Nekter Merete å fortsette: – Livet mitt er snudd på hodet

– Jeg vil bare få lov til å gjøre jobben min. For meg er det så enkelt.

Merete Rilvaag ser bort på hundefører Asle Løkken. Han leker med hunden Fark, men selv sitter Rilvaag uten en firbeint makker for første gang siden yrkeslivet begynte.

– Jeg har rett og slett blitt nedgradert. Livet mitt er snudd på hodet, forklarer hun.

Tohundsregelen

Klodrik var Merete Rilvaags tredje tjenestehund.

Han var fremdeles frisk da Sør-Øst politidistrikt innførte den såkalte tohundsregelen i 2022: En hundefører skulle ikke lenger få føre mer enn to politihunder i løpet av karrieren.

De som allerede hadde passert grensen, fikk beholde hunden de hadde. Men når den gikk ut av tjeneste, var det slutt.

For Rilvaag betydde det at hun kunne fortsette så lenge Klodrik kunne.

Så begynte han å halte.

Fra spesialist til generalist

Å bli hundefører krever flere års erfaring og spesialisering. Gjennom årene bygger hundeførerne kompetanse som brukes både operativt og til å lære opp dem som kommer etter.

Når de rammes av tohundsregelen, forsvinner også muligheten til å fortsette denne spesialiseringen.

For Rilvaag har det betydd å gå fra hundefører til å være vanlig betjent på patrulje.

For henne dreier dette seg i utgangspunktet ikke om lønn. Samtidig får det også økonomiske konsekvenser.

– Fram til Klodrik døde var jeg spesialist og hadde muligheten til å videreutvikle meg videre innenfor fagfeltet og få høyere lønn i takt med det. Nå er jeg parkert.

– Jeg er 52 år, men har altså mistet muligheten til å videreutvikle meg innenfor mitt fagfelt. Jeg er kjørt inn i en blindgate.

Mister erfaring

Asle Løkken mener konsekvensene strekker seg langt utover den enkelte hundeføreren.

For når en erfaren hundefører må ut etter sin andre hund, er det ikke bare én hundefører mindre i distriktet. Kompetansen forsvinner også ut av hundemiljøet.

– Du mister de med erfaring som skal ta vare på de unge som skal rekrutteres. Kompetanse flyr ut, og du klarer ikke å opprettholde et godt fagmiljø, forklarer han.

Det gjelder blant annet instruktørene som skal utdanne og følge opp nye hundeførere.

Løkken mener tohundsregelen skaper et paradoks: De mest erfarne hundeførerne er samtidig blant dem som står nærmest tidspunktet hvor de må ut.

– Vi må rekruttere blant de ferskeste hundeførerne for å få instruktører. Da risikerer du at de mangler legitimitet i gruppa, og at det oppstår nye konflikter. Tohundsregelen har dermed skapt problemer som vi ikke ville hatt uten den.

– Samtidig har folk søkt seg til andre stillinger fordi de ikke vil gå og vente på at giljotinen kommer, og at de ikke får fortsette. Resultatet er at vi nå er nesten halvert.

Ifølge Løkken ble politidistriktet advart mot nettopp dette før regelen ble innført.

Likevel ble den vedtatt.

Hvorfor to hunder?

For å forstå hvorfor Sør-Øst politidistrikt bestemte at erfarne hundeførere skulle skiftes ut, må vi flere år tilbake i tid.

Da handlet konflikten ikke først og fremst om hunder.

Den handlet om mennesker.

Hundetjenesten var på den tiden organisert under Felles operative tjenester (FOT). Hundeførerne var spredt geografisk, mens ledelsen satt et annet sted.

Ifølge Løkken, som var tillitsvalgt, ble avstanden mellom leder og de operative hundeførerne etter hvert et problem.

Han forteller at én avsnittsleder hadde ansvar for over 30 ansatte, og at medarbeidersamtaler uteble i flere år.

Samtidig oppsto det gnisninger internt i hundemiljøet.

– Når ledelse ikke er til stede, er det andre sterke elementer som overtar og tar ledelse, sier Løkken.

Han sier han varslet arbeidsgiver om at situasjonen var i ferd med å utvikle seg til et arbeidsmiljøproblem.

Til slutt ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse.

For Løkken var konklusjonen et tegn på at arbeidsgiver endelig hadde fått det nødvendige grunnlaget for å rydde opp.

