Høyt under taket på PHS

Professor Tor-Geir Myhrer presenterte i kronikken «Bomskudd om politiskudd» fakta knyttet til politiets vådeskudd, og viste til at de fleste av de som blir kalt vådeskudd, skjedde i forbindelse med nedspenning av våpen i ufarlig retning. Med 1,2 millioner nedspenninger av politivåpen per oktober i år, viste han at sannsynligheten var 0,000016 prosent for at et vådeskudd skulle bli avfyrt.

Til sammenligning var sannsynligheten for å bli involvert i en trafikkulykke 0,002 prosent for hver 10.000 kjørte kilometer, skrev PHS-professoren.

Noen dager senere sto seksjonssjef Eirik Rosø frem, også han fra PHS, og fortalte at han fra sin rolle ved operativ seksjon ikke hadde anbefalt den nye bevæpningsmodellen som Politidirektoratet (POD) lanserte. Vi har sjelden sett politifaglige argumenter fremført på denne måten av ledende fagpersoner i politiet tidligere.

I Politiforum tar også tidligere sjef i Beredskapstroppen Anders Snortheimsmoen bladet fra munnen. Nå er også han ansatt ved Politihøgskolen. Han beklager at politifaglige argumenter ikke når fram til Justisdepartementet. Snortheimsmoen mener å kunne se at POD lot sine politifaglige råd til politisk nivå bli farget av politisk debatt og forventninger, og tar et kraftig oppgjør med det.

Fra denne spalten vil vi gi honnør til rektor Nina Skarpenes på PHS, som gir takhøyde nok til at ansatte føler de kan stå fram med sine faglige argumenter. Dette er i tråd med den åpenhet det skal være i politiet. En åpenhet mange politiansatte føler de ikke ta del i.

Skarpenes står med det for en filosofi vi skulle sett mer av fra flere ledere på hennes nivå. Det er ikke gitt at lederen for virksomheten er den som kan mest om de ulike faglige temaene som går i samfunnsdebatten. Skarpenes stoler øyensynlig på sine ansatte slik at de får takhøyde nok til å stå fram med det de kan og med sine synspunkter. Slikt driver politiet framover.