Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet, mener justisminister Jøran Kallmyr (Frp) fortsatt å skjønnmale politireformen, til tross for kritiske tilbakemeldinger.
Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet, mener justisminister Jøran Kallmyr (Frp) fortsatt å skjønnmale politireformen, til tross for kritiske tilbakemeldinger. (Foto: Stortinget / Peter Mydske)

Vedum ut mot Kallmyr: - Denne skjønnmalingen blir så feil

Justisminister Jøran Kallmyr måtte tåle hard skyts både mot regjeringens budsjettforslag og politireformen under Stortingets spørretime.

- Igjen opplever vi at regjeringen sier at de som har skoa på tar feil, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp), fra talerstolen under Stortingets spørretime, torsdag. 

Her siktet han til flere undersøkelser hvor politifolk varsler om at situasjonen i Politi-Norge har forverret seg siden politireformen trådte i kraft, blant annet Filstad og Karps undersøkelse hvor 4500 politifolk ble spurt. Vedum rettet krass kritikk mot justisminister Jøran Kallmyr og regjeringen. 

- 80 prosent av de politiansatte som ble spurt om situasjonen har blitt bedre eller dårligere etter reformen, svarer at beredskapen enten har blitt dårligere, eller i hvert fall ikke bedre. 90 prosent svarte at det forebyggende arbeidet har blitt dårligere eller i hvert fall ikke bedre. Og så har Politiets Fellesforbund gang på gang det siste året sagt fra om kriselignende tilstander. Men statsministeren sa i 2018 at alt er bra, og at kritikken har stilnet, sier Vedum.

Han legger til at han senest i går snakket med Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, og at forbundets klare mening var at med det budsjettforslaget som foreligger nå, kommer situasjonen i politiet til å bli mer krevende, og det vil bli oppsigelser i en del politidistrikt fordi ressursknappheten er stor. 

- Er det sånn at de tillitsvalgte i politiet gang etter gang tar feil, og at det er dere i regjeringen som har rett, dere som er langt fra hverdagen til folk?, spør Vedum, og retter spørsmålet til justisministeren. 

LES OGSÅ: 80 prosent av politiansatte mener politireformen ikke gir mening

REFORMDEBATT: Slagsvold Vedum (Sp) og justisminister Jøran Kallmyr (Frp) under spørretimen i Stortinget, hvor politireformen ble debattert. Foto: Skjermdump Stortinget

- Ikke svart eller hvitt

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) var derimot tydelig på at dette ikke er svart eller hvitt. 

- Og det er ikke slik at jeg ikke tror på det de tillitsvalgte i politiet sier. Jeg har reist rundt i hele landet, besøkt alle politidistrikt, brukt mye tid på de tillitsvalgte og fått meget gode og konstruktive tilbakemeldinger. De kommer til å bli vektlagt i den kommende stortingsmeldingen, sier Kallmyr, og legger til at tilbakemeldingene har gitt resultater.  

- Et av resultatene fra samtalene med tillitsvalgte er 83 millioner til styrking av etterforskningsbiten, fordi tilbakemeldingene fra nær sagt alle politidistrikt var at der var det store utfordringer. Det er mye takket være at vi har hørt på de tillitsvalgte, sier han, og legger til at de aldri har sagt at de ikke skal kunne gjøre justeringer i reformen. 

Kallmyr uttalte også at han mener Politiets Fellesforbund har gjort en regnefeil når de konkluderer med at budsjettet er for lite, og at konsekvensen dermed er at folk må sies opp. 

- De hadde gjort følgende regneøvelse: De hadde sett på totalsummen for det som ble foreslått for politiet i 2020, sammenlignet det med 2019-budsjettet, og så hadde de kommet til at det var 600 millioner i økning, men at 500 millioner av dem skal gå til pris og lønnsvekst. Da mener de at det ikke er rom for den økningen på 350 millioner, som regjeringen har sagt skal komme, for å styrke politiet. Men det er rett og slett en liten regnefeil. For sammenligner du årets budsjett med fjorårets, var det en rekke engangsutgifter i fjorårets budsjett, sier Kallmyr. 

- Jeg regner med at Slagsvold Vedum er enig med meg i at når helikoptrene ble betalt for i år, har vi ikke lyst til å betale for dem en gang til. Dermed kan dette forklare 300 av de 600 millionene, så regjeringen har lagt fram et budsjett som reelt sett styrker politiet med over 350 millioner, sier han. 

LES OGSÅ: Tre av fire politifolk sier ressursmangel går ut over oppgaveløsningen

- Full forbannelse

Under spørretimen fikk justisministeren også spørsmål om politireformen fra Emilie Enger Mehl (Sp), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Lene Vågslid (Ap). 

Enger Mehl trakk fram at det i en fortrolig politirapport om beredskapen i Øst politidistrikt, omtalt i VG 5. september, stod at innbyggerne i Nesodden kommune «sjelden eller aldri» kan forvente å få hjelp fra politiet innenfor kravet til responstid.

Hun trakk også frem hendelsen hvor Olga Kolstad (83) ble slått ned ved minibanken på Dombås, og det tok to og en halv time før politiet kom, og stilte spørsmål om justisministeren synes det er greit at Olga og andre innbyggere i Norge ikke får hjelp når de havner i en nødsituasjon. 

