Tenk deg at du blir anholdt på arbeidsplassen og eksponert overfor kolleger på en måte som gjør det klart for dem hva som skjer, og er utsatt for månedslang etterforskning før saken henlegges. Tenk deg at du bor på et mindre sted, er en kjent skikkelse, og blir anmeldt for et svært stigmatiserende og alvorlig forhold, som fører til at praten går og du mister lysten til – og dermed evnen til – å utføre jobben din.

Som ansatt i politiet opplever mange det å bli etterforsket som svært belastende. Spørsmålet er om denne belastningen blir kompensert dersom saken blir henlagt? Svaret på det er nei.

Skal du få oppreisning etter straffeprosessloven § 447 må du ha vært siktet. Har du kun hatt status som mistenkt, er det ikke grunnlag for å gi deg oppreisning. Som mistenkt kan du likevel ha krav på erstatning (straffeprosessloven § 448), men det skal svært mye til.

Med andre ord vil ikke den generelle belastningen du som tjenesteperson blir påført gi deg oppreisning fra staten.

Hva skal til?

Ifølge straffeprosessloven § 447 første ledd har du som siktet ved henleggelse (eller frifinnelse) rett til oppreisning for krenkelse eller annen skade av ikkeøkonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling. Etter annet ledd kan du også få oppreisning, dersom det fremstår som «rimelig».

I vurderingen av om det er rimelig at du får oppreisning, viser praksis at det særlig er ved inngripende tvangsmidler og etterforskningsskritt at det blir tilkjent oppreisning.

Høyesterett (Rt-2012-1615) har lagt til grunn at spørsmålet er om siktede har vært utsatt for et inngrep av en viss betydning, som har medført påkjenninger som gjør det rimelig at vedkommende tilkjennes oppreisning. Avgjørelsen må skje etter en helhetlig vurdering av hvilken belastning strafforfølgningen har vært for deg.

Forvaltningspraksis viser at dersom det blir ransaket hjemme hos deg av dine egne kolleger, og familien din blir berørt, så får du 10.000 kroner i oppreisning.

At du har blitt etterforsket for alvorlige straffbare handlinger gir ikke automatisk krav på oppreisning, men kan vektlegges dersom andre forhold er til stede. Statens sivilrettsforvaltning innrømmet oppreisning på 30.000 kroner i en sak. Vedkommende hadde da vært under etterforskning i underkant av tre år for grov korrupsjon og grov utroskap. Siktelsene hadde en strafferamme på henholdsvis ti år og seks år. Det ble gjennomført flere avhør, det ble ransaket og tatt beslag, og vedkommende fikk sin økonomi undersøkt.

Er ordningen riktig?

Som politiansatt oppleves det å selv bli etterforsket som stigmatiserende, og går fort ut over både nattesøvn, matlyst og jobbutførelse. Ingen av disse belastningene gir deg imidlertid krav på oppreisning, uansett hvor tøft du selv må oppleve det.

Ofte opplever jeg at det ikke nødvendigvis er størrelsen på erstatningen dette handler om, men at staten erkjenner belastningen du har vært utsatt for. Spørsmålet er derfor om det er riktig at det skal være slik, eller om man bør jobbe for å få slike belastninger kompensert?

Min anbefaling er å få løftet denne problemstillingen. På den måten slipper de det gjelder å kjempe denne kampen alene.

LES OGSÅ: Utrykningskjøring er statens oppdrag, men ditt personlige ansvar