Legger bort identifiserbare DNA-spor

Et privat analyselaboratorium får identifiserbare treff i DNA-analyser som Folkehelseinstituttet (FHI) henlegger.

I januar sendte politiet i Larvik inn biologiske spor fra et biltyveri til analyse hos FHI – spor som møysommelig var sikret av politiets åstedsgranskere. De sendte inn to sigarettsneiper og en vattpinne til analyse.

En måned senere mottok politiet analyseresultatet fra FHI. I rapporten fremgikk det at det var påvist humant DNA i to av de innsendte prøvene, men at typeresultat ikke ble oppnådd.

Det var altså ikke tilstrekkelig mengde DNA-stoff til å få laget en DNA-profil av en gjerningsmann.

Flere ganger har politiet i Larvik stilt seg undrende til manglende positive analyseresultater i svarene fra FHI. Det politietterforskerne har trodd var gode DNA-prøver, har gitt null i resultat.

La bort "småsaker"

Etterforskeren ved Larvik politistasjon ville ikke slå seg til ro med resultatet fra FHI, og ringte dem for å få svar på hvorfor det ikke ble funnet en DNA-profil fra sigarettsneipen, så lenge det var funnet humant DNA i prøven.

– Min erfaring er at det er gode muligheter til å finne DNA på sigarettsneiper. Jeg er i grunnen godt fornøyd hvis jeg finner sigarettsneiper som jeg vet kan knyttes til gjerningspersonen, da får jeg ofte en DNA-profil, sier Elise Marie Molland.

Hun er kriminalteknisk kontaktperson ved Larvik politistasjon, og var den som ringte FHI.

– Saksbehandleren jeg fikk snakke med hadde ikke noe godt svar på mitt spørsmål, og hun sa at hun forsto at jeg ikke forsto denne konklusjonen. Hun ønsket at jeg skulle snakke med vedkommende som hadde underskrevet analysen.

Denne personen tok imidlertid ikke telefonen, noe som gjentok seg flere ganger.

– Senere, samme dag, fikk jeg telefon fra vedkommende. Hun sa at selv om analyseresultatet var merket med at det var funnet humant DNA, så var det ikke nok spormateriale i den innsendte prøven til å få tatt en typebestemmelse. Når jeg stilte oppfølgingsspørsmål, svarte hun at mindre alvorlige saker som dette biltyveriet, ikke ble prioritert av FHI. Hun må tydeligvis ha tenkt seg om, for straks korrigerte hun seg selv, og sa at alle sakene som politiet sender inn er viktige, hevder Molland.

Når Molland ba om en bedre forklaring på konklusjonen i analysen, fikk hun til svar at det ville ta for lang saksbehandlingstid å gjøre en fullgod analyse av denne prøven.

– Det endte likevel opp med at FHI tilbød seg å gjøre et nytt forsøk hvis jeg ville sende inn prøven en gang til.

Gena fikk resultat

Molland spekulerer nå på om at årsaken til at FHI har klart å redusere saksbehandlingstiden på DNA-analyser for politiet, er at de på eget initiativ legger bort småsakene.

Også i en annen sak opplevde hun at FHI ikke klarte å finne en DNA-profil fra en engangskjeledress i papir.

– Jeg sendte inn deler av hetta på en papirkjeledress fra et område som hadde hatt hudkontakt. Analyseanmodningen kom i retur uten treff. Det syntes vi var rart, så vi sendte den samme prøven til det private laboratoriet Gena. I løpet av tre dager fikk vi en identifiserbar DNA-profil i prøven, sier Molland.

Politioverbetjent Knut Vidar Vittersø ved etterforskningsseksjonen hos politiet i Larvik, mener også at FHI overprøver politiets anmodning, noe han er sterkt kritisk til.

– FHI skal rett og slett analysere alt vi sender inn. Jeg ble sjokkert da jeg skjønte at de tar hensyn til hvilken type sak det er. Det skal være uvedkommende for dem hva slags sak det dreier seg om. Når vi sender inn, har vi allerede gjort en vurdering av saken, sier Vittersø.

