En skikkelig møkkajobb
En fin lys sommernatt i 1989 hadde vi planlagt en større trafikkontroll i Vesterålen. Kontrollen ble avholdt på strekningen mellom Stokmarknes og Sortland midt på natten.
Vi var 6-7 politifolk og det var forholdsvis lite trafikk.
Vi observerte en lys, eldre Mercedes personbil som kom mot kontrollposten. Da føreren oppdaget kontrollposten stoppet bilen opp og svingte inn på en sidevei til et lagerbygg.
Undertegnede og en kvinnelig aspirant kjørte umiddelbar til stedet cirka 150 meter unna. Da vi ankom stedet så vi to menn som forlot bilen og sprang i hver sin retning. Aspiranten sprang etter den ene mannen ut på en myr og fikk kontroll på han. «Min» mann løp i motsatt retning, krysset hovedveien, og forsvant bak bygningene på et gårdsbruk. Da jeg kom inn på gårdsplassen var han sporløst forsvunnet.
Alle politifolkene deltok i letingen i området, men til ingen nytte. Etter en kort rådslagning gjorde vi et nytt søk. På baksiden av fjøset stod dørene til gjødselkjelleren åpen. Det var traktorspor inn i kjelleren og hele innkjørselen stod full av møkkavann.
Etter en nærmere undersøkelse av innkjøringen så vi ferske fotspor inn i gjødselkjelleren. Ny rådslagning. Vi bestemte oss for å undersøke inne i gjødselkjelleren. Jeg var den heldige som måtte gå inn og sjekke. En av betjentene hadde heldigvis gummistøvler i bilen som han velvillig stilte til disposisjon.
Da jeg kom inn i døråpningen så jeg et par føtter bak en stor haug med kumøkk. Skotuppen pekte nedover, så rømlingen lå altså på magen i møkkahaugen. Han ble anropt, men ga ikke lyd fra seg. Det endte med at jeg tok meg helt frem til mannen og dro ham frem etter føttene. På grunn av bråket utenfor fjøset og nede i gjødselkjelleren, begynte kyrne i fjøset å bli urolige. Det var sprinkelgulv over meg slik at jeg så kyrne gjennom fjøsgulvet.
Jeg fikk mannen på føttene og skysset han foran meg ut av gjødselkjelleren. I det jeg skulle til å forlate rommet, var det ei ku som ikke klarte å holde seg lengre. Det endte med at den slapp flere liter med piss over en ivrig lensmannsbetjent, til stor glede for tilskuerne på utsiden.
Så ble det ny rådslagning. Hvordan skulle vi frakte mannen til lege for blodprøve? Han var full av kumøkk fra topp til tå. Det løste vi på en elegant måte. Han ble plassert i sin egen bil med en lensmannsbetjent som sjåfør og kjørt til nærmeste legekontor.
Oppdraget ble løst og mannen ble etterhvert dømt for promillekjøring!
Jeg utfordrer lensmann Asbjørn Sjølie i Leknes til å fortelle en av sine historier.
