å ta på seg et politisk verv, så er dette et demokratisk problem. Dette er noe vi ser på som en potensiell trussel mot demokratiet. Politiet har et ansvar for å forebygge vold og trusler mot lokalpolitikere, og det tenker jeg er et usedvanlig viktig oppdrag som vi har gjort en innsats for å forbedre, sa Bjørnland.

Overfor Politiforum utdyper hun:

– Politiets innsats bør reflektere vår trusselvurdering. Med det utgangspunktet ble det besluttet å sende ut nasjonale retningslinjer i forkant av valgkampen, med tanke på trusler og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere og ungdomspolitikere. Dette handler ikke bare om at disse hendelsene skal anmeldes, men at politiet tilbyr lokalpolitikerne egne politikontakter, som kan bidra med sikkerhetsråd og i tillegg dele informasjon om trusselbildet sier politidirektøren.

I utgangspunktet er det én polititjenesteperson per kommune som er satt til å være kontaktperson.

– Vi opplever at dette har blitt tatt godt imot. Mange er takknemlige for å ha fått en kontaktperson de kan henvende seg til for å få sikkerhetsråd, sier Bjørnland, og legger til:

– Så er det viktig å understreke at dette ikke bare er et politiansvar. Det handler også om at de enkelte kommunestyrene har et godt beredskapsplanverk og driver systematisk HMS-arbeid. Politiet er ikke nødvendigvis hovedaktøren her.

En balansegang

Politidirektøren sier politiets forebyggende ansvar her, ikke må forveksles med PSTs ansvar for å forebygge vold og trusler mot stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer. Hun peker videre på at både trusselvurderingen og de konkrete sikkerhetsrådene til lokalpolitikerne er basert på etterretning fra politidistriktene.

– Dette kommer som en konsekvens av politireformen, hvor politiet har fått dedikerte innhentere ute i politidistriktene. Det gir en mer kunnskapsbasert og systematisk tilnærming. Disse lokale trusselvurderingene kan vi da dele med lokalpolitikerne. Gjennom å dele informasjon om trusselbildet kan politiet bidra til at lokale folkevalgte og ungdomspolitikere får et mer presist bilde om hva de står overfor. Ofte kan truende og hatefulle ytringer forårsake betydelig bekymring hos enkelte. Ikke sjelden erfarer politiet at personer som ytrer seg truende hverken har kapasitet eller intensjon om faktisk å utøve vold – da kan en slik vurdering fra oss bidra til at folkevalgte senker skuldrene, sier Bjørnland.

Politidirektøren understreker at politiets rolle er forebyggende, og at dette ikke handler om å sensurere meningsytringer – men at eventuelle ytringer som rammes av straffeloven vil bli fulgt opp.

– Vi skal ikke oppsøke de som har ytret seg ekkelt og si at «nå må du dempe deg», slår hun fast.

– Det er en balansegang her?

– Ja, det er det. Å forhåndssensurere ytringer er i strid med grunnloven og således noe politiet absolutt ikke skal gjøre, men vi kan gi råd til de som rammes av ytringene. Vi kan fortelle dem at en ytring for eksempel neppe er straffbar eller farlig. Slik kan vi bidra til trygghet, svarer politidirektøren.

Lokale initiativer

De nasjonale retningslinjene har også avstedkommet lokale initiativer ute i politidistriktene. I Sør-Vest politidistrikt igangsatte politiet i mai «Operasjon Nettroll», som driftes av Nettpatruljen i distriktet.

– Gjennom Operasjon Nettroll har politiet basert på samarbeid og samtykke fra enkelte lokalpolitikere fått tilgang til deres sosiale medier for å monitorere eller «patruljere» der, forteller Bjørnland.

I en pressemelding understreket Sør-Vest politidistrikt at formålet er «å forebygge, avdekke og etterforske straffbare handlinger, som har skjedd i kommentarfelt på innlegg til lokalpolitikeres sosiale medier».

– Vi håper det kan bidra til å ivareta politikeres engasjement i den offentlige debatten, sa politiførstebetjent Roald André Møskeland i Nettpatruljen i pressemeldingen.

På Arendalsuka var politiets tilstedeværelse både omfattende og synlig. I ukene fram mot valgdagen vil også politiet gjøre sitt for at valgkampen og politiske arrangementer blir gjennomført på en trygg måte.

– Vi skal sette inn nødvendige trygghetstiltak rundt valgarrangementer, sikre forebyggende oppfølging blant annet gjennom sikkerhetsråd, og straffeforfølge der det vi står overfor lovbrudd, sier Bjørnland.

– Er det et større fokus på tryggingstiltak rundt politiske arrangementer i årets valgkamp enn tidligere valgkamper?

– Dette er et lokalt ansvar basert på både trusselvurderinger fra PST, men også lokale trusselvurderinger. Om tiltakene er mer omfattende enn tidligere, kan jeg ikke svare på konkret – den kartleggingen har ikke POD gjort. Men jeg vil tro at den er enda mer etterretningsbasert, og derigjennom forhåpentligvis enda mer treffsikker enn tidligere, svarer politidirektøren.