Hva slags tjeneste skal lensmannskontorene i ny lokal struktur by på? Noen av svarene har kommunene krav på å vite, hvis de spør om det. (Foto: Torkjell Trædal)

Stortinget ga kommunene krav på lovnad fra politiet. Men mange kommuner vet ikke om det.

Stortinget ga kommunene krav på et dokument skulle beskrive polititjenesten etter at lensmannskontorene endres. Det dokumentet har mange kommuner aldri hørt om, og Politidirektoratet sier det heller aldri var meningen.

Da stortingspolitikerne ble enige om politireformen i 2015, var et såkalt «løfte til innbyggerne» en del av enigheten. Dette løftet innebar at dersom et kommunestyre ønsket det, skulle politimesteren utarbeide et dokument som beskrev hva innbyggerne i kommunen ville få av tjenester etter endringene av tjenestestedene.

Et slikt dokument skulle være tydelig og presist nok til at det gikk an å evaluere etter reformen, og skulle vektlegge «hvordan det forebyggende arbeid skal ivaretas, hvilken beredskap innbyggerne kan forvente og hvordan politiet vil sikre tett kontakt med bl.a. lokale, frivillige beredskapsorganisasjoner».

Men mange ordførere oppgir til Politiforum at de aldri har hørt om muligheten for å få et slikt målbart dokument. Blant 131 ordførere som har besvart Politiforums henvendelser, oppgir kun sju at de har mottatt noe som kan tolkes som et slikt dokument.

Stortinget sa også at kommunenes uttalelse om dokumentet skulle tillegges vekt ved en eventuell klage. Det har imidlertid blitt en umulighet for de mange kommunene som aldri har sett eller hørt om dokumentet.

Klagefristen for ny lokal struktur er nemlig utløpt for lengst – og før sommeren kommer vedtaket om tjenestestedene fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Les hele løftet til innbyggerne i faktaboksen i toppen av saken.

– Ikke verdt noen ting

Det var Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti som stod bak forslaget. Arbeiderpartiets Lene Vågslid er ikke fornøyd. Ap er et av partiene som mener intensjonen var at man kunne be om dokumentet før klagefristen utløp.

Lene Vågslid, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
Lene Vågslid, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Foto: Stortinget.

– Dette er bekymringsfullt og noe vi har mistenkt. Her må justisministeren sørge for at det vedtatte løftet til innbyggerne faktisk blir gjort kjent. Hvis ikke er jo denne delen av forliket ikke verdt noen ting, sier Vågslid.

Kjell Ingolf Ropstad sitter i justiskomiteen for Krf.

– Uttalelsen om dokumentet skal jo tillegges vekt ved en eventuell klage, så de må få forelagt dette før en eventuell klagefrist går ut. Dette er jo politimesternes ansvar, og da er det er justisministeren sitt ansvar at Stortingets tydelige bestilling blir fulgt opp, skriver Ropstad til Politiforum.

– Jeg forutsetter at både kommuner og politiet er profesjonelle og kjenner premissene for reformen vi bestemte for to år siden, svarer Høyres Anders Werp, som mener også kommunene har ansvar for å vite hva de har rett på.

– Jeg forutsetter at når man går inn i en prosess, så gjør man hjemmeleksa si og setter seg inn i grunnlaget for saken. Intensjonen er ikke noe mer enn det ordlyden i forliket sier, nemlig at kommunene kan be om et slikt dokument, sier Werp.

Arbeiderpartiets Vågslid etterlyste svar fra justisminister Per-Willy Amundsen, da hun fra Stortingets talerstol i begynnelsen av april hevdet at nesten ingen kommuner kjente til løftet til innbyggerne og muligheten for dem for å få et dokument.

– Det står i Stortingsforliket at det kommunestyrene skal få dokumentet dersom de ønsker det. Er det ikke da kommunenes oppgave å etterspørre det?

– Nei, her har faktisk justisministeren og POD et ansvar for å gjøre dette kjent. For å kunne ønske seg et slik dokument må du faktisk vite at du har anledning til det. Vi har hele tiden vært tydelige fra Ap sin side at dette må gjøres kjent for alle landets kommuner.