Han understreker at FHI ikke skal ta stilling til om de skal analysere eller ikke, og hvor alvorlig saken er.

– Selv om det vi sender inn stammer fra et bilbrukstyveri, vet ikke FHI noe om at vi kanskje ser bilbrukstyveriet i sammenheng med langt mer alvorlige saker, sier Vittersø.

Fryktelig ressurssløsing

Også Jørn Lier Horst, leder på vinningsavsnittet ved Larvik politistasjon, reagerer på at der FHI ikke fant noen ting, fikk det private laboratoriet Gena fullstendig DNA-profil fra innsendt prøve.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende, sier Horst, som har gått ut i permisjon etter at intervjuet ble gjort.

Han er redd dette ikke er et enkeltstående tilfelle, og spør om at grunnen til at FHI ikke finner en DNA-profil i tilsendt spormateriale fra politiet er en bevist prioritering fra FHI om hva som ikke skal analyseres.

– Resultatet av at FHI unnlater å gjøre grundige analyser av materiale vi sender inn, er en fryktelig sløsing med politiets ressurser. I en ressursknapp politihverdag, er vi svært nøye med å prioritere hvilke åsteder vi skal bruke tid på. Når vi først bruker mannskapsressurser til å gjøre grundige åstedsundersøkelser, og deretter sender inn DNA-prøver til analyse, er det uholdbart at FHI rett og slett sløser bort arbeidet vi har gjort, sier Horst.

Han lurer på hvorfor det blir påvist DNA i bare rundt ti prosent av sporprøvene fra de mindre alvorlige vinningssakene.

Horst stiller nå spørsmål ved praksisen om at slike analyser kun skal gjøres av det offentlige FHI, og viser til at britisk politi i en årrekke har brukt private laboratorier for å gjøre DNA-analyser.

– Engelskmennene ser ikke noe problem med private laboratorier. Vi har jo lært av dem når det gjelder nye avhørsteknikker. De har vært et foregangsland i å bruke private aktører, og stiller krav til sertifisering og kompetanse, og hva de forventer av å få levert til bake. Hvorfor kan ikke norsk politi få lov til å gjøre det samme? spør Horst.

En monopolsituasjon

Førsteamanuensis Ragna Aarli ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, påpeker i en rapport at i den monopolinstitusjon som FHI har, hvor de ikke trenger å gjøre seg selv attraktive, kan de bli tregere på å svare på ytre krav om endring.

– Fagmiljøet i Norge er lite, men det har vært snakk om å få på plass et supplerende analyselaboratorium i Tromsø. Behovet for en såkalt «second opinion» er et viktig argument for å få på plass et slikt alternativt laboratorium. Så lenge man bare har én analyseinstitusjon med monopol er det vanskelig for forsvarer å bestride et DNA-bevis. I den grad beviset skulle få avgjørende betydning, bør det kunne testes av en uavhengig instans, og det er det dårlige muligheter for i dag, sier Aarli til nettstedet Forskning.no.

Hun har på oppdrag for Justisdepartementet skrevet boken «DNA-bevis. Rettssikkerhet ved bruk av DNA-sakkyndighet i kampen mot kriminalitet».

Prosjektleder for politiets DNA-prosjekt, Erik Liaklev, oppfordrer politidistriktene til å ta kontakt hvis de har spørsmål knyttet til DNA-analysene.

– Vi har nedlagt betydelige ressurser i å få dette til å bli et godt verktøy for politiet, og har vært, og kommer til å være lydhøre i forhold til å få dette til å bli bra. Jeg har fulgt arbeidet ved FHI tett, og mener arbeidet som gjøres der holder god kvalitet. Jeg stoler fullt og helt på at FHI ikke selv foretar noen prioritering av om politiets analyseanmodninger skal følges. Samtidig er jeg trygg på at FHI holder et godt faglig nivå, sier Liaklev i Politidirektoratet.

Ville ikke intervjues

Ingen i Justisdepartementet ønsket å stille opp på noe intervju i forbindelse med denne saken. I stedet ble Politiforum bedt om å oversende spørsmål på e-post.

