Vold mot politiet

Det er et beklagelig faktum at skader påført politiet i pågripelsessituasjoner utgjør den klart største delen av yrkesskader innen politietaten, og at tendensen er økende. For 2003 utgjorde yrkesskader påført under pågripelse 30 prosent av samtlige registrerte yrkesskader blant polititjenestemenn, mens den i 2004 var 32 prosent.

Denne sommeren har vi sett nye eksempler på omfattende voldsbruk mot politiet. I skrivende stund leser jeg om et tilfelle fra Arendal der en tjenestemann ble slått med en planke og ganske sterkt skadet.

Straffeloven § 127, 1. ledd, lyder:

«Den, som ved Vold søger at formaa en offentlig Tjenestemand til at foretage eller undlade en Tjenestehandling eller at hindre ham under en saadan, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 5 Aar, naar han udfører Forbrydelsen i Forening med nogen anden.»

Det er ikke plass til å kommentere alle sider av bestemmelsen, men det er viktig å påpeke at voldsbegrepet er videre enn bestemmelsen om legemsfornærmelse i straffeloven § 228. Således har Høyesterett godtatt at begrepet omfatter «en hvilken som helst kraftanvendelse, stor eller liten mot en person for at overvinde en hindring eller motstand eller at tvinge.»

Videre må det bemerkes at det er tilstrekkelig at gjerningspersonen «søger» å påvirke tjenestehandlingen, altså slik at en forsøkshandling dermed representerer en fullbyrdet forbrytelse.

Endelig er det av betydning å fremheve at voldsutøvelsen ikke nødvendigvis må gå ut over tjenestemannens egen person, jfr. eksempelet nedenfor.

Rettspraksis knyttet til temaet er omfattende og i stadig utvikling. Jeg gjengir noen eksempler som viser mangfoldet, og at Høyesterett har strukket seg ganske langt i sine tolkninger, åpenbart begrunnet i de beskyttelsesverdige hensyn som ligger bak bestemmelsen.

Eksempler fra rettspraksis

I en lagmannsrettssak fra 2002 ble en kvinne dømt til 14 dagers fengsel etter å ha blitt funnet skyldig fordi hun under en demonstrasjon hadde revet og slitt i skjoldet til en tjenestemann i den hensikt å hindre ham i utførelsen av tjenesten. «Dette var en handling som hadde en slik følbar fysisk innvirkning på B at den er å anse som vold etter straffeloven § 127», heter det i dommen.

I en lagmannsrettsdom fra 2003 ble en mann funnet skyldig fordi han hadde spyttet gjentatte ganger på tjenestemennene, samt blåst snørr utover den ene tjenestemannens hår og jakke. Dette skjedde i forbindelse med at mannen skulle settes inn i cellevognen og i politiarresten. Det ble lagt til grunn at denne «aktiviteten» tilfredsstilte kravet til vold i lovens forstand, og at den hindret politiet under utførelsen av en tjenestehandling.

Høyesterett har i juni i år avsagt en dom i en sak der det ble utøvet slag og spark mot en polititjenestehund. Denne voldsutøvelsen var nok til domfellelse fordi § 127 ikke krever at volden må rette seg mot tjenestemannens person («ved Vold søger»). Voldsbegrepet må «også omfatte vold mot polititjenestehund som blir benyttet som hjelpemiddel av politiet ved utførelsen av en tjenestehandling, og som står under tjenestemannens umiddelbare kontroll», heter det i dommen. Essensen er at det benyttes vold for å hindre utøvelsen av en offentlig tjenestemanns lovlige tjenestehandling.

Streng straffutmålingspraksis

Som nevnt ovenfor, er det sterke beskyttelsesverdige interesser som ligger bak straffeloven § 127. Dette er grunnen til at Høyesterett jevnlig minner om at det klare utgangspunkt for straffeutmålingen ved vold mot politiet er ubetinget fengselsstraff. Dette er gjentatt i flere avgjørelser, og jeg siterer fra en Høyesterettsdom fra 2005:

«Allmennpreventive hensyn står her meget sterkt, knyttet til rettshåndhevelsen og behovet for vern av polititjenestemennene i vanskelige situasjoner hvor de må rykke ut.»

Det ble i samme avgjørelse vist til at uttalelser i lovforarbeider som begrunner et noe utvidet anvendelsesområde for bruk av samfunnsstraff, åpenbart ikke tar sikte på saker om overtredelse av straffeloven § 127.