SELGER BITCOIN: På denne automaten i Oslo kan man sette inn kontanter og motta Bitcoin. Det skjer anonymt.
SELGER BITCOIN: På denne automaten i Oslo kan man sette inn kontanter og motta Bitcoin. Det skjer anonymt. (Torkjell Trædal)

På denne automaten kan kriminelle hvitvaske penger og overføre dem til «kryptovaluta»

Kontrollen rundt digitale valutaer, «kryptovaluta», er dårligere i Norge enn i andre land. Politi og andre kontrollorganer er overbevist om at valutaene utgjør en høy trussel.

På Alexander Kiellands plass i Oslo, står det som kan se ut som en gul parkeringsautomat. Men det leverandøren kaller en «mikrobank», er en automat som kan veksle kontanter direkte i kryptovalutaen Bitcoin. 

Kryptovalutaene, som inngår i det som kalles virtuelle valutaer, er ikke lenger like virtuelle.

Antallet valutaer og hva de er verdt, når stadig nye høyder. De kan brukes som betalingsmidler flere steder på nettet.

For fem år siden skrev Politiforum om hvordan Bitcoin, den mest kjente av valutaene, kunne brukes innen kriminalitet på det mørke nettet. Da kostet én Bitcoin 27 kroner.

Ingenting tyder på at prisen ikke når 100.000 kroner innen kort tid.

Men i natt stupte Bitcoin-prisen, og CNBC omtaler nattens markedsbevegelser som et tegn på at «bitcoin-manien» er ute av kontroll.

På stedet hvil

Men til tross for at kontrollorganer som politi og skattemyndigheter i flere år har vært kjent med hva valutaen kan brukes til, står kontrollmulighetene på stedet hvil.

Å kjøpe kryptovalutaer i Norge kan gjøres uten at kjøperen må legitimere seg på noe tidspunkt.

– Kryptovalutaene er uregulerte i Norge, forteller Eirik Sneeggen, politioverbetjent i Kripos. 

– Erfaringen er at norske brukere bruker norske vekslere, når de skal skaffe seg kryptovalutaer. Men disse vekslerne er ikke pålagt å kjenne brukerne sine. Hvitvaskingsloven gjelder ikke for denne bransjen, og de er ikke rapporteringspliktige for mistenkelige transaksjoner. Derfor må man ikke oppgi ID når man handler disse valutaene.

KRYPTO-EKSPERT: Eirik Sneeggen ved Kripos forteller at politiet opplever utfordringer ved at kryptovalutaer som Bitcoin er helt uregulerte i Norge.
KRYPTO-EKSPERT: Eirik Sneeggen ved Kripos forteller at politiet opplever utfordringer ved at kryptovalutaer som Bitcoin er helt uregulerte i Norge. Bilde: Torkjell Trædal

Det betyr at kriminelle kan ta med seg kontanter, traske inn på kjøpesenteret på Aleksander Kiellands plass og overføre dem til en vanskelig sporbar kryptovaluta.

Har de i tillegg skaffet seg betalingskort som lar dem betale med Bitcoin, såkalt «Bitcoin plastic», blir transaksjonene nærmest umulig å spore.

– Det er heller ikke noe system for mottak av rapporter fra vekslingstjenestene i politiet, slik det er med rapporter fra øvrig finansbransje. Derfor trenger vi en lovendring. Det finnes mange land som har regulert kryptovalutaene i større grad enn vi har i Norge, sier Sneeggen.

Nesten umulig å spore

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, NTAES, samordner kampen mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet her til lands.

I sommer ga NTAES ut en trusselvurdering, der kryptovalutaene scorer høyest på risikofaktorene av samtlige nye betalingstjenester.

Det er meget sannsynlig at bruk av virtuell valuta utgjør en høy trussel mot etatenes bekjempelse av økonomisk kriminalitet fremover, heter det i NTAES-rapporten.

– At kryptovalutaene er uregulerte i Norge er nok noe politiet merker tydelig. Å få på plass en regulering vil ha sine fordeler. Man kunne fått informasjon om brukerne, sier Jørgen Steen, leder for NTAES.

Med muligheter som bitcoin-automaten i Oslo, åpnes en ny måte å hvitvaske penger på.

