Etterforskningsløftet må bli et lønnsløft

Det er ikke noe stas å være «detektiv» lenger. Sånn har det vært lenge. Daværende riksadvokat Tor Aksel Busch var bekymret for etterforskningsfagets lave status allerede i 2008.

Noe måtte gjøres, men lite skjedde. I Politidirektoratets rapport «Etterforskning i politiet» fra 2013, slås det fast at det «oppfattes i dag som lavere status å arbeide som etterforsker enn det å utføre operativ uniformert polititjeneste».

Å være etterforsker ble beskrevet som «mentalt krevende, og tidvis ensomt», med «betydelig arbeidspress» og dårlige lønnsbetingelser.

Tre år senere, i Politidirektoratet og Riksadvokatens «Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet», ble det blant annet pekt på «høyt arbeidspress», «utilfredsstillende lønnsnivå» og en «svært presset» arbeidskapasitet på straffesaksområdet.

Handlingsplanen – det såkalte etterforskningsløftet – hadde som mål å gjøre det mer attraktivt å jobbe med etterforskning, til tross for at det ble lagt til grunn en naiv tro på at tiltakene i utgangspunktet skulle utføres «innenfor ordinære budsjettrammer».

Fem år senere er etterforskningsløftet i all hovedsak implementert ute i etaten. Likevel; i en fersk masteroppgave som du kan lese om i dette bladet, beskrives hverdagen som etterforsker å være preget av «hektiske arbeidsdager med langvarig stress, […] høy grad av gjennomtrekk og lav lønn».

Hørt det før?

Minstelønna for en blodfersk etterforsker i 2021 utgjør snaut 430.000 kroner i året, med begrensede muligheter for ekstravakter. Det er ikke til å bli rik av.

Ikke føler du deg som Sherlock Holmes heller, der du sitter bak et skrivebord og skyfler unna saker i høyt tempo, mens du bruker pausene til å søke på ledige stillinger på patruljeseksjonen.

Når du er overarbeidet og underbetalt er det ikke så rart at du ser deg om etter noe annet å gjøre.

For strømmen av nyutdannede politifolk som fyker inn og ut av svingdørene til etterforskningsseksjoner landet over, er det en fattig trøst at kvaliteten på etterforskningen har blitt bedre de siste årene. Selv om nye kompetansekriterier åpner for at etterforskere raskere kan stige i gradene, er ikke det så relevant når du uansett har øynene festet på patruljebilen, turnustjenesten og et kjapt lønnshopp på opptil 100.000 kroner.

Vi applauderer etterforskningsløftets fokus på faglig utvikling og kompetanseheving. Årlig obligatorisk opplæring er vel og bra, men det betaler ikke husleia eller billånet.

Dersom etterforskningsfaget skal gis et virkelig statusløft, trengs det også høyere lønn og flere kolleger som kan lette arbeidsbyrden og gi rom for å levere mer kvalitet.

De 83 millionene POD omdisponerte over bordet under en debatt på Arendalsuka er en god start, men politiets etterforskere trenger fortsatt et kraftig lønnshopp for å oppfylle etterforskningsløftets målsetting om økt status.

Som Tor Aksel Busch sa det i sitt avskjedsintervju med Politiforum da han ble pensjonist:

«Jeg håper etterforsknings­løftet følges opp økonomisk, slik at det ikke bare blir et løfte, men et reelt løft.»