I et brev til fire politidistrikt stiller Politidirektoratet spørsmål rundt nedbemanning av sivilt ansatte, for å finansiere oppbemanning av politifolk, for å nå regjeringens mål om to politifolk per tusen innbyggere.

Reagerer på POD-brev: - Bekrefter det vi vet skjer

For å nå målet om to politifolk per tusen innbyggere sendte Politidirektoratet brev med spørsmål om nyutdannede politifolk kunne utføre arbeidet til sivile årsverk som ble kuttet. To uker senere trakk de spørsmålet tilbake.

Publisert Sist oppdatert

Før sommeren ga Justisdepartemenet klar beskjed til Politidirektoratet (POD) og politidistriktene om at målet om to politifolk per tusen innbyggere skal nås i år. Flere politidistrikt har gitt uttrykk for at dette kan bli vanskelig, siden de allerede har stram økonomi. Men beskjeden fra Justisdepartementet er klar.

I juli ble det sendt et brev fra POD til fire politidistrikt, hvor POD skriver at de har besluttet å lage en konsekvensanalyse for å se på konsekvensene av å oppbemanne slik at de når regjeringens mål om to politifolk per tusen innbyggere.

I brevet setter POD opp dette som en hypotese: «Finansiering av oppbemanning av politiårsverk til måltall vil måtte gjøres ved å redusere andre personalrelaterte utgifter i distriktet».

Deretter setter de opp fire muligheter for hvordan dette kan gjøres: Enten ved å kutte sivile årsverk i den sivile rettspleien, i arrestfunksjonen, i grensekontroll, eller i administrativ straffesaksstøtte og tilrettelagte avhør. Målet er å frigjørere midler til å ansette flere politifolk.

Politidirektoratet sendte først ut ett brev datert 7. juli, og deretter en ny versjon av det samme brevet datert 22. juli. Politiforum har fått tilgang på begge versjonene.

Politidistriktene som mottok brevet fikk først beskjed om å svare på tre spørsmål knyttet til hver av de fire sivile funksjonene hvor det ble foreslått å kutte i antall ansatte.

I den første versjonen av brevet var dette et av de tre spørsmålene:

  • Hvordan vil nyutdannede PB1 (politibetjent1 red.anm) kunne erstatte og utføre arbeidet utført av de sivile årsverkene som er kuttet?

To uker senere sender POD ut en e-post hvor de skriver at det første brevet var feil versjon, og de sender et nytt brev hvor dette spørsmålet er fjernet. Det nye brevet inneholder fortsatt de andre to spørsmålene som også ble stilt.

Vegar Monsvoll, leder for Sivilutvalget i PF, reagerer på brevet.

Disse spørsmålene var:

  • Hvilken konsekvens vil publikum i ditt distrikt merke av en minimumstjeneste på sivil rettspleie/ arrestfunksjonen/ administrativ straffesaksstøtte og tilrettelagte avhør/ grensekontroll?
  • Hvor mange sivile stillinger er ansatt innen området sivil rettspleie/arrestfunksjonen/ administrativ straffesaksstøtte og tilrettelagte avhør/ grensekontroll i dag, og hva anses å være et minimumsnivå?

- Blir ikke mer politikraft ut

Vegar Monsvoll, leder av Sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, tolker brevet som at Politidirektoratet har vurdert å nedbemanne antallet sivile årsverk, og sette politiutdannede inn i disse stillingene slik at de klarer å nå målet om to politifolk per tusen innbyggere.

- Når jeg leser brevet fra POD, leser jeg det som at POD er frustrert. De får et pålegg om å ansette mange politifolk, uten å ha økonomisk dekning for det. Så prøver de å se på alle muligheter for å få det til. På en måte synes jeg litt synd på POD som får et pålegg så klart og tydelig, uten at det følger med ressurser for å gjennomføre det. Men det betyr ikke at jeg synes noe om denne tilnærmingen de kommer med, sier Monsvoll.

Han tolker brevet som at POD vurderer å ansatte politiutdannede i politikoder, men at disse skal gjøre sivile oppgaver, istedenfor tradisjonelle politioppgaver.

- Det er helt klart sånn jeg tolker det. Det kommer godt fram i beskrivelsene deres i skrivet, sier Monsvoll.

- Dette blir i så fall litt juks med to per tusen-målet. En forutsetning for dette målet er at befolkningen skal få mer politikraft ut. Men hvis en ansatt PB1 (politibetjent1, red.anm) blir satt til å jobbe med den sivile rettspleien er jo ikke det politikraft ut. Politiforum har også tidligere skrevet om politifolk som sitter og fordeler post. Politikere og befolkningen blir ført litt bak lyset hvis dette blir en realitet, sier Monsvoll.

- Hva tenker du om at det ble sendt ut en ny versjon av brevet, hvor de fjernet spørsmålet om hvorvidt nyutdannede politifolk kan utføre oppgavene til de sivile årsverkene som er kuttet?

- Slik jeg tolker det er det fordi man ikke bare kan sparke noen som sitter med arbeidsoppgavene i dag. Det kan man ikke gjøre. Men det viser også at dette har vært litt hastverksarbeid, sier Monsvoll.

LES OGSÅ: 400 «koronastillinger» til politidistriktene, men den ordinære politibemanningen synker

- Merkelig

Han legger til at det i revidert statsbudsjett blant annet er bevilget 17,5 millioner kroner til 45 midlertidige sivile stillinger hos namsmannen, for å håndtere store restanser i utleggsforretninger, og nye saker som kommer i kjølvannet av tiltak mot koronaviruset. Da synes han det er merkelig at det sendes ut et brev som går på å kutte i antallet sivilt ansatte.