– Jeg tenkte: Nå er vi diagnostisert. Nå kommer behandlingen.

Men behandlingen han ventet på, mener han aldri kom.

I stedet ble hundetjenesten omorganisert.

Problemene ble flyttet

Hundeførerne ble flyttet fra FOT og inn i de geografiske driftsenhetene. Hensikten var blant annet å få ledelsen tettere på.

Løkken mener imidlertid at arbeidsmiljøproblemene som var avdekket, ikke ble løst før flyttingen.

– Nå er vi bare omorganisert, sier han.

Ifølge ham fulgte de samme problemene med inn i den nye organisasjonen.

Det skulle etter hvert få betydning for langt flere enn dem det opprinnelig var problemer rundt.

For da politidistriktet skulle finne ut hvordan fremtidens hundetjeneste skulle organiseres, var utskifting av personell blitt en del av løsningen.

Advarte mot regelen

Et fagledernettverk fikk i oppdrag å se på organiseringen av hundetjenesten. Hundeførerne ble bedt om å komme med innspill.

Løkken var blant dem som engasjerte seg. Han advarte uttrykkelig mot en ordning der hundeførere måtte ut etter to hunder.

Argumentet var blant annet at politidistriktet risikerte å miste erfarne hundeførere og instruktører, og dermed svekke fagmiljøet som skulle lære opp neste generasjon.

– I dag kan jeg med hånda på hjertet si: Hva var det jeg sa. Men det er ingen god følelse.

I februar 2022 ble hundeførerne kalt inn til et møte i Sandefjord.

Der kom beskjeden fra daværende politimester Ole B. Sæverud: Tohundsregelen skulle innføres.

Løkken mener beslutningen i realiteten ble en kollektiv løsning på problemer arbeidsgiver ikke hadde klart å håndtere individuelt.

– Det var lite skriftlig dokumentasjon om samarbeidsproblemene. Lederne hadde ikke dokumentert det som hadde skjedd, og i stedet for å ta tak i problemene der de var, ble de dyttet oppover i organisasjonen.

– Til slutt manglet man grunnlaget for å gripe inn mot enkeltpersoner, og da endte man med denne generelle regelen som rammet oss alle.

Tok kampen videre

Motstanden mot tohundsregelen stoppet ikke med møtet i Sandefjord.

For hundeførerne handler striden om mer enn hvor mange hunder én person skal få føre.

Den handler om hvor langt arbeidsgiver kan gå i å bestemme når en spesialist ikke lenger skal få være spesialist.

– Du har dannet deg et spesialløp over tid. Du har skaffet deg mye tilleggsutdanning og vært på mye kurs. Du er hundefører. Og så skal du tilbake igjen som vanlig ordensbetjent. Det innebærer å fjerne 20 år av tilværelsen din, sier Løkken.

Hundeførerne forsøkte å få tohundsregelen behandlet gjennom flere interne kanaler. Ifølge Løkken ble den blant annet tatt opp i arbeidsmiljøutvalget, samtidig som han presset på for å få regelen evaluert.

Evalueringen ga dem ytterligere ammunisjon.

–  Dette gjør folk syke

– Da kom det klart fram i rapporten at tohundsordningen var blitt et element som skapte dårlig arbeidsmiljø i hundetjenesten. Mitt spørsmål ble da: Skal du virkelig fortsette med et arbeidsmiljøtiltak som nå viser seg å være negativt for arbeidsmiljøet?

Likevel ble regelen stående.

– Da sa vi til slutt at vi ikke hadde mer å diskutere med arbeidsgiver. Vi hadde gjort et ærlig forsøk. Dette gjør folk syke, sier Løkken.

For Merete Rilvaag fikk spørsmålet etter hvert en helt konkret betydning.

Rilvaag søkte juridisk bistand gjennom Politiets Fellesforbund allerede få uker etter at tohundsregelen ble innført i 2022. På det tidspunktet var Klodrik fortsatt en ung og frisk tjenestehund.

Advokat Espen Johansen mener kjernen i saken er hvor langt arbeidsgivers styringsrett rekker.

– Det er et spørsmål om arbeidsgiver har muligheten til å sette de begrensningene som de har gjort i kraft av en instruks. Så lenge arbeidsgiver ikke har ønsket å komme oss i møte, blir det opp til domstolen å ta stilling til det spørsmålet.

