Svensk politi fraråder omlegging

I Sverige fikk Migrasjonsverket ansvar for førstelinjen i 1997. Svensk politi mener det har ført til flere ID-løse i landet. I Norge vil det bli motsatt mener Justisdepartementet.

I Sverige gikk de ett skritt lengre enn i Norge og overførte også registrering av asylsøknader til Migrasjonsverket (Sveriges svar på UDI). Det mener svensk politi har kostet dem dyrt.

- Vi har merket at kunnskapsnivået om utlendingsmiljøet, ulike land og utlendingslovverket, har gått kraftig ned sammenlignet med før omleggingen, sier Soren Clerton, sjef for den sentrale grensekontrollenheten i det svenske politiet.

Han mener kontaktpunktet politiet tidligere hadde med utlendingene gjennom behandling av utlendingssaker, ga dem mange tips og verdifull kunnskap om organisert kriminalitet.

- Politiet bedre på identifisering

Videre mener Clerton migrasjonsverket gjør en dårligere jobb med identifisering av utlendinger enn det politiet gjorde. Han kan imidlertid ikke dokumentere dette. Heller ikke i Norge finnes det dokumentasjon på hvor ofte politiet i førstelinjen avslører falsk identitet.

- Politiet er drillet i å utrede, samle informasjon, kontrollere mistenkte og forhøre personer. De har metodikken inne på en helt annen måte enn migrasjonsverket og jeg mener derfor politiet gjør en bedre jobb med identifisering enn migrasjonsverket, sier Clerton.

Flere ID-løse i landet

Dette har ført til flere ID-løse i landet, mener sjefen for Grensepolisavdelingen i Stockholm, Peter M Nilsson.

- Min mening er at omorganiseringen for 13 år siden helt klart har ført til flere ID-løse i Sverige. Akkurat nå sitter vi med 5000 - 6000 utlendingssaker som har blitt overført til oss fordi vedkommende utlending har fått nei på sin oppholdstillatelse og skal ut av landet. Vi ser at i svært mange av disse sakene har Migrasjonsverket gjort en særdeles dårlig jobb med identifisering av utlendingen, sier Nilsson, som heller ikke har dokumentasjon for sine påstander.

Clerton mener at også økonomi og effektivisert behandling i Migrasjonsverket trolig fører til dårlig ID-arbeid.

- Når man skal få unna flest mulig saker blir det raskt til at saksbehandleren ikke tar seg tid til å ettersøke dokument fra påstått hjemland, sier Clerton.

ID-arbeidet vil styrkes med omlegging

Nergaard i Justisdepartementet tror imidlertid arbeidet med identifisering av utlendinger ikke vil bli dårligere, men bedre, dersom førstelinjen overføres til UDI.

- Det er varierende kvalitet på det arbeidet som gjøres i dag, og dette arbeidet bør uansett forbedres uavhengig av om oppgaven overføres til UDI eller om politiet beholder oppgaven, sier Neergaard.

Hun peker på at det skal opprettes et eget Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter som vil bidra til bedre opplæring i hvordan man undersøker dokumenters ektehet. I dag er det svært varierende fra politidistrikt til politidistrikt hvilken kompetanse, utstyr og rutiner de ansatte har for å sjekke dokumenter.

- Det nye senteret skal sikre bedre og likere opplæring av alle som jobber med sjekk av dokumenter. Dermed tror jeg dokumentkontrollen vil bli bedre enn i dag, sier Neergaard.

Til toppen