Takk til Tor-Aksel Busch

Samtidig ligger det tilsynelatende en kontrast i sporet av Busch. Han som har hatt som oppgave å få flest mulig forbrytere bak lås og slå, har samtidig vært motstander av å øke strafferammene ut over det han synes er fornuftig. Ved nærmere ettersyn er dette imidlertid ingen kontrast, men en sammenheng.

Forklaringen ligger i et begrep som blir stående etter Busch: «Vern om den liberale rettsstaten». Betydningen er at straff alene ikke er løsningen på kriminalitetens fremvekst, selv om fredelige individer skal beskyttes.

Heller enn lengre og strengere straffer, ønsker Busch seg flere etterforskere og påtalejurister for å hamle opp mer kriminaliteten.

Vi håper landets sentrale politikere merker seg den avtroppende riksadvokatens budskap om kriminalitetsbekjempelse. For politiets etterforskningskapasitet er under sterkt press. Den viktige kampen mot organisert og økonomisk kriminalitet, taper ressurser til den sterkt ødeleggende og økende overgrepskriminaliteten.

Denne prioriteringen er ikke et rikt land verdig. Overgrepsofre skal møte støtte og solid etterforskning. Gjerningsmennene må tas. Dette kan ikke settes opp mot en storstilt satsing mot økonomisk etterforskning.

Som Busch sier i sitt avslutningsintervju med Politiforum: Politisk nivå må være klar over at økonomiske motiver er grunnlaget for nesten all kriminalitet. Det kommer fra en person som etter en mannsalder innenfor påtalemyndigheten besitter en unik kompetanse om kriminalitetsbekjempelse.

Riksadvokatens faglige råd om å styrke politiets etterforskningskapasitet, bør lyttes til. Advarselen er tydelig: Mye står på spill – i ytterste konsekvens selve det demokratiske systemet. En fremvekst av korrupsjon og organisert kriminalitet vil være ødeleggende, og svært vanskelig å slå tilbake.

Busch har vært en forkjemper for rettsstatens prinsipper og påtalemyndighetens viktige politiske uavhengighet. Han har levert kritiske høringsuttalelser. Han refset daværende justisminister Knut Storberget for politisk innblanding i etterforskningen av en straffesak. Og han var en tydelig og kritisk stemme mot en lovendring som lot daværende politidirektør Ingelin Killengreen sitte lenger.

Busch skjønte ikke hvorfor lovforslaget ble sendt ut på høring, ettersom regjeringen så åpenbart allerede hadde bestemt seg, noe han også ga tydelig uttrykk for.

Den avtroppende riksadvokaten må likevel sies å ha vært behersket i sin fremferd. Han ville ikke kreve nye politimetoder før han han var overbevist om at de eksisterende metodene ikke ville føre frem. Og han var tilfreds da han sammen med europeiske kolleger fikk gjennomslag for at terror var å anse som kriminalitet, og ikke krig.

Hans holdning om å tenke prinsipielt før et terroranslag rammer, er til ettertanke. Hvis politiet gis for vide fullmakter, vil det utfordre tilliten i befolkningen. Det er ingen tjent med.

Etter 22 år som riksadvokat, har han norgesrekorden. Ingen har sittet lengre i stillingen. Tor-Aksel Busch forholdt seg til 17 justisministre og fire politidirektører. Vi har ikke alltid vært enig med Busch fra denne spalten.

Det forhindrer oss ikke fra å si det slik: Takk for en betydelig innsats som vil bli husket i lang tid.