– Skjønner at budsjettet oppleves som stramt

Ifølge utregninger Politiforum har gjort, har politidistriktene unntatt Oslo fått en nedgang i frie disponible driftsmidler på 515 millioner kroner fra 2003-2015. Politidirektør Odd Reidar Humlegård mener dette tallet må sees i en større sammenheng.

– Vi skjønner at det er mindre penger til drift, slik man har definert det nå. Vi skjønner at det oppleves som stramt der ute, men regnestykket er ikke optimalt. Det blir en overforenkling, mener politidirektøren, og fortsetter:

– Den litt større forklaringen er at vi nå bruker litt mer av de pengene man hadde lokalt tidligere, på en smartere og bedre måte gjennom sentrale prosjekter. De pengene vi holder tilbake brukes på sentrale prosjekter som ledes herfra, men hvor alt har sitt nedslag ute i distriktene.

LES OGSÅ: De er politiets budsjettapere

Blir 1000 flere politifolk

Politiforums tall viser at stadig mer av politidistriktenes budsjettøkninger forsvinner i pris- og lønnsjustering eller er bundet opp i politiske øremerkinger - som for eksempel nye politistillinger. Dette er penger politimestrene ikke får disponere fritt selv, og bidrar derfor til nedgangen i frie, disponible driftsmidler.

Samtidig er Humlegård klar på at de øremerkede, nye politistillingene må inn i regnestykket.

– Det framstilles som om Politidirektoratet (POD) stjeler klærne til distriktene mens de bader, men 1500 nye stillinger på tre år er jo tidenes satsing på norsk politi. Når vi runder dette året, er det over 1000 flere politifolk i politi-Norge. Og når jeg er ute, får jeg høre at folk begynner å merke at det blir trangere i garderoben. Vi har aldri vært i nærheten av en slik personellvekst som vi har nå, understreker han.

Humlegård medgir at politimestrene har fått redusert sin økonomiske handlefrihet, men stiller spørsmål ved konsekvensene av å ha hatt en slik frihet tidligere.

– Denne lokale friheten har blitt brukt for eksempel til å kjøpe utstyr på feil måte. Millioner har blitt brukt på lisenser, og det har blitt kjøpt datautstyr på Komplett.no.

Veldig mye penger har blitt kastet bort på IKT-applikasjoner som har vært fryktelig dårlige å drifte. Det er få andre steder det finnes så mange lokale løsninger som i politiet. Nå får distriktene 350 nye stillinger fra 1. juli, og da tvinger vi dem til å ansette nye folk. Prisen de betaler, er at de får mindre penger til å kjøpe nye ting. Det oppleves nok som stramt, men det er ikke sikkert at den friheten som var der tidligere, var bedre, sier politidirektøren.

Igjen viser Humlegård og POD til sentrale løsninger som skal bidra til at etaten får mer ut av pengene. Et eksempel på dette, er det digitale nødnettet.

– Det gir en vesentlig nivåheving for politiet. Det har kostet penger, og det har vi tatt av felleskassen. Distriktene har vært med på å betale dette, men det er det dette handler om; fellesskapets løsninger, istedenfor hver mann på sin tue. Skal vi for eksempel få til godt utstyr til folk, må vi være knallgode på forhandlinger. Vi betaler gjerne utgifter til proffe folk til dette, for det sparer vi på i den store sammenhengen.

Driftskostnaden politiet har på eiendom, bygg og anlegg, er for eksempel på godt over en milliard kroner årlig. Og når det bygges et lokalt politihus, skjer det gjerne for første og siste gang.

– Vi kan spare masse penger på sentrale avtaler. Det er titalls millioner å spare hvert år på det. Noen spør om det betyr at det er slutt på å støtte lokalt næringsliv. Til det sier jeg at det ikke er politiets oppgave å bruke knappe politiressurser på å støtte lokalt næringsliv. Vi skal være virkelig harde på å forhandle gode avtaler, og de skal vi følge alle sammen. Da blir det bedre avtaler og mer valuta for pengene, understreker politidirektøren.

Mye som måtte bli bedre

Humlegård mener det er mange som ikke forstår hva Politidirektoratet (POD) egentlig forsøker å få til. Han eksemplifiserer med at POD blant annet skal bruke 1,2 milliarder kroner på oppgradering av politiets IKT-systemer i årene som kommer.