Den første stevningen ble sendt mens Rilvaag fortsatt hadde Klodrik. Staten mente saken var reist for tidlig, fordi hun ennå ikke hadde mistet funksjonen som hundefører.

Spørsmålet om saken kunne prøves på det tidspunktet gikk helt til Høyesterett. Så forsvant forutsetningen for den innsigelsen.

Klodrik gikk ut av tjeneste. Rilvaag mistet hundeførerfunksjonen. Og stevningen ble sendt på nytt.

Johansen beskriver det som trist at partene ikke har klart å finne en løsning utenfor rettssalen.

– For min klient er det å stå i de menneskelige omkostningene det er med en sånn stevning, kjempebelastende. Men noen ganger må man ta den belastningen, rett og slett.

Les også: 

Politihunden bitt: – Barna var utrolig glade i ham

Saken skal behandles i retten 25. januar.

– Hvis dette er greit juridisk, og vi taper i retten, så får jeg ikke gjort noe mer med det. Men da skal jeg i hvert fall kunne se meg selv i øynene og si at jeg gjorde absolutt alt jeg kunne, sier Rilvaag.

– Alt jeg ville var å bli hundefører. Det var egentlig hele årsaken til at jeg gikk inn i politiet. Nå har jeg mistet arbeidsoppgaven jeg brenner for. 

POD: Ivaretar et saklig hensyn 

Leder for arbeidsrettsseksjonen i POD, Frode Aarum, påpeker til Politiforum at den pågående rettstvisten medfører at de kun vil uttale seg på et overordnet nivå.

– De spørsmål som Politiforum retter til Politidirektoratet vil bli behandlet i retten og vi ønsker ikke å prosedere den i media. 

– På overordnet nivå mener vi at politimesteren, i medhold av styringsretten, har anledning til å fastsette instrukser som ivaretar et saklig behov i politidistriktet. Vårt syn er at «to-hunds-regelen» i Sør-Øst politidistrikt ivaretar et slikt saklig hensyn, og ligger innenfor politimesterens styringsrett.

Sør-Øst: – Hadde en plikt til å reagere

På spørsmål fra Politiforum på hva som var den konkrete begrunnelsen for å innføre tohundsregelen i 2022, og hvorfor grensen ble satt ved to hunder, viser Sør-Øst PD til tidligere politimester Ole Sæveruds begrunnelse i saken tilbake i 2022. 

Sør-Øst politidistrikt viser til en arbeidsmiljøundersøkelse fra en ekstern samarbeidspartner som avdekket alvorlige og sammensatte utfordringer i hundetjenesten.

Distriktet har ikke ønsket å redegjøre for de konkrete funnene, fordi dokumentene er fortrolige. I et tidligere svar har politimester Ole Sæverud forklart at arbeidsgiveren mente det var nødvendig å gripe inn for å ivareta arbeidsmiljøet:

– Utfordringene var imidlertid så sammensatte og alvorlige at vi som arbeidsgiver mente vi hadde en plikt til å reagere for ikke å bryte arbeidsmiljøloven.

Distriktet svarer ikke direkte på kritikken om at tohundsregelen ble en kollektiv løsning på problemer knyttet til enkeltpersoner. Det opplyser at mulige følger for kompetanse, instruktørkapasitet og rekruttering var kjent da regelen ble innført, men at situasjonen ble vurdert som så alvorlig at tiltakene likevel var nødvendige.

Hvor mange godkjente instruktører hundetjenesten har i dag, vil distriktet ikke oppgi. Antallet hundeførere er imidlertid lavere enn i 2022, og den framtidige bemanningen vil avhenge av budsjett og prioriteringer. Eventuelle kompetanseplaner og alternative karriereløp følges opp i dialog mellom den enkelte ansatte og lederen.

Distriktet vil heller ikke kommentere konkrete funn fra evalueringen av regelen. Det sier ikke om tohundsregelen skal endres eller avvikles, men opplyser at andre tiltak for arbeidsmiljøet vurderes og følges opp løpende. Blant tiltakene er treninger sammen med andre fagmiljøer og lederoppfølging.

– Jeg har forståelse for at instruksen får store konsekvenser for de som jobber med hund, og at den kan oppleves som urettferdig, skriver distriktet. Samtidig understreker det at arbeidsgiveren har ansvar for å sikre de ansatte et godt og trygt arbeidsmiljø.