Jan Bøhler, politiker for Senterpartiet, mener kriminelle må straffeforfølges før det går for lang tid, slik at de ikke kan fortsette sin kriminelle løpebane i mellomtiden.

DEBATTINNLEGG

Det tok tre og et halvt år. Han er fremdeles ikke stevnet

Det er svært skadelig når sakene drar ut i årevis på denne måten. De kriminelle vil i mellomtida kunne fortsette sin kriminelle løpebane, og ødelegge mer både for seg selv og samfunnet.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Etter et dramatisk drapsforsøk på Haugenstua den 19. august 2018 gikk politiet til det sjeldne skritt å etterlyse en navngitt mann med bilde. Dette ble publisert i Dagbladet, Dagsavisen og flere andre medier.

Mannen ble omtalt som medlem av Young Guns-gjengen og var tidligere domfelt fire ganger.

Alvorlig tiltale

I 2018 ble han siktet for å ha skutt fra sin BMW mot tre personer i en annen bil av samme merke. Den siktede i Haugenstua-skytingen meldte seg for politiet i oktober 2018, etter at han, ifølge VG, hadde oppholdt seg i et annet land i Skandinavia. Han ble varetektsfengslet, og det var grunn til å håpe at rettssaken kunne komme opp ganske raskt. Men den gang ei.

Det tok hele tre og et halvt år før politiet og påtalemyndighet fikk saken klar for Oslo Tingrett. Den meget alvorlige tiltalen går ut på drapsforsøk mot tre unge menn. Saken skulle endelig begynne tirsdag 1. februar.

Den mest erfarne gjengen

Young Guns har røtter tilbake til 1980-tallet, og er den mest erfarne og etablerte gjengen i Oslo-området. Noen av bakmennene har i stor grad unngått å bli dømt for noe siden den første perioden. Mens B-gjengen og Young Bloods har blitt svekket av fraksjonsstrid og politiets innsats, har Young Guns fått hovedbase på Lørenskog, og greid seg mye bedre.

De har rekruttert nye generasjoner som gjør jobben på gateplan, og som etter hvert klatrer seg oppover i nettverket. Som regel er de proffe og smarte nok til å unngå politiets oppmerksomhet. De ønsker ikke å utføre voldshandlinger som setter søkelyset på dem.

Så når politiet endelig får muligheten til å rettsforfølge en gjerningsmann de knytter til dette nettverket, burde de gjøre alt for å jobbe raskt og godt med saken.

Utsettes på ubestemt tid

Men, på mandag fikk vi beskjed om at politi og påtalemyndighet ikke hadde stevnet den tiltalte, og at rettssaken derfor måtte utsettes på ubestemt tid. Jeg har ikke fått vite mer om hvordan det kunne skje, og hva som ligger bak. Politiet sier de har prøvd å få tak i ham på vanlig måte, men har ikke fått kontakt.

Ut ifra erfaringer med den tiltaltes tidligere forsvinningsnumre, og dette gjengmiljøets store nettverk, burde de prøvd å ta sine forholdsregler. Dette skulle være en høyt prioritert sak, og etter at det har tatt hele tre og et halvt år for å få den klar for retten, burde man sikret seg mot nye utsettelser.

Opptil åtte år

I boka «Østkantfolk» skriver vi om flere gjengsaker som politiet har brukt enda lenger tid på. Først etter åtte år kom saken mot han som ble kalt lederen for gjengen Young Bloods i Oslo Sør opp for retten. Tiltalen gjaldt et drapsforsøk i mai 2012. Det betydde at han i disse åtte årene hadde kunnet fortsette å bygge opp gjengmiljøet, og at han fikk stor strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid i politiet.

Det samme skjedde i den store saken som politiet kalte «Tøyenløftet» mot et kriminelt nettverk i Gamle Oslo bydel. Det tok seks år før de fikk den fram for retten i mai 2020. Med varetekt og strafferabatt for lang saksbehandling fikk de tiltalte ingen ubetinget fengselsstraff.

Går utover alle parter

Det er svært skadelig når sakene drar ut i årevis på denne måten. De kriminelle vil i mellomtida kunne fortsette sin kriminelle løpebane, og ødelegge mer både for seg selv og samfunnet. Vitner og ofre får belastningen med å leve med saken i flere år før den kommer opp. Folk husker mindre jo lenger tid det går, og det kan svekke bevisførselen.

Dertil kan ofrene føle at tryggheten og rettssikkerheten deres ikke blir ivaretatt når straffene blir kraftig avkortet på grunn av lang saksbehandling. Det kan også være at noen av gjerningsmennene kunne kommet seg ut av kriminaliteten, hvis det ikke hadde gått altfor lenge før de ble dømt til soning og rehabilitering borte fra miljøet.

Forbedringer i sikte

Politiet skal ha for at det i senere tid har vært flere saker som angår gjengmiljøer eller ungdomskriminelle grupper som har kommet opp raskere. Fra 1. februar går det en sak i Oslo Tingrett mot fire unge menn, hvor tre er fra Lørenskog og en fra Høybråten er tiltalt for drapsforsøk med macheter mot en mann på Haugenstua i august 2020. Altså for ett og et halvt år siden.

Mange vil si det er mer enn lang nok tid. Men det er grunn til å håpe og tro at politiet har lært hvordan de skal sikre raskere framdrift i sakene.

Høstens skytinger som prøvestein

Det vil vi få vite mer om framover, mens vi venter på resultater av etterforskningen av minst ni drapsforsøk, drap og alvorlige hendelser med skytevåpen i Oslo som har skjedd siden i fjor sommer.

I seks-sju av sakene har politiet siktet gjerningsmenn. I to av de mest alvorlige sakene er situasjonen at ingen er mistenkt for skytingen på Trosterud 25. august, hvor to personer ble truffet, og at to er etterlyst i utlandet for drapet på Mortensrud 7. oktober og én er siktet for medvirkning.

Nå blir det avgjørende at politi og påtale ikke igjen bruker tre og et halvt år på å få disse sakene opp for retten, og deretter ikke får stevnet tiltalte, som etter drapsforsøket på Haugenstua.

Dette leserinnlegget ble først publisert i Nettavisen.

LES OGSÅ: Legger frem tiltak for å bekjempe gjengene

Powered by Labrador CMS