Politisk krympflasjon gir dårligere polititjenester der folk bor

«Krympflasjon» er et begrep som Norges befolkning har fått nærmere kunnskap om det siste året. Det er særlig knyttet til dagligvarehandelen, hvor det typisk reduseres innhold i en pakning, samtidig som prisen er den samme.

Norges Politilederlag i Parat mener regjeringens statsbudsjett viser tendenser til krympflasjon i forslaget til budsjett for 2023, hva politiet angår.

Vi har forståelse for at regjeringen denne høsten fremlegger et stramt budsjett for å stagge inflasjonspress. Samtidig er det positivt at det uttrykkes vilje til satsing på forsvar og beredskap.

At regjeringen vil styrke lokalt politi og videreføre arbeidet med sammensatte trusler er isolert sett positivt.

Samtidig forslås kutt på 58 millioner for politiet i en situasjon hvor landet har større sikkerhetspolitiske utfordringer enn noen gang siden andre verdenskrig.

Politiet har ansvaret for samfunnssikkerhet i dette bildet og dette er midler som kunne gitt mer politikraft på dette feltet.

I tillegg foreslår regjeringen å omdisponere 184 millioner fra det som beskrives som byråkrati og sentrale enheter. Mindre byråkrati og mer tjenester til borgerne er i utgangspunktet noe NPL ønsker velkommen. Grepet er imidlertid meget inngripende og uten noen nærmere analyse av konsekvenser.

Politidirektoratet og fellestjenestene gir avgjørende støtte for at politidistriktene skal levere på samfunnsoppdraget. Svekkes disse tjenestene svekkes også muligheten for forventet fremdrift i digitalisering, like tjenester for borgerne i hele landet og effektiv ressursbruk.

Omdisponering av så mye penger er en politisk detaljstyring som også vil merkes i politidistriktene. Derfor påla Justisdepartementet at POD nylig skulle utrede konsekvenser av dette.

NPL frykter at politireformen som en kvalitetsreform nå blir svekket. Dette vil ha betydning uansett hvor folk bor, eksempelvis dersom etterforskningsmiljøer nasjonalt eller i funksjonelle enheter i politidistriktene svekkes.

I forslaget til statsbudsjett uttrykkes det samtidig at politiet skal prioritere organisert, digital og annen alvorlig kriminalitet, herunder gjengkriminalitet, samt vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Dette er kriminalitetsområder som krever spisset kompetanse og fagmiljøer i flere ledd og som i dag leverer tjenester både til by og bygd.

Under disse forutsetningene vil Norges Politilederlag fraråde at flere tjenestesteder opprettes, i og med at det gir nye bindinger av ressurser og uten friske penger. I praksis vi dette gi svakere polititjenester til samme pris.

Mindre innhold og samme pris = krympflasjon.

Videre foreslås en styrking av påtalemyndigheten bl.a. gjennom øremerking av midler i et eget budsjett. Som politiledere ønsker vi gode rammevilkår for påtalemyndighetens viktige oppgaver. Men god ledelse innebærer å se helheten.

Vi er kritiske til denne type øremerking som griper svært detaljert inn i politimesterens handlingsrom, et handlingsrom politiledere trenger nettopp for å kunne levere effektive tjenester.

Vi kan undres over om det kommer nye politiske pålegg om opprettelse egne budsjett som virkemiddel for å skjerme ressurs helt ut til førstelinje. Det finnes som kjent flere områder som burde levert enda bedre tjenester til innbyggerne, men prioriteringer må gjøres av politimestre og lokale ledere ut fra sitt handlingsrom.

Øremerking øker faren for byråkrati og mindre effektiv drift.

Vi registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt konsekvensanalyser i etterkant av fremlagt forslag. Rekkefølgen burde vært motsatt, og ville gitt bedre prosess. Men beslutninger er enda ikke tatt og det er derfor mulig å endre kurs.

Intensjonene i budsjettforslaget er nok gode. Men NPL opplever at det fremlagte budsjettet som et nytt grep med forsterket politisk detaljstyring av politiet.

Handlingsrommet for politiledere reduseres. Dette oppleves som kontraproduktivt for regjeringens ambisjon om en tillitsreform. Dersom dette skal kompenseres bør dette følges opp av handling som faktisk definerer hva som er unødvendig byråkrati, og som svært ofte har sammenheng med rettssikkerhetskrav, kvalitetskrav fra innbyggere, fra politikere, departement eller fra Riksrevisjon.

Debatten om «godt nok» er krevende, men aktualiseres gjennom årets forslag til statsbudsjett.