Debatt
«Epstein-besøket: Det er merkelig at PST ikke fokuserte på faren for utpressing»
På sin pressekonferanse kunne PST ha forklart sitt arbeid med forebyggende personsikring for norske myndighetspersoner: Trusselvurderinger – risikostyring – preventive tiltak, råd og anbefalinger. Dette var forventet, men ble ikke innfridd.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
PST snakket i stedet om livvaktenes nærsikring av personen og om begrensninger, lovhjemmel og rammer, og ikke minst om hensynet til personens privatliv – balansen mellom dette og sikkerheten.
Med hensyn til risiko ble det fokusert på faren for fysisk angrep og forulempning.
Kvaliteten på nærsikringen ble fremhevet. OK, men PSTs ansvar går langt videre enn dette.
PST burde ha fokusert på sikkerhetstrusler ved den aktuelle type reise – flere dagers opphold i privatbolig: Etterretningstrussel og risiko for kompromittering.
Det ble ikke sagt noe annet enn selvfølgeligheter.
Hvilke metoder og hvilke kilder benyttes for å skape et mest mulig pålitelig trusselbilde i forhold til dette? Det ble ikke sagt noe annet enn selvfølgeligheter.
Hva sier instruksene om innhenting av informasjon fra utenlandske samarbeidende etterretnings- og sikkerhetstjenester, fra norske ambassader og andre institusjoner som er orientert om forholdene der en reise eller et arrangement skal finne sted?
Lovhjemmel er neppe noe hinder her. Og hva gjøres i praksis?
For eksempel har PST utmerket forbindelse med FBI gjennom fast liaison. Kronprinsessens reise til Palm Beach i januar 2013 burde selvsagt ha vaert tatt opp med FBI.
Hvorvidt det skjedde forventes at granskingen gir svar på. Hadde det skjedd, og hadde man fulgt de råd som da ville blitt gitt, hadde oppholdet i Epsteins villa aldri funnet sted.
Det er merkelig at PST ikke fokuserte på faren for kompromittering/utpressing. For kongelige personer kan dette være den mest aktuelle risiko, særlig på utenlandsreiser, og ganske særlig når et medlem av kongefamilien reiser alene.
Utpressingen kan bli rettet mot norske myndigheter på ulike nivåer.
Når livvaktene gis fri av hensyn til privatlivet, er faren selvsagt ekstra stor. Det kan forventes at granskingen vil vurdere dette. Men problemstillingen burde PST ha reist selv – offentlig.
Nå har man gitt inntrykk av å ha et snevert syn på sitt oppdrag og «snakke seg vekk» fra det vesentlige. Slik blir det villedende i stedet for veiledende.