- Når du først har gitt penger til sivilt ansatte, midlertidige riktignok, for å jobbe med den sivile rettspleien, blir dette rart. Disse skal jo ansettes nå. Det er gått ut utlysninger og de skal ansettes før nyttår, sier Monsvoll.

- Dette handler om ganske mange ansatte, og det kan gjøre dem usikre. Helt siden starten av politireformen har vi vært bekymret for sivile ansatte. Vi har kalt dem budsjettregulatorer. Det er nesten bare de man kan kutte på for å gjøre noe med budsjettet, på grunn av kravet om to politifolk per tusen innbyggere, og at jurister skal skjermes, sier han.

Monsvoll legger til at han håper både Politiets Fellesforbund og de andre fagforeningene blir informert av POD om hvordan de vil bruke dette.

Vil ikke la seg intervjue

Politiforum har bedt om et intervju med Politidirektoratet i forbindelse med denne artikkelen. I stedet fikk vi tilsendt et sitat på e-post. Etter ny forespørsel om telefonintervju, svarer Politidirektoratet at de ikke vil stille opp på dette.

«Vi ønsker ikke å stille til telefonintervju i denne saken. Vi har ikke mer å si enn det som står i mailen under rett og slett. Dette er som det påpekes kun intern saksbehandling», skriver kommunikasjonsrådgiver i POD i en e-post til Politiforum.

I sitatet som Politiforum fikk tilsendt på e-post skriver avdelingsdirektør Roger Bjerke i POD dette:

«Dette er en del av PODs interne saksbehandling. Regjeringen er tydelig på at målet om to politifolk per tusen innbyggere skal nås innen utgangen av 2020. Vi skal gjøre det vi kan for å imøtekomme dette kravet. Fra vår dialog med distriktene vet vi at dette er vanskelig, da de allerede har trange budsjetter å forholde seg til. POD jobber derfor med en konsekvensanalyse som blant annet skal inkludere beskrivelser av ulike utfordringer og muligheter som er forbundet med oppbemanningen. Vi har bedt distriktene om å bidra inn i dette arbeidet for å kunne danne og videreformidle et så korrekt virkelighetsbilde som mulig. Vi har fått innspill fra fire distrikt. Tilbakemeldingene og konsekvensanalysen vil presenteres for Politidirektoratets ledergruppe, for den nasjonale ledergruppen og inngå i PODs styringsdialog med departementet».

Politiforum har også stilt spørsmål om hva som er grunnen til at de fjernet spørsmålet om hvorvidt nyutdannede politifolk kan utføre oppgavene til de sivile årsverkene som er kuttet. Til dette svarer Roger Bjerke dette i en e-post, formidlet fra kommunikasjonsavdelingen:

«Det er ikke en aktuell problemstilling for POD å tilsette politiutdannede for å gjøre sivile oppgaver, derfor så vi i etterkant at dette spørsmålet heller ikke var særlig relevant og fjernet det».

LES OGSÅ: Lyser ut en rekke politistillinger for å nå målet om to per tusen

Kristin Aga, leder av Oslo politiforening, sier de frykter at mye komplementær kompetanse vil forsvinne.

- Bekrefter det vi vet skjer

Kristin Aga, leder for Oslo politiforening, reagerer også på brevet som er sendt.

- Dette brevet bekrefter det vi vet skjer, men vi har ikke sett det skriftlig før. Måltallet om to politifolk per tusen innbyggere er flott. Politisk sett skal de ha ros for det, for tanken og intensjonen er de beste, og det har vi heiet på. Men jeg synes det er verdt å undre seg over de utilsiktede konsekvensene, sier Aga.

Hun legger til at politidistriktene nå oppbemanner uten å ha råd til det, og hun stiller spørsmål om hva som vil skje på nyåret når regningen skal betales.

- Det snakkes om at vi trenger komplimentære ferdigheter i politiet fremover. Ferdigheter fra andre yrkesgrupper som utfyller politiet. Vår frykt i Oslo politiforening er at mye av denne viktige kompetansen vil forsvinne, sier hun.

- Det kan ikke være politikernes intensjon at målet om to per tusen er nådd, hvis det ender opp med at politifolk gjør oppgavene som sivilt ansatte har gjort før. Ut fra det brevet fra POD ser det ut til at man har tenkt at politifolk kan utføre sivile oppgaver, og da får du ikke mer politikraft ut, sier Aga.

Hun mener nedbemanningen av sivilt ansatte «ikke henger på greip» med tanke på målsettingene for fremtidens politi, når det gjelder globalisering, urbanisering og digitalisering, at politiet trenger komplementære ferdigheter.

- Har Politidirektoratet fått en umulig oppgave, med å oppbemanne til to politifolk per tusen i år?

- Ja, det synes jeg. Man må være tydelig både i POD og i Justisdepartementet, om at når vi sier at vi har nådd to per tusen, må vi se på hvor mange politifolk som gjør oppgavene vi ansatte 400 sivile i 2009 for å gjøre. Vi må være sikre på at vi faktisk har politikraft bak samtlige av disse to per tusen, sier hun.

- Jeg får også tilbakemeldinger fra sivilt ansatte om at arbeidspresset øker fordi de blir færre. Det er fordi det i all hovedsak er politistillinger man ansetter i nå, sier Aga.

Powered by Labrador CMS