Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen måtte svare på spørsmål om reformen i Stortinget i dag.

– Vitner om at POD ikke har skjønt bestillinga fra Stortinget

Justis- og beredskapsministeren fikk spørsmål om politilovnaden mange kommuner aldri har hørt om.

Publisert Sist oppdatert

Forrige uke kunne Politiforum fortelle at mange kommuner sier de aldri har hørt om muligheten for å få et dokument som presist beskriver hva slags polititjeneste kommunene vil få, etter at lensmannskontorene er lagt ned. Det til tross for at Stortinget ga kommunene krav på dette da de vedtok politireformen for to år siden.

Klagefristen er ute og vedtaket om antall tjenestesteder er gjort av Justis- og beredskapsdepartementet. Dermed fikk aldri et slikt dokument i realiteten noe å si, tross i det såkalte «løftet til innbyggerne».

Under spørretimen i Stortinget i dag, stilte Lene Vågslid spørsmål til justis- og beredskapsministeren om temaet.

– Sjef for reformarbeidet i Politidirektoratet, Håkon Skulstad, uttaler at POD ikke er overrasket over at kommunene sier at de ikke har fått et dokument fra politiet med «Et løfte til innbyggerne». Han sier: «Det har nemlig aldri vært meninga fra Politidirektoratets eller politimesternes side». Uttalelsen vitner om at POD ikke har skjønt bestillingen fra Stortinget. Hvorfor har ikke statsråden sørget for at politiet har fulgt opp Stortingets forlik på dette punktet? spurte Vågslid.

LES SAKEN: Stortinget ga kommunene krav på lovnad fra politiet. Men mange kommuner vet ikke om det.

– Kan ikke vite innholdet før strukturen er bestemt

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen sier politimesterne har fått i oppdrag å utarbeide utkast til skriftlige orienteringer om polititjenestetilbudet i kommunene, som en del av tilrådninga om ny lokal struktur.

– Politimesterne skal ferdigstille disse dokumentene nå som tjenestestedsstrukturen er endelig fastsatt. Vågslid må ikke være i tvil om at Politidirektoratet har forstått Stortingets bestilling, departementet følger reformarbeidet tett og Politidirektoratets evne til utførelse av oppgavene, vurderes å være god. Reformen er i rute, selv om arbeidsbelastningen er stor, svarte Amundsen.

Først nå når lokal struktur er bestemt, kan politiet starte utfordminga av tjenestetilbudet, mener Amundsen, som pekte på at de politikontaktene og politirådene blir sentrale framover, når politiet og kommunene skal gå inn i et enda tettere samarbeid. Men det er ikke godt nok for Vågslid:

– Det er ikke rart at det ikke kommer mange klager. Premissene for prosessen er ikke kjent, og da er det ikke så mye å klage på. Det står ingenting i forliket om at et løfte til innbyggerne skal gis etter at alt er bestemt, sa Vågslid, som mener prosessen kan virke som en motarbeidelse av viljen til Stortinget.

– Som jeg har redegjort for tidligere, har vi involvert kommunene på veien til endelig struktur. Men det er først når strukturen er endelig bestemt, som den er nå, at man får oversikt over hva slags innhold som vil bli levert. Det vil selvfølgelig være avgjørende hvorvidt man har et lensmannskontor i kommunen eller ikke, og følgelig hva slags annet innhold kommunen eventuelt vil få, svarte justis- og beredskapsministeren.

Amundsen gjentar: Det er jeg som styrer denne skuta

Kari Henriksen, også hun fra AP, stilte spørsmål om Amundsen var fornøyd med involveringa av kommunene i nærpolitireformen. Det kunne justis- og beredskapsministeren fortelle at han var.

– Departementet har fulgt Politidirektoratets arbeid med utarbeidelse av ny struktur tett. Tilbakemeldinga har vist at lokal involvering har vært ivaretatt på en god måte. Departementet har avgjort de 72 klagesakene om ny lokal struktur. Noen av klagene framholdt at prosessen har vært mangefull, men departementet har ikke funnet grunnlag for en sånn påstand. Det er derfor min påstand at Politidirektoratet og politimesterne har gjennomført gode prosesser, i henhold til Stortingets vedtak.

Henriksen mener de siste ukenes avsløringer om forholdet mellom Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet tyder på manglende kontroll med Politidirektoratet. Hun viste til Amundsens uttalelser om at det må være klart hvem som styrer skuta, nemlig han selv.

– Hvilke konkrete tiltak har statsråden gjort for å sørge for at skuta rettes opp og styres i riktig retning, i tråd med Stortingets ønsker, spurte Henriksen.

– Jeg kan bekrefte sitatet fra VG, det er korrekt: Det er jeg som styrer den skuta. Og jeg opplever det overhodet ikke som en konflikt mellom departementet og direktoratet. Jeg opplever at Politidirektoratet i høyeste grad følger bestillingene fra politisk ledelse. Noe annet ville ikke vært akseptabelt og ville blitt slått ned på, svarte Amundsen.

Lene Vågslid, Arbeiderpartiet.
Powered by Labrador CMS