Per Olaf Lundteigen (Sp) trakk fram at det var «full forbannelse fra fagfolkene i Sør-Øst politidistrikt», og viste til en 50 siders rapport, som fagforeningen overleverte til Justisministeren i sommer. Han viste også til at dagens operasjonssentral for Vestfold, Telemark og Buskerud er for lavt bemannet, og at 24 prosent av alle anrop til 02800 i Sør-Øst politidistrikt ikke ble besvart. 

I sine svar påpekte Kallmyr at man ikke kan generalisere baserert på enkelthendelse, og at politiet har fått nesten 1500 flere ansatte rundt omkring i distriktene. Han la til at han tar kritikken fra Sør-Øst på alvor, men at selv om man har «spesielle utfordringer i ett politidistrikt, kan man ikke si at det er slik i hele landet». 

Disse svarene fikk Slagsvold Vedum til å reagere. 

LES OGSÅ: Ga justisministeren 45 siders dokument om politihverdagen: - Jeg ønsker å vite om dette

- Skjer i hele landet

- Statsråden sier at dette bare er enkelttilfeller. Nå er Sør-Øst politidistrikt enkelttilfeller, men Mehl løftet opp situasjonen fra Øst politidistrikt, der politiet sa at man ikke kan forvente at de kommer tidsnok, og et eksempel fra Innlandet politidistrikt. I en tidligere spørretime har vi hatt runder på Finnmark, hvor en alvorlig hendelse i Mehamn fikk veldig fatale utfall. Så det er dessverre denne type hendelser rundt om i hele landet, sier Vedum. 

- En ny doktorgrad viser at nærpolitireformen har gitt 64 000 færre oppdrag på to år. Det er ikke fordi det er blitt mindre kriminalitet, men fordi det er mindre kapasitet, for ressursene har gått til mye av det interne arbeidet, sier Sp-lederen. 

Kallmyr viser derimot til at det er forskjell på hva slags kriminalitet som har sunket, og hva man rykker ut på. 

- Kriminaliteten i det tidsrommet rapporten ble utarbeidet har sunket med 11,8 prosent, mens antall oppdrag har sunket med 8,8 prosent. Men hvis man ser på hvilken type kriminalitet som har sunket med 11,8 prosent er det den klassiske kriminaliteten, hvor man rykker ut. Det er innbrudd og eiendomstyveri, mens den kriminaliteten som har økt er den hvor de sitter på kontoret og etterforsker før man rykker ut, sier Kallmyr, og forklarer at det er grunnen til færre utrykninger. 

- Eksempler på kriminaliteten som har økt er overgrep mot barn, de bestiller direkte overgrep mot barn i utlandet. Dette er alvorlig kriminalitet som også skjer i distriktene, og det er viktig å ha det perspektivet når man vurderer politireformen, sier Kallmyr. 

LES OGSÅ: Hva er konsekvensene av politireformen?

Skjønnmaling

I etterkant av spørretimen mener Sp-leder Vedum at Kallmyr har fortsatt å skjønnmale politireformen, til tross for kritiske tilbakemeldinger. 

- Det jeg reagerer på, og har reagert på over tid, er når statsministeren og justisministeren svarer at alt er så rosenrødt i politiet. Det er så mye prestisje i politireformen. Når du leser rapportene som kommer, er tilbakemeldingene så tydelige. Derfor blir denne skjønnmalingen så feil, sier han. 

Han reagerer også på at Kallmyr forsvarer reformen med å peke på at politiet blir bedre rustet mot kriminalitet som overgrep mot barn. 

- Jeg blir frustrert over forsvaret om at man må sentralisere for å ta vare på overgrepsutsatte barn. Jeg er uenig i det premisset. For man kan satse på datakriminalitet og nettgrupper uten at man legger ned lokalt politi, og uten å sette overgrepsutsatte barn opp mot lokalpolitiet. Alle vil selvfølgelig at man skal hjelpe barn som utsettes for overgrep, eller andre forferdelige hendelser, sier Vedum. 

Men han presiserer at det gjøres mye bra i politiet, selv om de mener regjeringen er litt blinde for tilbakemeldingene de får. 

- Så selv om vi er kritiske til reformen, hastverket og sentralstyringen, er det enormt mange dyktige politifolk, sier Vedum. 

- Ikke feilregnet

Politiets Fellesforbund sier til Politiforum at de holder fast ved konklusjonen om at budsjettforslaget fra regjeringen vil føre til et trangere budsjett i distriktene. De er uenig med Kallmyr i at de har regnet feil. 

- Jeg ser at regjeringen i diskusjonen om hvor mye mer penger etaten har fått i 2020 trekker frem at man i økningen også må medberegne de store enkeltinves­teringene som var lagt inn i budsjettet i fjor, som et politihelikopter til 250 millioner kroner. Saken er den at politidistriktene per oktober har et overforbruk så stort at de 250 millionene allerede er mer eller mindre brukt opp – før de «nye» pengene er fordelt, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, til Politiforum.  

- Tall per august viser faktisk en nedgang i politibe­manningen på 202 politistillinger fra juni, sier han. 

LES OGSÅ: Kallmyr: - Når politifolk opplever at de er færre på jobb, har vi et systemproblem

Til toppen