Vi får de verste oppdragene

I en oppsiktsvekkende nyrapport kommer det frem at politifolk som har mange farlige og storerisikofylte oppdrag, også er de mest fornøyde.

Det er de ansatte iBeredskapstroppen, eller Delta som de også kalles, som er de mest fornøydepolitifolkene i landet. Det kommer tydelig frem i den nye rapporten,Ordenstjenesten - i første rekke, som er i regi av Politiets Fellesforbund somblir lansert i begynnelsen av september, som Politiforum har fått innblikk i.

Mye av æren for nettopp dennetilfredsheten, ligger hos Beredskapstroppens leder Anders Snortheimsmoen.

Snortheimsmoen er ikkeoverrasket over at hans menn er de mest fornøyde i politi-Norge, men vil ikketa æren alene for trivselsfaktoren.

- Klart dette er hyggelig åhøre. Dette dreier seg i første omgang om lagspill, samhold og en vilje til ålevere kvalitet i alle ledd. Men for at vi skal fungere så bra som det vi gjør,er vi nødt til ha stor takhøyde og stole på hverandre. Dessuten erkommunikasjon et meget sentralt stikkord. I tillegg er det viktig å se helhetenmed momenter som at forholdene er lagt til rette gjennom rammene og føringenesom er gitt fra POD og ledelsen ved Oslo politidistrikt, sier AndersSnortheimsmoen.

Blir hørt

Rapporten konkluderer med atansatte i Beredskapstroppen er markant mest fornøyd med muligheten til å blihørt når en kommer med synspunkter og verdsetting av arbeidsgiver. De er ogsåsvært godt fornøyd med tilgjengelig utstyr, trening og opplæring, bemanning ogoppbakking fra ledelsen, mens resten av de spurte i undersøkelsen ser et stortforbedringspotensial på disse områdene. Én av fem i aldersgruppen 20-29 år harliten mulighet til å lære av erfarne kollegaer.

- Vi hører hva gutta sier ognår de kommer med nye forslag. Men samtidig er jeg som leder nødt til å ta deupopulære avgjørelsene også. Jeg må se på hvordan oppdragene skal løses på enbest mulig måte, og sammen med mine ledere utvikle teknikker og taktikker somtil enhver tid er oppdatert. Hovedoppgaven er å skape trygge tjenestemenn. Menjeg er ikke i tvil om at det er en mer risikofylt tjeneste å arbeide iBeredskapstroppen enn andre steder i politiet. Vi får de mest utfordrendeoppdragene, men er også opplært til å møte denne type oppgaver, sierSnortheimsmoen.

Oppbacking

Beredskapstroppen skiller segklart fra øvrig operativt personell ved å rapportere at de i er mer fornøyd medoppbacking fra nærmeste ledelse, trening og opplæring og tilgjengelig utstyr.Solide 98 prosent av dem som arbeider i Beredskapstroppen er svært fornøyd medoppbackingen fra nærmeste ledelse, mens bare 36 prosent av UEH-mannskapenesvarer at der fornøydpå samme spørsmål.

- For meg som leder er detviktig å skape et godt samhold. Vi har en nærhet til hverandre i troppen jegtviler på om finnes andre steder i politiet. Mannskapene kan spille fotball igymsalen det ene øyeblikket, mens vi plutselig må kaste oss i kjeledressen ogstå ansikt til ansikt med en drapsmann minutter senere. For meg er det noe avsjarmen med tjenesten, påpeker Snortheimsmoen.

Hele 94 prosent av dem somjobber i Beredskapstroppen er fornøyd med tilgjengelig utstyr, mens UEH ogordenstjenesten for øvrig er langt mindre fornøyd.

Mangel på folk har lenge værtet problem i politiet. De ansatte i Beredskapstroppen er av en helt annenoppfatning. Hele 81 prosent er fornøyde, mens bare seks prosent avUEH-mannskapene svarer at de er nokså eller svært godt fornøyd.

Det er også oppsiktsvekkendeat 100 prosent av de ansatte i Beredskapstroppen har svart at de fornøyd medtrenings- og opplæringsmulighetene. Det er unikt i politisammenheng. På sammespørsmål svarer 28 prosent av UEH-mannskapene at de er fornøyde. Bare 25prosent av dem som arbeider på orden svarer at de er fornøyd med trenings- ogopplæringsmulighetene.

- En grell kontrast

Arne Johannessen i PolitietsFellesforbund er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen, men sier atdette er en grell kontrast til dem som jobber ved ordensavdelinger og somUEH-mannskap.

- Ansatte vedordensavdelinger og UEH-personell befinner seg i helt andre enden av skalaenenn Beredskapstroppen. Jeg håper dette er en alvorlig tankevekker til ledere inorsk politi og politisk ledelse. At så mange sier de er misfornøyde, sier atledere må sette seg bedre inn i den operative hverdagen. Hvis dette utviklerseg hvor de operative føler seg så lite verdsatt, kan det utvikles en subkultursom er livsfarlig for politiet, sier Arne Johannessen.

Aldri tvil om hvem som er sjefen

- En leder som aldri blirstresset.

Slik blir Anders Snortheimsmoenbeskrevet av de ansatte ved Beredskapstroppen.

På grunn av arbeidsoppgavenetil Beredskapstroppen, ønsker mannen Politiforum prater med ikke å identifisereseg selv. Men han snakker varmt om samholdet, treningsmulighetene, mulighetenetil å bli hørt, oppbackingen og ikke minst en fantastisk lederperson i AndersSnortheimsmoen.

- Jeg er ikke overrasket overdet som kommer frem i undersøkelsen. Det gir et riktig bilde av virkeligheten.Vi som er her er utrolig sammensveiset og ikke minst godt motiverte. Mye aværen skal Anders ha. Han er en myndig person som vi kan alltid komme medinnspill og forslag til uten å være redd for å foreslå «dumme og håpløse» forslag.Når det er sagt, er det aldri tvil om hvem som er sjefen, sier han.

Personen vi snakker med harvært ansatt i seks år i Beredskapstroppen og har totalt jobbet 12 år ipolitiet. Han mener selv at han føler seg tryggere i den stillingen han har nåenn da han jobbet på ordensavdelingen i en av Norges største byer.

- Vi har bra utstyr og etmeget godt apparat rundt oss. I tillegg kjenner vi hverandre ekstremt godtinnad i de ulike teamene. Alle som jobber i «troppen» er glødende interessert idet vi driver med og jeg kan gjerne si at jeg aldri har hatt det bedre på jobbenn det jeg har i dag, sier han.

- Undersøkelsen avdekkerstore trivsels­forskjeller mellom UEH-mannskapene og dere iBeredskapstroppen?Hvordan ser du på det?

- Jeg har selv vært UEH, så jeger ikke forundret over forskjellene som kommer frem. Jeg føler meg privilegertsom får lov til å være her.