– I dag får man særdeles begrenset informasjon om at det i det hele tatt har skjedd en transaksjon. Hvis man går inn med kontanter, kjøper Bitcoin og kanskje overfører valutaen til et betalingskort, så blir man så lite sporbar som mulig. Det blir en lang kjede med transaksjoner og aktører man må lete opp. Det er krevende for kontrollorganene å finne spor, når man ikke vet hvor man bør lete, konstaterer Steen.

DIGITAL VALUTA: Bitcoin er en kryptovaluta, eller en digital valuta som det også kan kalles, som kan brukes til å handle på internett.
DIGITAL VALUTA: Bitcoin er en kryptovaluta, eller en digital valuta som det også kan kalles, som kan brukes til å handle på internett. Bilde: Flickr.com/Antana

– Man har kjent til kryptovalutaene og hvordan de kan brukes til lyssky virksomhet en god stund. Burde man ikke klart å få på plass et lovverk som sikrer sporbarheten snart?

– Jo, men det er vanskelig å måle omfanget av noe man ikke kan måle. Og selv om valutaene kom til syne for etatene for noen år siden, så har ikke bruksområdet nødvendigvis blitt så mye større.

EU vurderer nå å innføre nye bestemmelser for vekslerne av kryptovalutaer, i et nytt hvitvaskingsdirektiv, forteller Sneeggen i Kripos:

– EU jobber nå med et femte hvitvaskingsdirektiv, der de vurderer om lommebøker eller «wallets» og vekslere skal bli rapporteringskontrollen pliktige. Dersom det blir et faktum, vil det blir vanskeligere for kriminelle å handle kryptovaluta anonymt og bruke kryptovaluta til kriminell virksomhet.

– Ønsker reguleringer

Leverandøren av bitcoin-automaten i Oslo, er selskapet Blockbridge AS, som eies av blant annet Haavard Ostermann.

– Vi ønsker å jobbe mot hvitvasking, men samtidig er vi opptatt av å ivareta retten til et privatliv. Man må finne en riktig balanse mellom de to hensynene. Derfor har vi valgt å nå sette en lav maksgrense på 2.500 kroner, samt at man kun kan sette inn penger to ganger i timen. Da gjør vi det upraktisk å hvitvaske store beløp, samtidig som enkeltmennesker får mulighet til å kjøpe seg valutaen, sier Ostermann.

Tidligere var maksgrensen på 40.000 kroner.

ØNSKER REGULERINGER: – Det er bedre for oss med et klart regelverk, som gjør at vi vet hva vi kan forholde oss til, sier Haavard Ostermann i selskapet Blockbridge AS.
ØNSKER REGULERINGER: – Det er bedre for oss med et klart regelverk, som gjør at vi vet hva vi kan forholde oss til, sier Haavard Ostermann i selskapet Blockbridge AS. Bilde: Privat

– Den summen valgte vi fordi den er oppgitt i hvitvaskingsloven. Vi har valgt å forholde oss til loven, selv om vi ikke er pålagt å la oss regulere av den. Selv om vi ikke så tegn til mange store transaksjoner og hvitvasking, valgte vi å sette ned maksgrensa vår.

Ostermann bedyrer at de som veksler ønsker seg reguleringer.

– Det er bedre for oss med et klart regelverk, som gjør at vi vet hva vi kan forholde oss til. Dette er en teknologi som er kommet for å bli, og det er behov for et regelverk som gjør at man kan benytte seg av teknologien effektivt og lovlig. 

I tillegg til en framtidig regulering av kryptovaluta-markedet, håper Kripos på å øke politiets kompetanse på feltet ytterligere i tiden som kommer.

– Det finnes flinke teknikere i distriktene, som kan bidra til å løse saker og ta beslag, men bevissthetsnivået rundt kryptovaluta og betydningen av de spor de finner på elektro-
niske lagringsmedier må økes. Flere distrikter har hatt saker som inkluderer kryptovalu-
taer, men ikke alle har kompetanse på det. Derfor forsøker vi å gjennomføre workshops med, slik at distriktene blir bedre i stand til å etterforske saker med kryptovaluta og at kompetansen øker i eget politidistrikt.

Til toppen