En stor og viktig del av politiets arbeid skjer i trafikken. Lovgiver har derfor gitt politiet muligheten til å fravike vegtrafikkloven. En ellers straffbar handling blir lovlig. Du kan for eksempel kjøre på rødt lys, bryte fartsgrensen eller unnlate å overholde vikeplikten, og du kan kjøre på gatetun.

Hjemmelen for å fravike vegtrafikkloven står skrevet i forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) § 2 nr. 4 a) og b). Du kan fravike alle bestemmelsene i vegtrafikkloven §§ 4-9. Før du fraviker disse reglene må du foreta en vurdering av om det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. I tillegg må du foreta en interesseavveining mellom årsaken til at du skal fravike trafikkreglene og den risikoen du utsetter både patruljen og andre berørte for.

Vær spesielt oppmerksom på særbestemmelsen ved kjøring mot rødt lys. Da skal du kjøre med en hastighet så lav at du straks skal kunne stanse for alle trafikanter.

Men du har ikke fått muligheten til å fravike vegtrafikkloven § 3. Den generelleP aktsomhetsnormen gjelder alltid.

Hvor går grensen?

Hvor går terskelen etter vegtrafikkloven § 3 når du kjører utrykning? Ifølge denne bestemmelsen skal man opptre hensynsfullt, være aktpågivende og varsom. Litt upresist sagt, plikter du å få med deg absolutt alt som er påregnelig. Gjør du ikke det, og det oppstår et uhell, rammes du av vegtrafikkloven § 3. Ut fra dette er det greit å ha som huskeregel at det eneste du som fører av utrykningskjøring ikke har ansvaret for er den upåregnelige hendelse.

Siden vegtrafikkloven § 3 rammer også den uaktsomme handling skal det ofte lite til for å være i brudd med bestemmelsen. Høyesterett har i HR-2010- 01723-A (30) sagt følgende om denne vurderingen:

«Vegtrafikklova § 31 fyrste ledd fyrste punktum slår fast at den som forsettleg eller aktlaust bryt vegtrafikklova, kan straffast. Samstundes inneheld grunnregelen i vegtrafikklova § 3 fyrste ledd eit krav til aktsam framferd i trafikken, jf. «ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom». Aktløysevurderinga etter § 31 fyrste ledd fyrste punktum vil difor likne noko på vurderinga av om det ligg føre eit brot på § 3 fyrste ledd.»

Helt tilbake i Rt-1994- 1478 fastslo Høyesterett at vegtrafikkloven § 3 retter seg mot atferd som «kan» føre til at det oppstår fare eller medføre skade. I vurderingen gir Høyesterett deg som fører av utrykningskjøretøyet ansvaret for å vurdere fare- og skadepotensialet i forhold til viktigheten av oppdraget du er ute på.

Skal du stanse en potensiell drapsmann vil risikoen for materielle skader i lav fart lettere aksepteres som lovlig, men kjører du en tung «maje» med risiko for alvorlig personskade for å stanse en som har forstyrret den offentlige ro og orden en sen nattetime, kan situasjonen stille seg annerledes.

Blålys eller sirene

I mange tilfeller må dere av taktiske årsaker vurdere å ikke markere utrykningen med lyd- eller lyssignal. Det skjerper graden av aktsomhet ytterligere. I Politidirektoratets instruks av 1. mai 2009, pkt. 4.1. pekes det på at det må foreligge «strengt tjenestlige hensyn». Terskelen er med andre ord høy for å kjøre utrykning uten bruk av blålys eller sirene.

Ingen eksempler nevnt, så ingen eksempler fra det virkelige liv glemt, men når dere kjører utrykning med eller uten blålys, tenk gjennom om det er verdt å ta risikoen med å fravike vegtrafikkloven for å løse et oppdrag. Det er statens oppdrag, men ditt personlige ansvar.

Ha i bakhodet at det finnes mange uoppmerksomme trafikanter rundt deg. Alt fra stressede bilister snakkende i mobiltelefon til fotgjengere med høy musikk på ørene og syklister som kommer i stor fart fra de rareste vinkler – trafikanter uten tanke om at det kan dukke opp et kjøretøy, uniformert eller sivilt, som de plutselig må forholde seg til.