Politiinspektør og næringslivskontakt Christina Rooth i Oslo politidistrikt har fått stor oppmerksomhet i eiendomssektoren den siste tiden. Grunnen er at hun har bedt bransjen slutte å bygge åsteder. Det ser ut til at de har fattet interesse for budskapet, for siden hun uttalte dette på en konferanse for blant andre arkitekter og utbyggere i februar, har hun fått en rekke forespørsler om å holde foredrag om kriminalitetsforebyggende byutvikling. 

– Mange sier til meg at dette er innlysende, men at de ikke har tenkt på det før, sier Rooth. 

Mange kriminelle handlinger skjer på steder hvor det er lite innsyn og aktivitet, og hvor det er mulig å skjule seg bak en søyle, en vegg eller inne i et skogholdt. Rooth mener det kan være en sammenheng mellom fysisk utforming av by- og sentrumsmiljøer og kriminalitet. 

– Byutvikling kan forebygge kriminalitet ved at det skapes fysiske rammer som gjør det vanskeligere å begå kriminelle handlinger. Bystrukturen er også nøkkelen til å skape trygge omgivelser og bærekraftige nabolag. Vi trenger at steder har det som kalles «uformell positiv sosial kontroll», og det kan man få ved å ha levende førsteetasjer med vinduer ut mot gata og bygninger som gir noe igjen til bygulvet, gode nabolag som gjør at mennesker beveger seg naturlig på kryss og tvers, og også ønsker å oppholde seg i området, sier hun. 

Hun forklarer at når man går nedover en gate om natta, føler man seg tryggere der det er førsteetasjer hvor det bor folk, eller hvor det er en restaurant, eller et uteareale som er i bruk.

- Da har du øyne på stedet, sier hun. 

Ønsker innsyn

Rooth påpeker at man må lage områder som oppleves som trygge, gir sosial integrasjon og relasjoner, og som kvinner, barn og eldre ønsker å være i, for det forebygger kriminalitet. 

Fraflyttede bygninger og områder som blir stående tomme og får leve sitt eget liv gir utfordringer.

Et eksempel hun trekker fram, er det nedlagte sykehjemmet på Furuseth i Oslo, som nå er et belastede område som tiltrekker seg det Roth omtaler som uønsket aktivitet. 

- Når arkitekter tegner, tegner de ofte vinduer med mennesker i første etasje, men i realiteten viser det seg at det kanskje blir en matbutikk som kommer inn i første etasje, som forsegler alle vinduene for å få tilstrekkelig vareplass. Da får man områder som mister ønsket uformell sosial kontroll, sier Rooth. 

Et eksempel på dette er på den ene siden av Furusetsenteret i Oslo. På den siden av senteret hvor vinduene er forseglet, og hvor det heller ikke er noen uformell sosial kontroll i forkant, har man de største utfordringene. 

– Her er det salg av narkotika, truende atferd og et lite hyggelig sted å gå forbi for de barna som skal ned til svømmehallen. Det har vært et utfordrende sted i over et år, sier Rooth. 

Akiviteter fortrenger kriminalitet

Hun mener det er viktig å skape området i byrommet først, og få inn aktiviteter for folk. Rooth viser til at attraktive aktiviteter og idrettsmuligheter, og levende byrom bidrar til å fortrenge kriminalitet. 

- Det vil være god samfunnsbygging og god samfunnsøkonomi å kunne tilby stabile boforhold og arenaer utenfor hjemmene, som fungerer, når det svikter på hjemmebane, sier Rooth. 

Politiet er i sitt høringsinnspill på Mortensrud svært skeptiske til et skogholt med lite innsyn i. 

– I nærheten av de planlagte idrettsområdene på Mortensrud er det et industriområde i enden og en liten skog på den ene siden. Den skogen brukes til salg og oppbevaring av narkotika, våpen, vold og annen kriminalitet. På den andre siden er det noen boliger, men de ligger på en høyde, så det er ikke boliger tett inntil området. Når du skal ha jenter til å gå opp fra t-banen, og forbi dette området, mener vi at det ikke er trygt nok når du har tre sider uten uformell sosial kontroll. Vi er veldig tydelig på at her har vi behov for mer mennesker i området, ved for eksempel å ha rekkehus der skogen er, sier Rooth. 

- Området er også rett ved markagrensa, så du har annen skog i nærheten. Og hvilken verdi har en skogflekk for mennesker, hvis ingen syntes det er trygt å bruke den? spør hun.

Gode tilbakemeldinger

Hun er glad for at hun har fått så mange gode tilbakemeldinger fra utbyggere, arkitekter og andre, når hun har snakket om dette. 

