Den sminkede grisen

Jeg har tidligere lånt Obama's utrykk; «You can put lipstick on a pig. It's still a pig», for å beskrive mine tvil omkring politireformen. Frykten har lenge vært at vi overhodet ikke står ovenfor en reform som vil gi oss det politikerne så taktisk har valgt å kalle en nærpolitireform. Slik det fremstår, har det store flertallet i denne prosessen latt seg blinde av fagre ord og uttrykk, mens sentraliserings spøkelsets klamme hånd, sakte men sikkert ser ut til å materialisere seg og feste grepet.

Vår sittende justisminister har stolt proklamert at ved å gå fra 27 til 12 politidistrikter, så skal alt bli så meget bedre. Politiet skal bli robust! Men hvordan en har tenkt å gjøre politiet robust og samtidig legge opp til ett nærpoliti er det ingen som så langt har klart å legge frem gode løsninger på.

Forutsetningene for å lykkes med reformen har en rekke utfordringer foran seg. Reformen er avhengig av økonomi.

Går vi ett år tilbake skrev Politiforum om «sparemestrene» hvor fokus var på at det ble lett med lys og lupe etter måter å stramme inn i budsjettene på for å skaffe seg handlingsrom. Dette handlingsrommet har ikke på noen som helst måte blitt større i året som har gått. Riktignok har politiet blitt tilført midler, men ikke i den grad at det har klart å dekke opp for etterslep i organisasjonen på materiell, investeringer, personell m.m. Når tildelingene heller ikke følger antallet pålegg som gis fra politisk hold, ja da hjelper det lite å skylde på Politidirektoratet. Hvem vil vel glede seg over å få rollen som politimester i nytt stort distrikt og ha med seg underskudd på 50-60 millioner inn i selve omorganiseringen?

Omorgansiering koster penger. Da er det absurd at våre folkevalgte sørger for at POD må pålegge distriktene 2 prosent innsparinger på budsjettene for 2016. Vi snakker om millioner av kroner for hvert enkelt distrikt. Dersom målet med reformen er å spare penger, så kan disse pengene uansett ikke realiseres før tiltakene har fått effekt.

Kommunikasjonen utad fra etaten har så langt vært preget av lojalitet til systemet og dets hierarki. Mange har latt være å fortelle om den økonomisk vanskelige situasjonen i frykt for å svartmale situasjonen og således sette politiet i ett dårlig lys ved å fremstå som sytende og klagende. Denne underkommunikasjonen må langt på vei ta en stor del av skylda for dagens situasjon.

Pipa ser imidlertid ut til å ha fått en annen lyd. Det er gledelig å se at sentrale toppledere i politiet, nå tar bladet fra munnen og faktisk bekrefter at vi står ovenfor en særdeles vanskelig situasjon. Blant annet har Vidar Refvik i POD uttalt at vi kan måtte se færre kollegaer ute i gaten for å kunne finansiere reformen. Dette har lenge har vært en metode å skaffe driftsbudsjettene i politiet sårt tiltrengte midler. Griper dette om seg, kan vi jo lett se for oss hvor enkelt det blir å holde en desentralisert nærpolitiprofil gjennom en reform. Uttalelsen fra Refvik bidrar til fornyet tro på at POD endelig er villig til å kommunisere ut frustrasjonen som rører seg på gulvet og på den måte vise at de ser og forstår sine ansatte.

Reformen kommer enten vi vil eller ikke, den er vedtatt og skal iverksettes. Ettersom det akkurat nå kan se ut til at POD, politiledelse og fagforeninger ser ut til å komme i takt når det gjelder situasjonsbeskrivelsen, så gir det ett aldri så lite håp for tiden fremover. Det oppleves at endringsviljen er til stede,og at man ønsker å bidra, men at usikkerheten enda er stor. Derfor må våre folkevalgte på banen. Ikke minst må justisministeren ta inn over seg virkeligheten, legge bort tallmagien og bruke tiden på de rette tinga og ikke dårlig filmproduksjon. Det er ingen grunn til å tvile på intensjonene hans med filmen som ble laget, men i realiteten er det langt fra slike tilstander rundt om i landet. Det ville tatt seg dårlig ut å basere filmen på biler som holdes sammen av gaffa-tape og som stopper i rundkjøringer. Så dersom ministeren nå kan legge fra seg propaganda journalistikken og faktisk være med på å beskrive virkeligheten han også, da er han hjertelig velkommen. Kanskje kan han være med å bidra til at bevilgende myndigheter endelig forstår at politiet ikke er en bedrift som produserer varer som kan selges med fortjeneste.

Skal vi lykkes med målet om ett bedre politi i forbindelse med reformen, så må alle aktører begynne å dra lasset sammen. Sammen kan vi også lykkes med legge positivitet inn i ordet nærpoliti som dukket opp på 80-tallet, men som til tross for gode intensjoner ble godt glemt i forrige reform. La oss jobbe for ett politi med en desentralisert struktur, hvor kvalitet og kompetanse finnes ut i det ytterste ledd, og hvor publikum og ansatte står igjen med en kvalitetsetat som svarer til forventingene.

Bare sammen kan vi sørge for at den sminkede grisen ikke viser seg å være en spare-og sentraliseringsreform hvor publikum og ansatte står igjen som taperne.