Savner politifaglige argumenter: – Stå opp for politifaget
(Foto: Thomas Haugersveen)

Savner politifaglige argumenter: – Stå opp for politifaget

Den tidligere Delta-sjefen tar et oppgjør med feilaktige påstander og det politiske spillet. Politifaglige argument når ikke frem i samfunnsdebatten, mener Anders Snortheimsmoen.

  • Endret

Ute i politiet er det en stadig økende oppgitthet over at politifaglige argumenter ikke når frem i samfunnsdebatten. Mange politiansatte ser at det grunnleggende politiarbeidet taper i kampen om budsjettkroner og forståelse i samfunnsdebatten.

At det er stor offentlig interesse for politiets arbeid, og måten det utføres på, er slik det skal være. Men politifolk etterlyser politiets plass i debatten. En av dem er tidligere og mangeårig sjef for Beredskapstroppen.

− Hvem tar politiets plass i samfunnsdebatten, spør Anders Snortheimsmoen.

I dag arbeider han ved Etter-og videreutdanningsseksjonen på PHS (EVU).

Han mener det hadde vært naturlig at Politidirektoratet, som et fagdirektorat var mer synlig i politifaglige spørsmål ute i samfunnsdebatten.

− Politiet må stå i samfunnsdebatten for å få fakta på plass, slik at menig mann i gata og politiske beslutningstakere får en god realitetsorientering, sier Snortheimsmoen.

Uriktige påstander får stå

Han ser ulike påstander i våpendebatten får stå uimotsagt fra politifaglig hold.

− Vi ser at det påstås at engelsk politi er ubevæpnet. Det er feil. En betydelig del av engelsk politi – både patruljer og stedsbestemt vakthold – har våpen. De har noen patruljerende som ikke har våpen på hofta. Men de aller fleste operative politifolkene der er bevæpnet. Det samme gjelder påstanden om at forskning viser at voldsspiralen øker når politiet bevæpnes. Hvorfor er det ingen med ansvar for politifaglig utvikling som etterlyser hvilken forskning dette er? Jeg har ennå ikke sett relevant forskning som bekrefter dette. Men det jeg ser, er at den offentlige debatten bruker disse to påstandene som et argument mot bevæpning av norsk politi. Når dette er feil premisser, burde Politidirektoratet fått det frem. Norsk politi må stå opp for faget, er Snortheimsmoens klare beskjed.

Den tidligere Delta-sjefen frykter at hvis slike udokumenterte påstander får stå uimotsagt, så taper politifaget – faget som er designet for å hjelpe landets innbyggere når vanskelige situasjoner oppstår.

– Bevæpningsspørsmålet er bare en av flere saker som er fremstilt med klare faktafeil i samfunnsdebatten og derfor er det så viktig at politiet, gjennom POD som fagdirektorat, står frem med fakta og realitetsorienterer slik at debatten foregår på riktige premisser.

Snortheimsmoen støtter Politiforums honnør til rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen for at det på Politihøgskolen er akseptert at ansatte ved Politihøgskolen nå bidrar i samfunnsdebatten.

− Vi la merke til professor Tor-Geir Myhrers kronikk «Bomskudd om politiskudd» i på Nrk.no og Politiforum.no der han på akademisk vis og grundighet gjendrev den påståtte risikoen ved politiets vådeskudd. Og jeg legger merke til politioverbetjent Erik Rosø, som er fagansvarlig for operativ våpentrening ved Politihøgskolen, at han gikk ut i media og fortalte at han hadde gitt Politidirektoratet et annet råd knyttet til endringen av etablert praksis for å ha skudd i kammeret.

Det betyr at rektor Skarpenes åpner for at politifaglige argumenter kommer frem i debatten, noe som er både riktig og viktig, ifølge Snortheimsmoen.

Anders Snortheimsmoen var i mange år sjef for Beredskapstroppen. Her fra en reportasje i forbindelse med at han sluttet i jobben i 2014.
Anders Snortheimsmoen var i mange år sjef for Beredskapstroppen. Her fra en reportasje i forbindelse med at han sluttet i jobben i 2014. Foto: Thomas Haugersveen.

Støtter ikke å fjerne ammunisjonen fra pistolen

Beredskapstroppens tidligere sjef forventer at politiledere og fagfolk står opp for faget. Samtidig som han setter et tydelig skille mellom politifaget og politiske uttalelser.