Påstanden om at en politisk beslutning om å kun ha ett offentlig analyselaboratorium for politiets DNA-tester står i veien for å få en best mulig oppklaring av straffesaker, blir ikke kommentert i svaret fra departementets kommunikasjonsavdeling.

I stedet skriver departementet at «Regjeringen og et flertall i Stortinget er av den oppfatning at rettssikkerhet og kvalitet best sikres ved at den type analyser vi her snakker om, utføres i offentlig regi og uavhengig av forretningsinteresser».

I tilbakemeldingen til Politiforum understreker departementet at behandling og analyse av DNA-spor i straffesaker «er håndtering av bevismateriale og et ledd i en bevissikringskjede og skal bl.a. tilfredsstille strenge krav til rettssikkerhet. Bruk av private aktører til å utføre undersøkelser og analysevirksomhet i strafferettspleien er ikke ukjent i norsk politiarbeid, men hittil har slike tjenester primært blitt kjøpt i tilfeller der offentlige instanser ikke selv har nødvendig fagkompetanse».

Justisdepartementet understreker at både kriminaltekniske, rettsgenetiske og rettstoksikologiske analyser «i prinsippet [kan] anskaffes ved kjøp i det private markedet.»

«I stedet for et system med offentlige og private laboratorier som kappes om å bistå på kommersiell basis, har Norge valgt å samle ekspertisen i institusjoner, og da i Folkehelseinstituttet og Kripos, underlagt offentlig styring og kontroll. Dette er også i samsvar med hva som er valgt i våre nordiske naboland, og har vært en levedyktig modell under skiftende regjeringer og politikk», skriver Justisdepartementet videre, før de konkluderer:

«Vi er alle enige om viktigheten av å framskaffe raskere og faglig pålitelige resultater som kan brukes som bevis ved overfallsvoldtektene og i andre saker. Dette mener Stortingets flertall gjøres best i regi av det offentlige og innenfor betryggende rammer, uavhengig av private forretningsinteresser».

Evaluerer ordningen

Politihøgskolens forskningsavdeling skal på vegne av Politidirektoratet evaluere DNA-reformen. De skal undersøke erfaringer med, og synspunkter på bruk av DNA i ulike studier i straffesaken.

– Undersøkelsen er nå sendt ut til 8000 ansatte i politiet, statsadvokater, forsvarsadvokater og dommere. Resultatene fra undersøkelsen vil kunne bidra til å effektivisere og forbedre bruken av DNA. Derfor er det viktig at så mange som mulig svarer, sier prosjektleder Johanne Yttri Dahl ved Politihøgskolen, som har studert ulike aspekter ved DNA.

– Også de som ikke jobber direkte med DNA blir bedt om å svare, og man trenger ikke forkunnskap om DNA for å delta i spørreundersøkelsen, fortsetter hun.

Undersøkelsen har som mål å finne ut hvordan DNA-sporene påvirker både etterforskning og senere domfellelse.

– Jeg tror det kan komme mange spennende funn, og resultatet av undersøkelsen kan trolig både effektivisere og styrke bruken av DNA i politiet, sier Dahl, som oppfordrer alle til å svare på undersøkelsen.

Problemstillingen om politiet kun skal ha tilgang til det offentlige analyseinstituttet ved Folkehelseinstituttet, og ikke private laboratorier, er imidlertid ikke tatt med i evalueringen. Det begrunner Dahl med at hovedfokuset i evalueringen er hvilke erfaringer politiet har med bruk av DNA i etterforskning av lovbrudd.

–Samarbeidet med FHI og synspunkter på behandlingstid på FHI er en del av disse erfaringene, og dette kommer vi inn på både i spørreundersøkelsen og i intervjuene vi skal gjennomføre senere i år. Vi har valgt å ha et hovedfokus på forhold innad i politiet som påvirker effekten av DNA, og på hva politiet selv kan forbedre for bedre å utnytte dette virkemiddelet, sier Dahl.

Til toppen