Usikkerhet rundt hva dokumentet egentlig er

Ordfører i Marker kommune i Østfold og Øst politidistrikt, Kjersti Nilsen, er blant de som svarer at hun har mottatt et dokument fra politimester Steven Hasseldal. I et sju siders tegner han i grove trekk opp hvilke stillinger som skal utgjøre forebygging, hvordan politiet skal ha kontakt med kommunene og overordnede linjer for beredskapen og minimumskrav til mannskapene. Dokumentet er imidlertid datert samme dag som klagefristen 10. mars.

Et lignende dokument sendte politimester Ole Sæverud ut i Troms i slutten av januar. Ordfører i Salangen, Sigrun Prestbakmo, svarer imidlertid nei på spørsmål om de har fått et dokument som tilsvarer det reformforliket forespeiler dem. Hun mener dokumentet er for generelt, og ikke er tydelig nok til at det svarer på bestillingen fra politikerne.

Det er med andre ord usikkerhet blant kommunene om hva som kan regnes som det dokumentet som Stortinget har sagt de har krav på.

Se hva de 131 ordførerne har svart nederst i saken.

Ordfører Per Lerøy i Austreim kommune i Nordhordland er en annen av de som har svart at de har fått et dokument. Men han utdyper overfor Politiforum at forsikringene fra politimesteren egentlig kun er muntlige forsikringer og andre dokumenter, og ikke et skriftlig dokument de har etterspurt.

– Vi blitt greit orientert av regionlensmannen i Nordhordland. Vi har politiråd og god forbindelse med ham, og han har også vært i regionrådet. Vi er ikke veldig godt fornøyde med resultatet, med at den geografiske driftsenheten i Nordhordland ligger i Voss, men rent bortsett fra det er jeg fornøyd, sier Lerøy.

– Har dere fått et skriftlig dokument?

– Nei, det er vel mer generell informasjon om hva vi kan vente oss, og ikke konkret om hva Austreim kommune kan få.

Men du føler du har bra oversikt over hva kommunen kan vente seg?

– Ja, jeg mener vi har god oversikt over det, selv om jeg vet andre i nærheten andre mener annereledes.

Håkon Skulstad, leder for Prosjekt nye politidistrikter i POD, lover et dokument - men først etter klagefristen er gått ut.
Håkon Skulstad, leder for Prosjekt nye politidistrikter i POD, lover et dokument - men først etter klagefristen er gått ut. Foto: Ruben Skarsvåg

Politidirektoratet: – Var ikke meningen at de skulle få et slik dokument

Sjef for reformarbeidet i Politidirektoratet, Haakon Skulstad, sier at Politidirektoratet ikke er overrasket over at kommunene sier at de ikke har fått et slikt dokument. Det har nemlig aldri vært meninga fra Politidirektoratets eller politimesternes side, mener Skulstad.

– Det er ikke forventa at kommunene kjenner til eller skulle ha fått det ennå, fordi det er for tidlig. Nå behandler Justis- og beredskapsdepartementet klagene fra kommunene på forslag om ny tjenestestedsstruktur, og dokumentet skal ferdigstilles når klageomgangen er ferdig og det endelige vedtaket om endringer i lokal struktur foreligger.

Han mener imidlertid at diskusjonen om det reelle innholdet i tjenestetilbudet i kommunene, har vært en del av de lokale prosessene hele veien.

– Det har skjedd gjennom styringsgrupper eller i direkte kontakt med kommunene. Det har ligget som en føring i arbeidspakken vi har sendt ut til distriktene. Politimesterne utarbeidet utkast til en orientering, som de skulle diskutere med kommunene. Der skulle man diskutere hvordan forebyggende arbeid skulle ivaretas, hva slags beredskap man skulle forvente og hvordan man skal sikre kontakt med lokale aktører, sier Skulstad.

Han får støtte av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

– Politidirektoratet gir oss tilbakemeldinger om at samtlige kommuner har vært involvert, eller blitt orientert i en eller annen form i prosessen. Det har skjedd ved at politimesteren har orientert i regionrådene, gjennomført høringskonferanser, deltakelse i det enkelte kommunestyre, politiråd, osv. Jeg har fått noen tilbakemeldinger om at politimestrene ikke har vært tydelige nok i hvilken polititjeneste kommunene får ved nedleggelse av sitt tjenestested. Men denne dialogen skal fortsette. I PODs disponeringsskriv er det stilt krav om at politikontaktene skal være på plass innen 15. juni 2017. Politiet er klare til å inngå gjensidig forpliktende avtaler med kommunene så fort den endelige tjenestestedsstrukturen er besluttet. Da må kommunene ta sin del av ansvaret, slik at vi oppnår gode tjenester over hele landet, skriver han i en e-post gjennom kommunikasjonsenheten.

