Vanskeligere å hvitvaske penger gjennom krypto­valuta
(Foto: Nathan S./Cryptocurrency360)

Vanskeligere å hvitvaske penger gjennom krypto­valuta

Ny forskrift om hvitvasking gjelder også norske vekslere av kryptovalutaer.

Fra i dag trer ny hvitvaskingsforskrift i kraft. Med det gjøres også tilbydere av kryptovalutaer, også kalt virtuelle valutaer, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.

Politi, skattemyndigheter og finansmyndigheter har lenge ønsket seg regulering av kryptovalutaer. Med norske bankkort og penger kan man kjøpe slike valutaer, og de kan brukes til å gjøre betalinger på nettet og senere hentes ut i vanlige norske kroner igjen. Den mest kjente av disse valutaene er Bitcoin, andre kjente valutaer er Ethereum og Ripple.

Siden valutaene har vært uregulerte, har det ikke vært krav til identifikasjon av kunder eller til rapportering av mistenkelige transaksjoner. Dette har gjort det mulig å hvitvaske kriminelle penger gjennom kryptovalutaer.

I fjor sa sjefen for Norsk tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), Jørgen Steen, at uregulerte kryptovalutaer gjorde det svært vanskelig for politiet og skattemyndigheter å spore transaksjoner:

– Man får særdeles begrenset med informasjon om at det i det hele tatt har skjedd en transaksjon. Hvis man går inn med kontanter, kjøper Bitcoin og kanskje overfører valutaen til et betalingskort, så blir man så lite sporbar som mulig. Det blir en lang kjede med transaksjoner og aktører man må lete opp. Det er krevende for kontrollorganene å finne spor, når man ikke vet hvor man bør lete, sa Steen.

Ifølge Finanstilsynet må nå brukere av norske vekslingstjenester identifisere seg og kunne påregne å få spørsmål om formålet med en transaksjon. Videre blir leverandøren av tjenestene pliktige å sende Økokrim melding ved mistenkelige transaksjoner.

Hvitvaskingslovens anvendelse for virtuell valuta

Dette sier den nye forskriften:

Tilbydere av vekslingstjenester mellom virtuell valuta og offisiell valuta er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Tilsvarende gjelder oppbevaringstjenester for virtuell valuta.

Med virtuell valuta menes et digitalt uttrykk for verdi, som ikke er utstedt av en sentralbank eller offentlig myndighet, som ikke nødvendigvis er knyttet til en offisiell valuta, og som ikke har rettslig status som valuta eller penger, men som aksepteres som betalingsmiddel, og som kan overføres, lagres eller handles elektronisk.

Med oppbevaringstjenester for virtuell valuta menes oppbevaring av private kryptografiske nøkler på vegne av kundene, for å overføre, lagre eller handle virtuell valuta.

Finanstilsynet fører tilsyn med at tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som nevnt i første ledd, overholder hvitvaskingsloven. Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som nevnt i første ledd, skal være registrert hos Finanstilsynet.

Følgende opplysninger skal registreres om tilbyderen:
a) navn
b) organisasjonsform og organisasjonsnummer
c) forretningsadresse
d) tjeneste som tilbys
e) navn, bostedsadresse og fødsels- eller D-nummer.

Politiet ønsket innstramming

I sommer var forslagene til endringer i forskriftene på høring. Politidirektoratet skrev da at de ønsket innstramminger som nå gjøres, etter innspill fra blant annet Økokrim og Kripos.

«Politidirektoratet støtter forslaget om å utvide lovens virkeområde til å gjelde for
oppbevaringstjenester for virtuell valuta og vekslere mellom virtuell valuta og tradisjonell valuta», skrev Politidirektoratet i høringssvaret avgitt 20. august.

Vekslerne av kryptovalutaer fungerer som en mellommann eller bank, som tar imot norske kroner og kjøper kryptovalutaer for en liten del av summen som overføres, likt vanlig valutahandel.

– Det viktigste nå er at tjenester for veksling og oppbevaring av virtuell valuta blir rapporteringspliktige. Det innebærer at de er pliktige til å kjenne sine kunder og å gjøre undersøkelser rundt det, og at de må rapportere til Økokrim hvis noe er mistenkelig, sier Richard Beck Pedersen, politiadvokat i Kripos til Politiforum.

Skal føre tilsyn

I det opprinnelige forslaget til ny forskrift, lå det ikke inne noe krav om tilsyn av tjenestene. Men etter at politiet og andre påpekte dette behovet, er det nå tatt inn at Finanstilsynet skal føre tilsyn for å sørge for at vekslere og oppbevarere av kryptovaluter følger hvitvaskingsloven.

Det er også tatt inn at personer og bedrifter som veksler inn penger i kryptovalutaer som næring, må registrere seg hos Finanstilsynet.

– Nå vil vi se på hvordan endringene fungerer. Vi er spent på hvordan Finanstilsynet vil føre tilsyn og etter hvilke retningslinjer det vil gjøres. Dette har vi innspill til, som vi gjerne bistår med. Det er også fortsatt noe usikkerhet rundt hvem Finanstilsynet vil registrere. Det er en risiko for at kriminelle transaksjoner forskyves til private som ikke blir registrert, sier Pedersen i Kripos.

Denne automaten står på Alexander Kiellands plass i Oslo, og kan brukes til å veksle inn norske kroner i bitcoin. Nå kan den være ulovlig. Foto: Torkjell Trædal

De norske forskriftene har i politiets øyne noen begrensninger. Tjenester som veksler mellom ulike kryptovalutaer, og ikke mellom vanlige penger og kryptovalutaer, er ikke rapporteringspliktige. Det er også norske vekslingstjenester som omfattes, og ikke alle de mange tjenestene internasjonalt.

Fysiske vekslingsautomater vil trolig bli ulovlige, i alle fall uten teknologi for å identifisere brukerne. Per i dag finnes det etter det Politiforum erfarer tre slike i Norge: En i Oslo, en i Kristiansand og en i Trondheim.

Til toppen