− Men når politikerne ber om beslutningsstøtte, slik justisministeren gjorde i forkant av den siste forlengelsen av politibevæpningen, må de som gir rådet ikke automatisk se på dette som å være et forsøk på politisk påvirkning. De som gir råd, skal opptre redelig for faget, så får politikerne gjøre sine politiske vedtak basert på gode politifaglige råd. Det er bedre å komme med en faglig påstand som står seg, enn å justere kursen for det man tror man får gjennomslag for på politisk nivå. Tilbake i 2000 var jo det noe av grunnen for å opprette et Politidirektoratet som ble skilt ut fra Justisdepartementets Politiavdeling, sier Snortheimsmoen.

Han er kritisk til beslutningen om å fjerne ammunisjon fra kammer og magasin fra politiets pistol.

− Det står ikke i samsvar med gjeldende trusselvurdering, sier Snortheimsmoen, og viser til at PSTs trusselvurdering som har ført til den midlertidige bevæpningen er uforandret og gjelder fortsatt.

– Jeg opplever at Politidirektoratet forsøker å gjøre alle til lags. Men mange vet at hvis en leder forsøker å gjøre alle til lags, så er det den sikreste måten å mislykkes på, dersom man går på bekostning av de faglige realitetene. Beslutningen om å fjerne ammunisjon fra pistolen er en slik mislykket beslutning, sier Snortheimsmoen.

Han viser til at trusselvurderingen som gjelder er et plutselig angrep på uniformert politi, militære og politikere.

− Ved et plutselig angrep teller sekundene. Det står fast. Grunnen til at denne endringen kommer, leser jeg at kommer som følge av fokus på politiets vådeskudd. Vådeskuddene som media slår opp og som nå blir tema i Stortingets spørretime. Den uønskede hendelsen er vådeskuddene, altså ikke noe som er knyttet til aktiv bruk av pistolen. Da mener jeg må man heller se på tiltak som reduserer antallet vådeskudd, ikke noe som reduserer beredskapen. Mye av det med å behandle våpen handler om fokus og trening. Det er andre tiltak som kan redusere vådeskuddene, som ikke reduserer beredskapen, sier Snortheimsmoen.

Det kan være forsterket opplæring knyttet til vådeskudd, det kan være tilpasning av utstyr og det kan være forbedrede rutiner knyttet til lading og nedspenning av våpenet.

− La oss heller ta tak i problemet med vådeskuddene, i stedet for å flytte stresset ut i gata. Politiet må politifaglig være på banen og forsvare faget. Vi kan ikke la rikssynsere dominere på feil faktagrunnlag, sier Snortheimsmoen.

Snortheimsmoen har i mange år vært mot generell bevæpning av norsk politi. I vinter kunne imidlertid Politiforum fortelle at den tidligere Delta-sjefen hadde snudd de siste årene. Han brukte lang tid på endre sitt syn, og står nå for synet om at norsk politi bør bevæpnes.

Han mener politiet har vist seg tilliten verdig etter snart et år med midlertidig bevæpning.

− Vi har ikke fått noen økning i rettede skudd avfyrt fra politiet. Det er viktig å se tilbake på de siste 10 årene og tallene der viser fra null til fem skudd pr år i hele perioden. Husk at det hver eneste dag er situasjoner politiet løser, der mange av sakene kunne vært løst med bruk av våpen. Men uten at det er gjort. Det er bra og dette viser at norsk politi har de rette grunnholdningene i forhold til bruk av skytevåpen.

Skytevåpen er alltid siste utvei for å løse en oppstått situasjon, presiserer han.

– Men det blir feil når media får det til å se ut som om hvert enkelt vådeskudd er en kritisk skytesak der skuddene flyr ukontrollert rundt omkring til fare for omgivelsene. Det er slett ikke sikkert at en hver uønsket avfyring av skudd fra politiets våpen kan karakteriseres som et vådeskudd med farepotensiale. Skal et uønsket skudd ned i nedspenningsrøret inne på politihuset karakteriseres som et farebringende vådeskudd, spør Snortheimsmoen.

Anders Snortheimsmoen.
Anders Snortheimsmoen. Foto: Thomas Haugersveen.

Skremmende naivt

Han er enig i at politiet skal ha en null-visjon for vådeskudd. For å oppnå dette må man gå gjennom alle hendelsene med et kritisk blikk og trekke ut lærdommen av dem. Lærdommen kan man putte inn i opplæringsprogrammet for våpentrening i politiet.

