Hva ligger i en jobbgaranti – et brutalt møte med politikk?
Fremtidens politi utdannes etter samfunnets behov og PHS står for å levere god kvalitet.
Studentene bør være akademisk reflektert og samtidig fungere godt operativt, sa riksadvokat Busch på PHS’ utdanningskonferanse. Vi må ha balanse mellom teori og praksis.
Jeg er bekymret for at det nå igangsettes så mange nødvendige og samtidig kostnadskrevende prosjekter som spiser opp budsjetter, at det er grunn til å frykte for at pengene er brukt opp på andre ting enn nye stillinger til nyutdannede.
Det virker som det er mange avveier før pengene kommer ut til distriktene i form av nye stillinger. Jeg leser om politimestere som ønsker å ansette men, sier de ikke har råd. Det må gis tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til politidistriktene slik at de kan ansette.
Politiet og samfunnet sameksisterer. Politikunnskap er ferskvare og må ivaretas. Det skurrer hos meg at 720 utdannes, men bare halvparten kan forvente å få jobb de 6 første månedene etter at utdannelsen er ferdig. Det skurrer skikkelig når det finnes nyutdannede fra 2012-kullet som enda ikke får jobb.
I januar sto 136 studenter fra 2013-kullet uten jobb. Det må være et faresignal som tas på alvor. Hvorfor er det ikke en automatikk i at økt opptak på PHS betyr økte midler til ansettelse av politi? Ser ikke politikerne at utviklingen går feil vei? Alle yrkesgrupper må forvente at det finnes en risiko for ikke å få jobb. Det aksepterer vi. Men det er en politisk enighet om å nå målet om to per 1000 innen 2020, da forventer vi at løftet følges opp.
350 netto årsverk strekker ikke til hvis etterslepet fra tidligere årskull blir for store. Når jeg søker jobb, føler jeg meg som de som går på NAV. For å få jobb, må du ha jobb, og bare glem å ha hull i CV-en.
En jobbgaranti i politiet vil bety at det må finnes ledige stillinger til alle ved endt utdanning. Går man for lang tid uten jobb i politiet, blir man straks mindre attraktiv fordi man ikke har den årlige IP-godkjenningen.