Lover mulighet for presist dokument – ETTER klagefristen er gått ut

Skulstad i POD lover at kommunene skal få et dokument hvis de ber om det, etter at ny struktur med lensmannskontorer er bestemt.

– Det står at kommunene skal kunne uttale seg om et slikt dokument, og en uttalelse skal vektlegges ved en eventuell klage. Denne klagerunden er jo ferdig nå, før du sier dere skal utarbeide et slikt dokument?

– Forslag til hvilket tjenestetilbud kommunene skal få har vært et viktig spørsmål i prosessen mellom politimesterne og styringsgruppene. De forpliktelsene og forutsetningene som ligger inne, fremgår tydelig i innstillingene som politimesterne har sendt inn og de må følges opp. Så det er veldig gjennomsiktighet på begrunnelsen for politimesternes innstilling og hva de ønsker å oppnå, og hvordan de skal sikre innbyggerne i fortsettelsen. Her er det veldig stor åpenhet, og man vil raskt kunne utarbeide et slikt dokument om tjenestetilbudet.

– Men Stortinget har bestemt at det kommunene mener om dokumentet skal telle med i klagerunden?

– Ja, derfor ligger det med et utkast til forslaget om tjenestetilbud med innsendelsen av forslag til ny struktur som gikk fra politimesterne til Politidirektoratet og departementet.

– Men da får ikke kommunen adgang til å uttale seg om dokumentet før en klage, slik som Stortinget har bestemt at de skal kunne?

– Kommunene har hatt tilgang til kommunenes innstilling og premissene som ligger til grunn for anbefalinga. Så de kjenner argumentasjonen og informasjonen har vært tilgjengelig. Flere kommuner har tatt med det i sin klagerunde.

– Så da er du enig i at det ikke går an å mene noe om dette dokumentet før klagerunden?

– De kjenner innholdet. Det viktige for kommunene er å se premissene og forutsetningene som ligger inne, som politimesterne skal bygge dokumentet på seinere. Politimesterne kan ikke legge fram en reduksjon i tjenestetilbudet, ut ifra det kommunene er forespeilet. Det vil i så fall også kunne medføre en omgjøring senere.

– Har Justis- og beredskapsdepartementet nevnt noe tidspunkt for når dette dokumentet skulle utformes?

– De beskrivelsene vi har tatt inn, ivaretar det oppdraget departementet og Stortinget har gitt oss.

– Et slikt dokument skal være presist nok til at det skal kunne måle politiet?

– Det skal være tilstrekkelig til at man skal kunne måle på det. Men det vil være grenser for hvor detaljert man går inn. Man skal være trygge på at politiet kommer når man trenger det, men det vil naturligvis være grenser for hvor detaljert man beskriver den enkelte tjenesteordninga.

Politiforum spurte også ordførerne om de føler de har god oversikt over hva slags tjenester de vil få etter ny tjenestestedstruktur er på plass. Det store flertallet av de 131 som svarte, svarer nei. På spørsmål om de er godt informert om forebygging, beredskap og lokal kontakt, svarer nesten tre av fire nei.

– Føler du deg trygg på at kommunene nå, før de klagde og før klagerunden er over, hadde god oversikt over polititjenesten de kan vente seg?

– Det er vanskelig for meg å si. Men det vi gjør, for å sikre den gode dialogen som har vært i prosessen, er å etablere politikontakter. Det skal være på plass innen 15. juni. Det er og skal bli etablert lokale og regionale politiråd. Forventningene til tilstedeværelsen fra politiet blir en viktig del av arbeidet videre. Det fortløpende dialogen med kommunene skal på plass med én gang, og vi starter først med å klargjøre hva slags tjenestetilbud man skal få. Dette er en systematisk og god samhandling med kommunene, og den er bedre enn noen gang.

– Hvis et kommunestyre hadde bedt om et slikt konkret dokument før klagefristen, ville de fått det?

– Ja, da ville de fått et utkast. For oss er det viktig å si at Stortinget har gitt detaljerte føringer som departementet har videreført. De har vi fulgt opp veldig tydelig i de lokale prosessene, for å ivareta det Stortinget har bestemt.

Slik svarte 131 ordførere

Politiforum sendte ut fem spørsmål til alle norske ordførere. 131 svarte.

grafer.png
grafer.png

Til toppen