Står DNA-monopolet i veien for oppklaring?

Politietterforskere er en iherdig rase. Sporet, selve beviset på kontakten mellom gjerningsmannen og den kriminelle handlingen, er det politiets tekniske etterforskere jakter iherdig på når de kommer til åstedet.

Er saken alvorlig nok, går de bokstavelig talt inn med lupe. Ørsmå fragmenter, usynlige dråper eller et lite hårstrå kan være helt avgjørende bevis som knytter gjerningsmannen til åstedet.

En god kriminaltekniker er en av de mest grundige du kan finne. Tålmodigheten og viljen til å holde på, lete og tenke er viktig. Det, i kombinasjon med utdanning og erfaring.

DNA-spor har blitt svært viktige bevis, og politiet bruker store ressurser på å finne frem til sporene, som mange ganger er usynlig for det blotte øye.

For politiet, og dermed samfunnet, er det to ting som er viktig med en DNA-analyse. Det ene er å få raskt svar. Jo raskere svar, jo bedre er det for den øvrige etterforskningen i saken.

Tidsaspektet er viktig. Vitner glemmer og mistenkte for ytter seg – av og til ut av landet. Spor blir tildekket eller fjernet.

Det andre som er viktig, er at analysen gjøres så finmasket som mulig. Derfor er det viktig at analyselaboratoriet raskt kan levere svar, og at de hele tiden følger med på den teknologiske utviklingen – slik at analysemetoder som brukes hele tiden er de beste.

Regjeringen har tidligere bestemt at det er Folkehelseinstituttet (FHI), det som tidligere var Rettsmedisinsk institutt (RMI), som skal analysere politiets spor.

FHI gjør disse analysene etter nøye beskrevne rutiner og kvalitetsnormer. Det er ingen grunn til å tvile på at FHI følger de på forhånd bestemte standarder.

Saksbehandlingstiden har også gått kraftig ned. Men enkelte etterforskere stiller nå spørsmål ved om det er heldig at det er kun ett analyselaboratorius som er tilgjengelig for politiet.

I denne utgaven kan du lese om etterforskeren i Larvik som ikke fikk treff på analysen gjort av FHI, mens det private laboratoriet Gena leverte en fullt ut identifiserbar analyse.

I tillegg undres etterforskerne på om FHI på eget initiativ legger bort saker av mindre alvorlig karakter – noe som kraftig tilbakevises av FHI.

I andre land samarbeider offentlige og private analyselaboratorier i det godes hensikt, for å få ned saksbehandlingstiden, samtidig som man er sikret en god kapasitet når store kriser inntreffer.

I tillegg er det anerkjent at en konkurransesituasjon gjør at de involverte legger seg i selen med hensyn til å levere. Det er rimelig å anta at det vil gjøre noe med viljen til å få ned saksbehandlingstiden.

Og det er grunn til å tro at hvis man må konkurrere om kunden, bruker man den analysemetoden som er best egnet til å få frem bevis.

Det er på tide å fjerne den politisk beskyttende hånd tidligere justisminister Knut Storberget la over monopolet til FHI.

Så kan politietterforskerne selv finne frem til det analyselaboratoriet som er innenfor internasjonalt anerkjente standarder, og som de mener leverer den raskeste og den beste analyseformen.

På den måten vil politiet settes bedre i stand til å finne de helt avgjørende bevisene. Det kler regjeringen svært dårlig å sette politisk prestisje foran innbyggernes rettssikkerhet.