PF-leder Sigve Bolstad, riksadvokat Tor-Aksel Busch, avdelingsdirektør Knut Smedsrud i POD, Jan Bøhler (Ap) og statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) under paneldebatten på Politihøgskolens Utdanningskonferanse 2014.
PF-leder Sigve Bolstad, riksadvokat Tor-Aksel Busch, avdelingsdirektør Knut Smedsrud i POD, Jan Bøhler (Ap) og statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) under paneldebatten på Politihøgskolens Utdanningskonferanse 2014. (Foto: Erik Inderhaug)

- Politiet trenger mer spisskompetanse

Dagens treårige utdanningsløp på Politihøgskolen bør bestå, men framtidens politifolk må være mer spesialiserte enn i dag.

Det var det bred enighet om under paneldebatten på Politihøgskolen (PHS) i dag. Debatten ble avholdt som start på PHS' Utdanningskonferanse 2014, den første av sitt slag på ti år.

I panelet satt PF-leder Sigve Bolstad, riksadvokat Tor-Aksel Busch, avdelingsdirektør Knut Smedsrud i POD, Jan Bøhler (Ap) og statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp). Temaet var «Hvilken utdanning må fremtidens politi ha?».

- Det stilles stadig større krav til spesialistkompetanse, og vi trenger flere med spisskompetanse i politiet. Ti prosent av sakene vi driver med er i kategorien alvorlig, komplisert kriminalitet som krever spesialistkompetanse. Det må vi ta på alvor, sa Smedsrud, og fikk støtte av riksadvokaten:

- Politiet må definitivt bli bedre på spesialisering. De kompliserte sakene er allerede her, og vil bli ytterligere komplisert i framtiden, sa Busch.

Advarer mot A- og B-lag

I den over to timer lange debatten ble tanken om et differensiert utdanningsløp ved PHS også trukket fram. I sin innledning stilte rektor Håkon Skulstad spørsmål om hvem framtidens politi er - generalisten med spesialkompetanse, eller spesialisten med påbygging fra PHS?

Statssekretær Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet tok opp tråden i debatten:

- Jeg tror alle er enige om at grunnutdannelsen må bestå som i dag, men spørsmålet er hvordan vi skal innrette oss med tanke på spisskompetanse. Da tenker jeg for eksempel på om revisorere eller økonomer bør få en kortere innføring. Men jeg tror det er viktig å ha høgskolen som en ramme, sa han.

- Jeg vil advare mot å få et A- og B-politi, etter mitt syn bør alle ha samme grunnutdanning, mente Busch.

- Ja takk, begge deler

Blant politistudentene har det tidvis det siste året vært stor uenighet i fordelingen mellom teori og praksis i undervisningen. Samfunnsfagenes rolle ble også tatt opp under debatten.

- Om det er et spørsmål å ha en akademisk eller intellektuell politiutdanning,da sier jeg som Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Men vi må stille høye krav både på den praktiske og intellektuelle siden. Jeg tror man må ligge på et høyt nivå når det kommer til samfunnskunnskap, mente Smedsrud.

Riksadvokaten mente at den praktiske delen av politiyrket, må være styrende.

- Vi må ikke glemme praktikerne i dette. Sender vi unge folk ut i krevende situasjoner, så må de være godt forberedt på det som møter dem, sier han.

PF-leder Bolstad sa seg enig.

- Et praktisk yrke trenger en praktisk tilnærming til utdanning. Vi må ha en del politioperative fag, men samtidig er PHS også en høyskole. Det er den komplette, reflekterte polititjenestemann og -kvinne vi er ute etter, og da kan vi ikke kødde med lengden på utdanningen, understreket han.

Bra med etterutdanning

Alle paneldeltakerne stilte seg positive til økningen og bredden i etterutdanningsmulighetene ved PHS.

- Jeg tror det må satses mye mer på etter- og videreutdanning, og er veldig glad for at disse tilbudene bygges opp på PHS, sa Bøhler.

- Det må være større aksept for å bruke tid til etterutdanning, mente Bolstad.

Smedsrud trakk paralleller til den gangen han gikk ut fra politiskolen, for 30 år siden:

- Av den politiutdanningen er det ikke mye som er relevant for dagens politi. Jeg måtte tatt mye etterutdanning for å komme opp på dagens nivå. Og sånn vil det fortsette å være.

Et stort dilemma

Den treårige utdannelsen på PHS er ment å danne et grunnlag for videre læring når politistudentene går ut i yrkeslivet. Studentene er ikke ferdig utlærte når de uteksamineres - men i dette ligger det et stort dilemma.

- Det er en forventning at studentene leverer fra dag én når de går ut i jobb. Publikum måler dem på hva de leverer, understreket Bolstad, som fikk støtte fra Brein-Karlsen:

- Det er et dilemma at mye læring skal skje etter skolen, samtidig som publikum har forventninger til hva politiet skal kunne. Hvordan skal vi tette det gapet? Samtidig kan man ikke komme ut av PHS ferdig utlært i alle sammenhenger. Det er hverken ønskelig eller mulig.

Utdanningskonferansen fortsetter fredag 24. januar

Til toppen