Det er med stor interesse vi leser kronikken fra forskere ved OsloMet, Universitetet i Oslo og Politihøgskolen vedrørende kapasitetsundersøkelsen på politioperativt området som Politidirektoratet ferdigstilte i januar i år.

Beregningsmodellen, som er basert på Accentures metodeverk, har fått frem ny informasjon som vi kan benytte i den videre utviklingen av fagområdet. Der vi tidligere kunne anta noe om politiets kapasitet, for eksempel fordeling av antall årsverk per politirolle, kan vi nå benytte estimater basert på et kjent datagrunnlag.

Vi ønsker å bruke funn fra kapasitetsundersøkelsen i sammenheng med annen kunnskap basert på ulike tilnærminger, deriblant etablert forskning, slik at politiet har et så godt grunnlag som mulig i sitt videre arbeid med å utvikle det politioperative område.

Vi har hele tiden vært klare på at kapasitetsundersøkelsen kun gir oss et øyeblikksbilde gitt forutsetningene for dataene, og Politidirektoratet (POD) har som målsetting å videreutvikle datagrunnlaget i tiden framover for å sikre et oppdatert og solid kunnskapsbilde.

For eksempel oppdateres nå statistikk over antall årsverk etter tildelingen av nye stillinger i 2020.

Selv om det finnes mye god og relevant kvalitativ forskning, for eksempel på området operasjonssentralen, vil også kvalitative tilnærminger kunne ha nytte av å berikes med kvantitative data. Ulike tilnærminger kan utfylle hverandre for å gi større forståelse i vurderingen av viktige problemstillinger for politiet og bidra til tyngde i beslutninger som treffes.

Når det gjelder PODs videre bruk av kapasitetsundersøkelsen er det flere funn og anbefalinger vi ser nærmere på, og som forfatterne påpeker gjelder dette blant annet trening for innsatspersonell og rapportskriving. Undersøkelsen gir informasjon om sammensetningen av roller i politiet og hvilken opplæring og trening de har i dag utover obligatorisk sertifisering.

Denne kunnskapen blir sammen med annen informasjon brukt inn i PODs pågående arbeid med et helhetlig vedlikeholds- og fagutviklingsprogram for innsatspersonell. Dette prosjektet eies av POD og ledes av Politihøgskolen.

Målsettingen er at opplæringen av politistyrken er bedre tilpasset tjenestemessige behov og funksjon. I motsetning til hva forfatterne hevder vil funn fra undersøkelsen bli anvendt inn i utviklingen av et program der fokus på økt kvalitet i politiarbeidet er et sentralt element.

Blant annet viser undersøkelsen at det er store lokale ulikheter knyttet til trening og opplæring utover den obligatoriske IP4-sertifisering. Når vi snakker om effektivisering i denne sammenheng, så handler det om å få en tilpasset trening og opplæring som ivaretar HMS-perspektivet, og som bedrer politiets evne til å løse samfunnsoppdraget med økt kvalitet og bedre utnyttelse av ressursene.

Videre stilles det i rapporten spørsmål til tidsbruken ved patruljens rapportskriving. Når POD ønsker å vurdere effektivisering av denne arbeidsoppgaven er det relatert til mulighetene til å innføre nye arbeidsverktøy, og i dette arbeidet ses det hen til funn fra undersøkelsen.

Et moment er om ny teknologi ivaretar rettssikkerheten og kan tas i bruk, slik at tjenestepersoner kan skrive rapporter der de er. Dette vil kunne kutte reisetiden til tjenestestedet, samtidig som det vil bygge opp under større grad av sømløshet mellom hendelse og rapportskriving.

Slike løsninger kan være med å bygge tillit til politiet da det gir nærhet i tid til rapportskriving og frigjør kapasitet, i forhold til å holde fast ved uhensiktsmessig arbeidsmetodikk.

I rapporten vises det til funn som utfordrer politiets arbeidsmetoder og innretninger. Det pekes på flere viktige forbedringspunkter, som for eksempel ressurssetting gjennom tider av døgnet sett opp mot arbeidsmengden. Satt i sammenheng med blant annet forskning fra Lundgaard (2019), som trekkes frem i kronikken, blir dette også et viktig oppfølgingspunkt.

POD har allerede igangsatt et arbeid som vil se nærmere på hvordan politiet kan oppnå en bedre arbeidssituasjon både på operasjonssentralen og politipatruljen.

Når det ikke er uendelig ressurser å ta av, er politiet nødt til å gjøre gode vurderinger av hvordan vi skal jobbe mot vårt samfunnsoppdrag; å sikre innbyggerne gode polititjenester. Før beslutninger tas om hvordan vi skal nå målet, ønsker POD å se på problemstillingene gjennom en helhetlig tilnærming. I dette bildet spiller kapasitetsundersøkelsen inn ny, relevant informasjon.

Vi ønsker velkommen et samarbeid med ulike fagmiljøer der forskjellige innfallsvinkler og vurderinger får sin plass, slik at politiet er best rustet til å ta gode beslutninger om veien videre.