Straffbart eller bare kritikkverdig?
Mange saker som etterforskes mot polititjenestemenn gjelder anmeldelser for overtredelse av straffeloven § 325. Det tilbakevendende vurderingstemaet er: Er forholdet så alvorlig at det fortjener å bli stemplet som grov uforstand i tjenesten, eventuelt utilbørlig opptreden mot noen, eller befinner man seg innenfor det straffrie rom som også må gjelde for polititjenestemenn?
Nedenfor vil jeg kommentere et forelegg som etter min oppfatning legger listen for lavt.
Skjellsord og mishagsytringer fra publikum
I de senere år mener jeg å ha registrert at politiet må finne seg i mer sjikane og mishagsytringer fra publikum enn det som tidligere ble akseptert av påtalemyndigheten og domstolene. Ofte må tjenestemennene bite det i seg, fordi man vet at det har liten hensikt å inngi anmeldelse for overtredelse av straffeloven § 326 for forulemping, hvis det ikke dreier seg om grove og/eller diskriminerende utsagn.
Det skal selvsagt ikke være slik at hvis det skjer en utglidning i toleransen for uakseptable slengbemerkninger fra publikum, så skal det automatisk føre til en høyere toleranse for kritikkverdige utsagn fra politiet. Det skal og bør stilles høye krav til tjenestemenns evne til selvbeherskelse.
Politiinstruksens § 5-2, tredje avsnitt:
«Under tjenesteutførelsen er det ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. Likeså er alle skjellsord forbudt».
Forelegg mot arrestforvarer
Spesialenheten for politisaker har utferdiget forelegg mot en arrestforvarer i Oslo for grov uforstand og utilbørlig opptreden. Grunnlaget var at arrestforvareren, under en av sine rutinemessige 30 minutters kontrollrunder av cellene, overfor den pågrepne (som er fra Gambia) uttalte: «You are acting like a monkeyboy».
Foranledningen var at vedkommende hadde stilt en rekke spørsmål som arrestforvareren følte at han hadde svart på så godt han kunne. Da fornærmede fortsatte å mase ble han irritert, og arrestforvareren var ubetenksom nok til å komme med utsagnet som er beskrevet ovenfor. Tjenestemannen, som ble avhørt av Spesialenheten åtte måneder senere, har gitt uttrykk for at det må ha vært ett eller annet som vedkommende sa eller gjorde som foranlediget uttalelsen.
Arrestforvareren bekrefter at han var uprofesjonell i situasjon og har i avhør beklaget sin opptreden. Han har imidlertid presisert at uttrykket ikke var rasistisk ment, men at det var en ubetenksom reaksjon på fornærmedes oppførsel. Han viser også til at han har en datter som er halvt afrikansk og at han dessuten er kjæreste med en somalisk kvinne.
Det kan neppe herske tvil om at utsagnet er kritikkverdig. Det må aksepteres at det for arrestforvarere - i likhet med polititjenestemenn - stilles særlige krav til evnen til selvbeherskelse. Men skal det hoppes rett fra det perfekte og over i det straffbare?
Føringer fra Høyesterett
Høyesterett har uttalt at selvbeherskelse må være både en "yrkesetisk plikt og en del av den faglige ferdighet som en politimann skal besitte".
For å bli dømt for grov uforstand i tjenesten har Høyesterett i flere avgjørelser gitt uttrykk for at det må foreligge «en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet». Videre har Høyesterett i en dom fra 1995, som gjaldt påstått utilbørlig opptreden, uttalt at det skal meget til før straffeloven § 325,1. ledd nr. 3 kommer til anvendelse. Det ble uttrykk slikt: «det må - for politifolk som for andre tjenestemenn - være et spillerom før man konstaterer at dårlig utførelse av arbeidet representerer enn straffbar handling».
Til slutt:
Som påpekt innledningsvis; også for polititjenestemenn og arrestforvarere må det være et straffritt rom der det er plass for forgåelser i tjenesten uten at disse blir straffebelagt.
Forelegget er ikke vedtatt. Saken vil på vårparten få en rettslig vurdering i Oslo tingrett. Jeg avslutter med et retorisk spørsmål: Ville det resultert i et forelegg dersom arrestforvareren, til en etnisk nordmann i en lignende situasjon, hadde uttalt: «Du oppfører deg som en apekatt»?
