Stramt budsjett rammer sivilt ansatte i Vest

Flere enheter i Vest politidistrikt må kutte lønnskostnadene til sivile stillinger med 15 prosent.

Publisert Sist oppdatert

- Vi er i en situasjon hvor budsjettet vårt er under sterkt press, sier lokallagsleder Ørjan Hjortland i Politiets Fellesforbund (PF) Vest om politidistriktets budsjett.

– Politikernes føringer og politiets oppgaver samsvarer ikke med de gitte budsjettene og stiller dermed arbeidsgiver i en umulig situasjon, hvor eneste løsning for å komme i balanse med budsjettet nå innebærer å redusere årsverk. Noe annet handlingsrom finnes ikke, fortsetter han.

Hjortland trekker frem at politiske føringer begrenser nedtaket på jurist- og politiårsverk i politidistriktet.

Ørjan Hjortland, leder for Politiets Fellesforbund Vest.
Ørjan Hjortland, leder for Politiets Fellesforbund Vest.

– Det er dermed de sivile stillingene som risikerer å bli rammet hardest. Dette er svært bekymringsfullt, blant annet fordi de sivile oppgavene ikke forsvinner med å fjerne årsverk. Hvis vi går tilbake til politireform 2000, så var et hovedelement i den, at vi skulle ansette sivile for å frigjøre politikapasitet til polisiære oppgaver. Dette har vært positivt, og rett kompetanse på rett sted har vært en nøkkelfaktor for en effektiv politietat, fortsetter Hjortland.

Han understreker at de sivile oppgavene ikke vil forsvinne.

– Det er ikke sånn at vi kan henlegge de sivile oppgavene. De må utføres. Det vil si at en reduksjon på sivile stillinger i stor grad vil gå utover publikum, og det synes vi er svært beklagelig, sier Hjortland.

Han sier de sivilt ansatte opplever det svært belastende å gå på jobb og se at restansene bare øker, arbeidsbelastningen blir tyngre og tyngre, og at de får ikke levert den polititjenesten til publikum som de skal.

– Dette vet politikerne, og det må de faktisk ta ansvar for. Det er veldig positivt at vi er på et nivå med to politifolk per tusen innbyggere. Det handler om beredskapsevnen til norsk politi, og at vi skal kunne levere polititjenester innenfor de polisiære oppgavene. Men politiet i Norge er mangefattet, med masse ulike arbeidsoppgaver som utføres av ulikt personell og ulik kompetanse. Hvis man skryter av at man har oppnådd to per tusen, men i realiteten bare har omdisponert ansatte internt, da er det ikke noe å skryte av, avslutter han.

LES OGSÅ: Reagerer på POD-brev: - Bekrefter det vi vet skjer

– Ingen mister jobben

Leder for Stab for virksomhetsstyring i Vest politidistrikt, Katrine Stura, forteller at flere enheter har fått et nedtrekk på 15 prosent i lønnskostnader til sivile stillinger.

– Det er helt riktig at budsjettene er stramme og handlingsrommet lite. Når vi blir målt på politibemanning og antall politijurister er det kun på sivile stillinger vi har et handlingsrom, sier hun.

Stura understreker at ingen vil miste jobben eller bli sagt opp som følge av innsparingene som politidistriktene må gjøre.

Vegar Monsvoll, leder for sivilutvalget i Politiets Fellesforbund.
Vegar Monsvoll, leder for sivilutvalget i Politiets Fellesforbund.

– Vi gjør dette for å oppnå budsjettbalanse i 2021 og et slikt nedtrekk kan oppnås på andre måter enn ved nedbemanning. For eksempel kan vi holde stillinger ledige i en periode før nyansettelse eller unngå vikarer ved langtidsfravær og permisjoner, sier hun.

Leder for PFs sivilutvalg, Vegar Monsvoll, legger ikke skjul på at han er bekymret.

– Budsjettene er stramme og politimesterne presses til å se på hvor de kan spare penger. Samtidig blir de målt på antall jurist- og politistillinger, da vil innsparingene gå utover de sivile stillingene, advarer han.

Han forteller at det også i Øst politidistrikt har pågått et lignende prosjekt.

– I begynnelsen av mai vurderte Øst politidistrikt hvilke konsekvenser det ville få å gå ned på antall sivile stillinger med 5, 10, eller 15 prosent. Prosjektet ble stoppet, men vil bli vurdert igjen over budsjettdrøftingene for 2022, sier Monsvoll.

Politiforum har tidligere fortalt om spillet bak målet om to politifolk per tusen innbyggere, hvor politidistriktene på kort varsel måtte oppbemanne med flere hundre politifolk. De nye politibetjentene var et kjærkomment tilskudd til politistyrken, men flere politiledere i distriktene lurte på hvordan de skulle ha råd til stillingene.

– Mitt poeng er ikke å «skylde» på at målet om to per tusen tar ressurser vekk fra andre fagfelt og at vi skal kutte i politi- eller juriststillinger, men det er den totale ramma som skaper utfordringer, fortsetter Monsvoll.

Han sier at politiet allerede i dag sliter med å ta unna alle de sivile sakene, og at restansene bare vil øke hvis det er færre til å løse oppgavene. Samt at han ikke er sikker på om politikerne har tatt innover seg hva færre sivile stillinger vil innebære.

LES OGSÅ: Monopoliti: Spillet om to per tusen

– Redusert handlingsrom

Leder for stab for virksomhetsstyring i Øst politidistrikt, politiinspektør John Rune Lunder, sier at politidistriktet har satt i gang et effektiviseringsprogram, hvor utredning av sivile stillinger er et av områdene som er valgt.

Avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet.
Avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet.

– Etter en helhetlig vurdering og dialog med vernetjeneste og tillitsvalgte har vi valgt å utsette dette arbeidet til budsjettprosessen for 2022. Vi ønsker å legge til rette for mer ro og tid til dette arbeidet, og på den måten sikre god medvirkning og involvering fra våre ansatte, sier han.

Justisdepartementet henviser i første omgang til Politidirektoratet (POD) for kommentarer om budsjettdisponeringen i politiet. Avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet sier POD ikke kan uttale seg om den konkrete situasjonen i Vest politidistrikt. Han vedgår at politiet står foran en krevende økonomisk situasjon i tiden som kommer.

– Politiets budsjetter er økt vesentlig de siste årene. Likevel utgjør nå personellrelaterte utgifter i snitt 82 prosent av driftsutgiftene til politidistriktene. Handlingsrommet i etaten er de siste årene redusert, blant annet som følge av effekten av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, gevinstuttak som følge av reformen, og et strengt fokus på å nå måltallet for politidekning, sier han.

LES OGSÅ: Reagerer på «to per tusen»-ansettelsene i Oslo: - Dette er merkelig