Folkehelseinstituttet avviser kritikken

– Dette må bero på en misforståelse, og det er beklagelig dersom en uttalelse fra en våre ansatte har skapt et slikt inntrykk. Vi gjør ingen vurderinger av de oppdragene vi mottar med hensyn til om undersøkelsene skal utføres eller ikke. Alle sakene blir undersøkt i henhold til mandatet fra oppdragsgiver. Vi foretar heller ingen egen prioritering av oppdragene. Sakene undersøkes vanligvis i den rekkefølge i de kommer inn, med mindre oppdragsgiver har bedt om prioritering for eksempel i forhold til fengslingsfrister, sier Mevåg, som er avdelingsdirektør ved avdelingen for biologiske spor.

Ved undersøkelsen hos FHI gjøres det imidlertid faglige vurderinger på de ulike stadier med hensyn til videre analyseomfang, understreker hun.

– For en prøve der mandatet er påvisning og DNA-typing av blod, vil ikke DNA-analysen gjennomføres med mindre blod påvises. Likeledes avsluttes undersøkelsen uten DNA-typing dersom mengden humant DNA i prøven er mindre enn det som erfaringsmessig gir resultater ved en rutineanalyse.

Skyldes flere faktorer

Mevåg understreker at oppdragsgiver alltid blir kontaktet dersom det er noe ved oppdraget eller mandatet som framstår som uklart for dem.

– Det hender da at man blir enige om at enkelte prøver ikke skal undersøkes/analyseres, og i sjeldne tilfeller at oppdraget skal returneres.

Årsaken til redusert saksbehandlingstid hos FHI, skyldes flere faktorer som økte ressurser, strammere prioritering, effektiviseringstiltak, samt at saksvolumet har gått noe ned siden toppåret 2009, sier hun.

– Det er altså ikke slik at vi legger bort saker for å bedre saksbehandlingstiden, understreker Mevåg.

– Hvordan kan det ha seg at Gena får frem en DNA-profil fra en prøve dere returnerte til politiet uten analyseresultat?

– Gena har i dette tilfellet benyttet andre analysebetingelser enn det som benyttes for rutinemessige undersøkelser. Deres analyse er gjennomført ved å øke følsomheten i analyseprosessen, og det er derfor mulig å analysere mindre mengder biologisk materiale enn det som trengs ved rutinebetingelser. Denne teknikken, såkalte LCN- eller LLD-analyser, er velkjent i fagmiljøet og benyttes, også av oss, som en spesialanalyse i utvalgte saker, svarer Mevåg, og fortsetter:

– Utfordringen med slike sensitive analyser er imidlertid å knytte DNA-resultatet, og derved det biologiske materialet som er grunnlaget for analysen, til den kriminelle handlingen. Det kan være avsatt før ugjerningen, eller være tilført etterpå i forbindelse med sikring og videre håndtering av spormaterialet. Dersom analyseresultatets relevans til den kriminelle handlingen ikke kan dokumenteres eller underbygges gjennom politiets etterforskning, kan det både føre til feil inklusjon og eksklusjon av personer i en sak.

Følger retningslinjer

Hun kommenterer kritikken fra Ragne Farmen i Gena om at FHI ikke bruker ny teknologi på følgende måte:

– Vi følger, i likhet med de fleste andre tilsvarende laboratorier, anbefalte retningslinjer og etablerte standarder utarbeidet av de europeiske samarbeidsgruppene, EDNAP og ENFSI, i den hensikt å harmonisere analysevirksomheten, og oppnå en enhetlig praksis for de ulike laboratoriene i Europa. De ti markørene vi benytter er også vanlig brukte og i tråd med anbefalinger fra det internasjonale fagmiljøet ENFSI/Interpol. Disse ti markørene som gir individspesifikk informasjon, er derfor tilstrekkelig for identifisering i kriminalsaker. Etablering av den paneuropeiske databasen Prϋm og registersøk over landegrensene, krever imidlertid mer DNA-informasjon. Det er derfor utarbeidet en anbefaling om et nytt europeisk standardsett av markører der antall markører økes med fem. FHI vil i likhet med andre europeiske laboratorier, ta dette i bruk i nær fremtid.