– Målet er at politiet der ute, enten man er etterforsker eller politimester, skal få en bedre hverdag. Da må vi gjøre noen strukturelle grep. Det gjør vi for at de som jobber i det ytterste ledd faktisk skal få det bedre. Det er overmodent at folk forstår, også våre egne medarbeidere, at POD ikke er her for å gjøre livet surt og vanskelig for dem. Vi er faktisk her for å skape et bedre politi. Så er det klart at vi kunne gått mer ut og sagt at dette er situasjonen, selv om vi i flere sammenhenger har forsøkt å forklare hvorfor vi må gjøre det som vi gjør, sier Humlegård.

– Har POD vært for dårlige til å kommunisere dette ut?

– Ja, og det tror jeg er et kjempeproblem. Man klarer ikke helt å se merverdien i det vi skal skape for politiet over det ganske land. I stedet tegnes det et bilde av at POD ikke har politiets beste for øye. Og jeg kjenner meg veldig godt igjen, det er ikke mer enn 2,5 år siden jeg satt og uffet meg over at POD ikke fikk til sentrale prosjekter, svarer politidirektøren, som ikke ønsker at POD skal gjøre den samme feilen igjen.

Han sier seg enig i at det er en diffus oppfatning utad om hva POD bidrar med.

– Jeg tror ikke vi har fått den historien godt nok ut. Ikke har vi vært tydelige nok heller. Vi har ikke sagt at skal vi gjøre den jobben vi er forventet å gjøre, så koster det litt mer penger.

Politidirektøren viser til kritikken mot POD i 22. juli-kommisjonens rapport, fra Difi og i politianalysen, som alle er «krystallklare» på at POD ikke har vært gode nok.

– Og det var mye mer å ta fatt på i POD enn jeg trodde, og noe av årsaken var at vi ikke fikk penger. Manglende satsing innenfor for eksempel IKT har ført til en håndfull mennesker ikke fikk mulighet til å få gjennomført langsiktige satsinger. Så er det slik at alle forventer at POD skal gjøre en bedre jobb, og alle er enige om diagnosen, men vi har ikke fått en krone i noen budsjetter til å løfte POD til det som ventes av oss. Denne klare bestillingen om at vi skal gjøre noe mer, er ikke fulgt opp med penger.

Øremerking en utfordring

For også Humlegård innrømmer at det er utfordrende at så mye av de ferske politipengene er øremerket.

– Vi er også opptatt av og bekymret for at veldig mye ekstrabevilgningene er bundet. Vi skulle gjerne hatt en større del av vårt totale budsjett på 13 milliarder til en fri utviklingsportefølje, men pengene er veldig bundet opp i konkrete prosjekter og satsinger. Det er en utfordring, det er ingen tvil om det. Våre frie midler, som utgjør cirka to prosent av budsjettet, blir i realiteten brukt til å fornye systemer vi har. I fjor var det cirka 260 millioner fjor som var frie midler, sier politidirektøren.

Det er dette som blant annet ligger til grunn for at POD på årets budsjett tar 120 millioner kroner fra distriktene til å ruste opp politiets IKT-systemer.

– Nettopp derfor må POD holde igjen midler til sentrale prosjekter, sier han.

– Vi skulle selvfølgelig ønsket oss mer penger til fri drift, men vi skjønner at de områdene som blir øremerket, må være det. Problemet er da at vi har for lite til å iverksette prosjekter og tiltak som vi selv har behov for å gjøre, som gir raske resultater og synlige resultater. Skal vi beholde troverdigheten ute på at vi er i endring og omstilling, og at vi ønsker å få til ting, så må vi vise synlige resultater, fortsetter Humlegård.

Han ser imidlertid et stort forbedringspotensiale i politiet for å selv frigjøre ressurser innenfor de rammene etaten allerede opererer i - blant annet gjennom sentrale avtaler og ordninger.

– Vi mener at når vi får dette opp å gå, kommer vi til å frigjøre mer penger. Ganske mye penger. De pengene ønsker vi å beholde sjøl, og bruke til tiltak vi mener er viktige å satse på. Skal vi evne å frigjøre noen hundre millioner til egenutvikling som oppleves konkret for politifolk, så må vi gjøre en ryddejobb. Vi må jobbe og organisere oss annerledes. Vi må se på Politiets Fellestjenester, vi må se på Politiets IT-tjenester, vi må se på anskaffelser, og så videre.

