Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, og assisterende politidirektør Håkon Skulstad i debatt ledet av Trude Teige. Her lovet Skulstad å omdisponere 83 millioner kroner til etterforskningsløftet.
Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, og assisterende politidirektør Håkon Skulstad i debatt ledet av Trude Teige. Her lovet Skulstad å omdisponere 83 millioner kroner til etterforskningsløftet.

Arendalsuka:

Lover 83 millioner ekstra til etterforskningsløftet

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad lover 83 ekstra millioner til etterforskningsområdet. Hvor pengene skal tas fra er derimot ikke bestemt.

Publisert Sist oppdatert

«Hvordan vil valget til høsten påvirke fremtidens politi? Har Politidirektoratet fått for stort politisk handlingsrom? Og hva må til for å bedre trygghet og rettssikkerhet for innbyggerne i Norge, og et anstendig arbeidsliv for de ansatte i politiet?»

Disse spørsmålene var utgangspunktet for debatten «Fremtidens politi» under Arendalsuka. Debatten ble arrangert av Politiets Fellesforbund.

Her kom assisterende politidirektør Håkon Skulstad med en lovnad om at de omdisponerer 83 millioner kroner til et etterforskningsløft. Disse vil komme i tillegg til de 83 millioner kronene som ble bevilget av regjeringen og Stortinget for å styrke etterforskningsfaget, i 2019.

- Vi ser at vi har kommet godt i gang med å levere på dette, men vi har erfart at selv om 83 millioner kroner er veldig bra, er det ikke nok. Vi skal derfor omdisponere ytterligere 83 millioner til spesielle grupper, og spesielle nøkkelfunksjoner innenfor etterforskning, sier Skulstad.

- Vi lover at vi skal bruke 83 millioner for å omdisponere, for å styrke lønnsbetingelsene for å rekruttere og beholde etterforskere. Vi skal komme i gang og bruke disse midlene. Skal vi si at vi kommer i gang 1. november, spør Skulstad, og ser bort på Bolstad.

- Jeg blir litt satt ut. Gitt at rammen er at vi skal styrke etterforskere i det hele, både i særorgan og i politidistriktene, er dette selvfølgelig noe vi er for. 83 millioner er mye penger, sier Bolstad.

Omdisponerer innenfor budsjettet

I etterkant av debatten presiserer Håkon Skulstad overfor Politiforum at det ikke er bestemt hvordan pengene skal fordeles.

Håkon Skulstad, assisterende politidirektør.
Håkon Skulstad, assisterende politidirektør.

- Det skal vi invitere alle arbeidstakerorganisasjonene til å diskutere. Vi har lagt budsjettet, men vi sier at vi vil omdisponere for å styrke etterforskningsfeltet. Vi vil diskutere hvordan disse midlene skal disponeres, for å styrke kritiske funksjoner innenfor etterforskningsområdet, sier Skulstad.

Men han legger til at etterforskningsledere er en gruppe med kritisk kompetanse, og hvor det er stor gjennomtrekk.

- Et annet formål er å styrke andre kritiske etterforskningsfunksjoner. Hvilke det er skal diskuteres, sier han.

- Hvor skal disse 83 millionene tas fra?

- Politiet har en ramme på omkring 18 milliarder, og vi gjør omdisponeringer innenfor denne. Vi sier at nå skal etterforskningsområdet prioriteres, og det skal ikke tas fra de geografiske driftsenhetene. Vi tar ikke penger fra dem. Politiet har alltid en rekke utviklingsaktiviteter, og fortsetter fortløpende prioriteringer av hvilke aktiviteter som skal prioriteres, sier Skulstad.

- Skal dette etterforskningsløftet gjelde både særorganer og politidistriktene?

- Det blir en del av drøftingene, sier Skulstad.

- Fellesenhetene er ikke ute og kjører

Under debatten på Arendalsuka diskuterte også Lene Vågslid, leder av justiskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og justisminister Monica Mæland, om politiet har kommet tettere på befolkningen eller ikke.

Vågslid påpekte at det i dag er færre ansatte ved blant annet Notodden politistasjon, enn det var før reformen.

Justisminister Monica Mæland er derimot uenig i at dette eksempelet kan brukes for å si noe om nærheten politiet har til befolkningen.

- Tryggheten til politiet øker og tilliten til politiet øker. Du kan ikke telle antall ansatte på et kontor på Notodden. Du må også telle alle i fellesenhetene, sier Mæland, og forklarer at det er et stort apparat innad i politiet som samarbeider med hverandre.

- Jeg synes det er rart at du som justisminister ikke har mer forståelse for hvordan folk opplever det, når det kan ta flere timer før politiet kommer. Det er ikke sånn at fellesenhetene er ute og kjører, sier Vågslid.

Lene Vågslid, leder av justiskomiteen og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, og justisminister Monica Mæland er uenige om hvor nært politiet er på befolkningen.
Lene Vågslid, leder av justiskomiteen og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, og justisminister Monica Mæland er uenige om hvor nært politiet er på befolkningen.

- Politireformen er ikke finansiert godt nok. Resultatet vi ser er ganske dårlig lokalt, mens man er gode organisatorisk, sier hun.

Mæland svarer at hun derimot mener det ville vært helt feil å begynne med de geografiske driftsenhetene, og deretter jobbe seg videre. Hun mener det er riktig å begynne i den andre enden.

- Jeg mener vi har begynt i riktig ende. Det har aldri vært bevilget mer penger, eller gjort flere ansettelser. Vi må være opptatt av innholdet i det som gjøres. Skal man gjøre om hele strukturen i politiet går vi i feil retning. Vi må ikke skru klokka tilbake, sier Mæland.

- Vi må hele tiden jobbe og utvikle et regelsett som gjør at politiet har hjemler til å gjøre jobben sin, i en verden hvor flere ting skjer på internett, sier justisministeren.

Vågslid forklarer at Arbeiderpartiet ikke mener at det var feil med en politireform, men at hun mener man må styrke de gjenværende politikontorene, og opprette lokale nærsentere hvor folk kan komme direkte i kontakt med politiet.

- Vi vil gjennomføre det som folk er lovet. Vi går til valg på å styrke det nære politiet, gjennomføre etterforskningsløftet og ta tak i påtalekrisen, sier Vågslid.

LES OGSÅ: - Det går ikke an å komme utenom at det var et sterkt behov for en politireform