– Det som er viktig for oss er trygghet for innbyggerne. Trygghet har med livskvalitet og helse å gjøre og trygghet for samfunnet og innbyggerne er også kjernen i politiets samfunnsoppdrag. Arkitektene vil være med og bidra inn i samfunnsoppdraget, og mange forteller at de har hatt disse tankene før. Men at det er viktig at de er mer bevisste på hva som kan være kriminalitetsforebyggende når forskjellige bærekraftmål veies opp mot hverandre. Når det for eksempel skal tas naturhensyn, er det viktig at også kriminalitetsforebyggende hensyn tillegges tilstrekkelig vekt, sier hun. 

- Glemt kilde til kunnskap

Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom, mener at selv om det å drive kriminalitetsforebyggende utvikling er en del av bransjens oppdrag, ser de at det er for lite dialog med politiet. 

- Som bransjeforening for alle eiendomsselskapene i Norge, bruker vi mye tid på å veilede og utvikle nye måter å sikre god medvirkning i forbindelse med utbyggingssaker. Vi er opptatt av at bransjen svært tidlig gjør seg kjent de området tomten(e) som skal utvikles, ligger i. Dette gjøres blant annet med å snakke med dagens beboere, skoler, barnehager, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv, sier hun. 

- Politiet er nok ofte en glemt kilde til kunnskap om hvordan et område fungerer i dag, hva man trenger mer av, og hva man trenger mindre av, sier hun. 

 Tellevik Dahl legger til at eiendomssektoren skaper rammer som preger livene våre i generasjoner. Derfor er valgene de tar om hvordan man bygger svært viktige, og de rådene man får avgjørende. 

- Fremover ønsker vi i større grad å peke på politiet som en viktig kilde og samarbeidspartner når man er i tidlig fase av utviklingsplaner. Hvis dette skal ha ønsket kriminalitetsforebyggende effekt, er vi avhengig av at politiet også har nok ressurser til å gi råd og innspill i større saker fra bransjen, sier hun. 

– Viktig

Janeche Bull Borander, utviklingssjef i Arkitektbedriftene, er enig i at det er viktig å ha fokus på dette når man jobber med utvikling av områder. 

– Det er mange hensyn som skal tas i prosjekteringen. Jo mer kunnskap man har om disse tingene, jo enklere er det å gjøre dette på en god måte, sier hun. 

– Det er viktig å se på hvordan man bruker et sted, og om stedet kan inneholde momenter som gjør det enklere eller vanskeligere å skjule seg, blant annet. Hvordan man tilrettelegger for bruk, men også for kvalitet og den estetiske opplevelsen er viktig når man snakker om utforming av utemiljøer, fordi det gjør noe med deg, og påvirker hvordan du oppfører deg i disse rommene. De fleste arkitekter er trent i å hensynta dette, men det krever også konkret erfaringsbasert kunnskap, og da er det  bra å ha politiet som en bidragsyter til dette, sier Borander. 

 Hun er også enig i at det er viktig å ha mer fokus på overganger mellom områder. 

– Det er viktig at det er en bevissthet om utformingen av overgangene, mellom private, halvprivate og offentlige soner, slik at de blir aktivt brukt og inviterer til opphold blant ulike grupper, sier hun. 

– Bør arkitekter tenke mer på kriminalitetsforebyggende hensyn når de tegner byrom? 

– Arkitektbedriftenes opplevelse er at arkitekter som tegner byrom har stort fokus på dette. Man kunne hatt enda mer kunnskap, men jeg tror dette er langt oppe på agendaen blant dem som holder på med byutvikling. Vi har også utviklersiden, som også legger føringer for resultatet, så de res ambisjoner har også store muligheter til å påvirke uterommene. Arkitektene må ofte rette seg etter hva utbygger ønsker, sier Borander. 

 Hun legger til at også boligutviklerne og politikerne har viktige roller når det gjelder hvordan byrom skal se ut. Borander legger til at hun mener det ikke er sånn at arkitekter tegner åsteder. 

– Det gjøres visse valg innenfor utviklingen av et område. Det er det mange aktører som er en del av, og både politikere og eiendomsutviklerne bestemmer på sitt nivå. Man kan av og til få inntrykk av at arkitektene har all innflytelse på endelig resultat, men det har vi ikke. Det er mange aktører involvert. Det at politiet nå deltar aktivt i byutviklingsdebatten er et viktig bidrag til både økt bevissthet og bedre byutvikling. Det er god samfunnsøkonomi i å ta gode valg i utvikling av steder og boområder, både når det gjelder folkehelse, inkludering og kriminalitetsforebygging, sier hun.