− Men antallet vådeskudd er svært lavt sammenlignet med hvor mange tusen oppladinger og nedspenninger politiet gjør hver eneste dag. Nå handler det om å håndtere et trusselnivå som er definert slik det er. For å møte dette har politiet iverksatt tiltak for å unngå uønskede hendelser basert på godt innøvde prosedyrer som er vel gjennomtenkt. Nå blir det plutselig innført en annen ordning, tiltross for at trusselbildet er det samme. Det kan se ut som om Politidirektoratet har lyttet til andre aktører en de politifaglige, seir Snortheimsmoen lite imponert.

– Det er med stor undring jeg registrerer at fokuset på politiets bevæpning og vådeskuddene langt overgår fokuset på den reelle trusselsituasjonen som er i Norge, og at man ikke tar innover seg det trusselbildet som er i resten av Europa. Politikerne er veldig opptatt av at vi må se til Europa og resten av verden når det gjelder alle andre temaer enn trusselen om kritiske hendelser i Norge. I min verden er dette på grensen til å bli kalt naivt og er skremmende. Hendelsene som har vært det siste året viser at terroren ikke har noen grenser hverken geografisk eller moralsk.

– Faglig svakt råd

Snortheimsmoen siher han har registrert at rådene som er gitt knyttet til den midlertidige bevæpningen og en endret bevæpningspraksis, ikke holder faglig. Det er det til enhver tid gjeldende trusselbildet som må legges til grunn for bevæpningspraksisen, og er det ingen endring der, er det ikke grunnlag for å endre dagens praksis, mener han.

– Det er derfor med stor interesse jeg nå venter på hvordan POD håndterer de til enhver tid nye etterretningsopplysningene som daglig kommer fra de samarbeidene etteretningstjenstene, sier Snortheimsmoen.

For han virker det som om POD ikke er dyktige nok til å erkjenne at det gjøres svært mye godt politiarbeid av svært mange ut fra de forutsetningen politiansatte har.

– Men POD må ikke bidra til å kaste blår i øynene på folk. Får man tildelt ti stillinger, men finansiert bare åtte, så ansetter man åtte. Man må ikke bli med på det politiske spillet dette nå har blitt. Det er velkjent at politidistriktene blir tildelt stillinger som ikke er fullfinansiert. Da må man fra politifaglig hold si det, sier Snortheimsmoen.

Han synes Forsvaret er mye dyktigere på å tydeliggjøre hva man får eller ikke får for pengene.

− POD må slutte å love at man skal bli stadig bedre med stadig færre ressurser ute i distriktene som skal gjøre selve politijobben. Det blir som å kjøre en bil dobbelt så langt, med halvparten så mye drivstoff. Jeg savner at POD åpent forteller hva samfunnet får tilbake for pengene i reell politikraft, sier gamlesjefen i Beredskapstroppen.

− Man må tørre å kalle en spade for en spade.

Snortheimsmoen sier han er fullstendig klar over at politiet står midt i en krevende omorganisering, men han er ikke villig til å bruke det som noen årsaksforklaring for at ting ikke går i orden.

− Det er på tide at man tar den grunnleggende debatten om politiets bevæpning frem til en permanent ordning basert på det som er dagens trusselbilde i samfunnet. Beslutningstakerne på Stortinget må ta beslutningen på et utredet grunnlag der de blir godt informert om alle sider av spørsmålet, i tillegg til rådene fra et politifaglig ståsted. Med dette i bunnen vil de som skal ta beslutningen ha et best mulig grunnlag for å komme til en riktig avgjørelse, sier Snortheimsmoen og legger til:

− I prosessen frem til denne beslutningen er det utrolig viktig at politietaten bidrar aktivt til fakta til enhver tid er på plass, noe som faktisk er en av politiets grunnleggende oppgaver hver eneste dag.

Det handler ifølge mannen som var del av Beredskapstroppen, den skarpeste delen av norsk politi, i nærmere 30 år, om å ivareta de verdiene som vi står for i Norge.

– Verdien av å ha et ubevæpnet politi må sees opp mot alle de andre verdiene som vi står for. Fokuset er å skape trygghet og forutsigbarhet for publikum som vi skal beskytte,og da bør det samme gjelde for de politifolkene som blir satt til å utføre denne oppgaven, avslutter Snortheimsmoen.

Politidirektoratet ønsker ikke å kommentere kritikken, og viser til at de nå arbeider med en tilpasset respons til den nye trusselvurderingen fra PST. En avklaring er ventet den nærmeste tiden.

Til toppen