DEBATTINNLEGG
Politisk krympflasjon gir dårligere polititjenester der folk bor
Norges Politilederlag i Parat mener regjeringens statsbudsjett viser tendenser til «krympflasjon» for politiet.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
«Krympflasjon» er et begrep som Norges befolkning har fått nærmere
kunnskap om det siste året. Det er særlig knyttet til dagligvarehandelen, hvor
det typisk reduseres innhold i en pakning, samtidig som prisen er den samme.
Norges
Politilederlag i Parat mener regjeringens statsbudsjett viser tendenser til
krympflasjon i forslaget til budsjett for 2023, hva politiet angår.
Vi har forståelse for at regjeringen denne høsten fremlegger et stramt
budsjett for å stagge inflasjonspress. Samtidig er det positivt at det
uttrykkes vilje til satsing på forsvar og beredskap.
At regjeringen vil styrke
lokalt politi og videreføre arbeidet med sammensatte trusler er isolert sett
positivt.
Samtidig forslås kutt på 58 millioner for politiet i en situasjon
hvor landet har større sikkerhetspolitiske utfordringer enn noen gang siden
andre verdenskrig.
Politiet har ansvaret for samfunnssikkerhet i dette bildet
og dette er midler som kunne gitt mer politikraft på dette feltet.
I tillegg foreslår regjeringen å omdisponere 184 millioner fra det som beskrives som byråkrati og sentrale enheter. Mindre byråkrati og
mer tjenester til borgerne er i utgangspunktet noe NPL ønsker velkommen. Grepet
er imidlertid meget inngripende og uten noen nærmere analyse av konsekvenser.
Politidirektoratet og fellestjenestene gir avgjørende støtte for at politidistriktene skal levere
på samfunnsoppdraget. Svekkes disse tjenestene svekkes også muligheten for
forventet fremdrift i digitalisering, like tjenester for borgerne i hele landet
og effektiv ressursbruk.
Omdisponering av så mye penger er en politisk detaljstyring som også vil merkes i politidistriktene.
Omdisponering av så mye penger er en politisk detaljstyring som også vil
merkes i politidistriktene. Derfor påla Justisdepartementet at POD nylig skulle
utrede konsekvenser av dette.
NPL frykter at politireformen som en
kvalitetsreform nå blir svekket. Dette vil ha betydning uansett hvor folk bor,
eksempelvis dersom etterforskningsmiljøer nasjonalt eller i funksjonelle
enheter i politidistriktene svekkes.
I forslaget til statsbudsjett uttrykkes
det samtidig at politiet skal prioritere organisert, digital og annen alvorlig
kriminalitet, herunder gjengkriminalitet, samt vold i nære relasjoner og
seksuelle overgrep. Dette er kriminalitetsområder som krever spisset kompetanse
og fagmiljøer i flere ledd og som i dag leverer tjenester både til by og bygd.
Under disse forutsetningene vil Norges Politilederlag fraråde at flere
tjenestesteder opprettes, i og med at det gir nye bindinger av ressurser og
uten friske penger. I praksis vi dette
gi svakere polititjenester til samme pris.
Mindre innhold og samme pris =
krympflasjon.
Videre foreslås en styrking av påtalemyndigheten bl.a. gjennom
øremerking av midler i et eget budsjett. Som politiledere ønsker vi gode
rammevilkår for påtalemyndighetens viktige oppgaver. Men god ledelse innebærer
å se helheten.
Vi er kritiske til denne type øremerking som griper svært
detaljert inn i politimesterens handlingsrom, et handlingsrom politiledere trenger
nettopp for å kunne levere effektive tjenester.
Vi kan undres over om det
kommer nye politiske pålegg om opprettelse egne budsjett som virkemiddel for å
skjerme ressurs helt ut til førstelinje. Det finnes som kjent flere områder som
burde levert enda bedre tjenester til innbyggerne, men prioriteringer må gjøres
av politimestre og lokale ledere ut fra sitt handlingsrom.
Øremerking øker faren for byråkrati og mindre effektiv drift.
Øremerking øker
faren for byråkrati og mindre effektiv drift.
Vi registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt konsekvensanalyser i
etterkant av fremlagt forslag. Rekkefølgen burde vært motsatt, og ville gitt
bedre prosess. Men beslutninger er enda ikke tatt og det er derfor mulig å
endre kurs.
Intensjonene
i budsjettforslaget er nok gode. Men NPL opplever at det fremlagte budsjettet
som et nytt grep med forsterket politisk detaljstyring av politiet.
Handlingsrommet for politiledere
reduseres. Dette oppleves som kontraproduktivt for regjeringens ambisjon om en
tillitsreform. Dersom dette skal kompenseres bør dette følges opp av handling
som faktisk definerer hva som er unødvendig byråkrati, og som svært ofte har
sammenheng med rettssikkerhetskrav, kvalitetskrav fra innbyggere, fra
politikere, departement eller
fra Riksrevisjon.
Debatten
om «godt nok» er krevende, men aktualiseres gjennom årets forslag til
statsbudsjett.