Politiet får hard dom: – Trist lesning
Ansatte i politiet og påtalemyndigheten er blant de vanskeligste fagkildene for journalister å få kontakt med.
Publisert
Sist oppdatert
Det kommer frem i «Kildeundersøkelsen 2026», omtalt av Journalisten.
Hele 35 prosent av journalistene som har svart på undersøkelsen, mener at ansatte i politi og påtale ikke tør å uttale seg kritisk om egen virksomhet.
Det er den høyeste andelen blant sektorene som er undersøkt.
– Som gammel journalist synes jeg det er skikkelig trist lesning, og som leder for kommunikasjon i direktoratet synes jeg det er alvorlig.
Det sa Hilde Skaugrud, leder for kommunikasjonsstaben i Politidirektoratet, under Åpenhetsseminaret på Pressens hus i Oslo tirsdag, skriver Journalisten.
– Finnes ikke et klart svar
På spørsmål vedrørende bakgrunnen for funnene, pekte Skaugrud på begrensningene som legges på politiansatte.
– Det handler om personvern, om taushetsplikt og om etterforskning. Det tror jeg kan være hemmende, sa Skaugrud.
Kjersti Løken Stavrum, som ledet den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen, kjenner igjen problemstillingen.
– Jeg oppfatter at ytringsfrihet i arbeidslivet har vært en problemstilling også i politiet gjennom mange år. Det er noen sektorer hvor dette kanskje er enda mer uklart enn i andre deler av arbeidslivet. Så på den ene siden er det ikke så rart, sier hun til Politiforum.
Hennes inntrykk er at norsk politi har stor respekt og forståelse for ytringsfriheten som en viktig forutsetning for demokratiet.
– Hvor langt rekker hensynene til taushetsplikt, personvern og etterforskning når ansatte ønsker å kritisere sin egen arbeidsplass?
– Det er et godt spørsmål som det ikke finnes et klart svar på. Deri ligger hele utfordringen, sier hun.
Hun peker på at dette er vurderinger mange ansatte sjelden står overfor.
– For de aller fleste vil man kanskje én gang i livet kjenne på at det er noe man har lyst til å dele, noe man mener offentligheten burde vite om. Men så blir man usikker. Naturlig nok har man ikke mye erfaring med hvor grensene går.
Ifølge Løken Stavrum fører usikkerheten til at mange lar være å uttale seg, selv om de sitter på informasjon de mener offentligheten burde kjenne til.
– En stor kostnad
Løken Stavrum mener det kan få alvorlige konsekvenser dersom det gjennomgående er mange ansatte som holder tilbake kunnskap og erfaringer som kunne bidratt til den offentlige debatten.
– Vi tenker jo at den offentlige samtalen skal opplyses, slik at vi kan ta gode beslutninger. Men hvis folk holder tilbake kunnskap og innsikt, slik at det blir skjeve beslutninger, er det en stor kostnad forbundet med det.
For å motvirke dette mener hun det er viktig å bygge en god ytringskultur, også når det ikke er betente saker på dagsordenen.
– Den bygger man både fra ledelsen, og ikke minst fra toppledelsen. For mellomledere har også ledere, og det er gjerne uklarhet om ønske om åpenhet i linjen.
Hun understreker også at kollegene spiller en viktig rolle.
– Kolleger har også mye å si. I samtaler med folk som har stått i kinkige saker, er det mange som påpeker fravær av kollegastøtte og at kollegaene skygger banen litt, sier Løken Stavrum.