Den samlete innsparingen er estimert til flere hundre millioner kroner, men uten at det skal gå ut over kvaliteten på arbeidet som gjøres, hevder politidirektøren.

Utfordringen er at det fra politisk hold pålegges effektiviseringskrav i millionklassen, budsjettkutt det er umulig å vri seg bort fra.

– Blir det da noe igjen til politiet etter at politikerne har tatt sitt?

– Vi må overoppfylle. Og vi mener vi kan effektivisere mer. De ekstra pengene ønsker vi å slå kloa i og beholde, og det virker som om det er forståelse for det i Justisdepartementet, svarer politidirektøren.

Han sier dette er helt avgjørende for motivasjonen ute blant politifolk.

– For å få med folk på de endringene vi gjør, så må vi få beholde en del av gevinsten. Dette har vi kommunisert veldig tydelig til politikerne: Ikke ta fra oss disse pengene.

Foran store investeringer

I de nærmeste årene står politiet foran en omstilling uten sidestykke. Politireformen, beredskapssenteret, PODs omfattende merverdiprogram, fortsatt vekst i antall politistillinger og kanskje nye politihelikoptre, gjør at den totale summen som kommer til å bli brukt på politiet, er i størrelsesorden mange milliarder kroner.

Dette er kostnader som er så store at de er nødt til å bli dekket av ekstrabevilgninger.

– Kostnadskurven for politiet er enormt bratt i årene som kommer. Kostnadspakken er formidabel, og det må forventes at politiet selv tar grep. Det er så store ting som skal finansieres, at vi ikke kan forvente å få 250 millioner i året i «lommepenger» til å bruke til det vi vil. Vi må framskaffe dem selv. Politisjefene har nikket og vært enige om dette på politisjefmøtene, sier politidirektøren.

Han sier det også er slik at effektiviseringsgevinsten fra lokale tiltak, skal forbli i distriktene. Her viser Humlegård til transportprosjektet i Vestfold, Telemark og Buskerud, og Vestfolds samlokalisering av sivile gjøremål og forvaltning.

– Dette er tiltak som har effektivisert driften, og gevinsten fra effektiviseringen, den beholder de selv. Pengene som ikke brukes opp, får de med seg videre.

Den kommende politireformen vil også kreve mer av POD.

– Det er viktig å ha kompetanse til å lede reformen, understreker Humlegård.

Smartere pengebruk

Politireformen kommer til å føre til store endringer i politiet. Ikke bare strukturelle endringer, men også i måten politiet skal jobbe på. I framtiden tror Humlegård at politimestrene vil bruke mindre tid på å skrape sammen penger til å finansiere lokale løsninger.

– Vi skal hjelpe dem med det, slik at de skal konsentrere seg om å drive politiarbeid, vi skal bruke mindre penger på dyre og lokale løsninger, og så skal POD sørge for at de pengene blir brukt smartere. Politimestrene skal være enige i og forstå dette bildet, slik at vi ikke har en forskjellig virkelighetsoppfatning, understreker politidirektøren.

– Betyr dette at den tiden da politimestrene styrte mer på egenhånd, er over?

– Det vi tenker oss når vi får nye politimestere, 12 i tallet, så skal de sitte rundt samme bord som oss. Det er ikke slik at vi skal snakke om «de der ute» og «oss her inne», det er samme butikken. Vår tanke når vi skal rekruttere nye politimestere, er at en vesentlig del av rekrutteringskriteriet blir å se hvilken motivasjon og evne de har til å sitte i en nasjonal ledergruppe, svarer Humlegård.

I ledergruppen skal politimestrene sitte sammen med politidirektøren og assisterende politidirektør Vidar Refvik.

– Det skal ikke være slik at POD sees som en sparegris, og at hver enkelt politimester kommer til leirbålet for å se hva det kan få med seg av utbytte hjem, og så dra tilbake for å drive sin egen butikk. Vi skal ha en felles situasjonsforståelse og vi skal disponere både penger og andre ressurser mer felles. Det er dette som er måten vi må jobbe på, som alle virksomheter på vår størrelse har gjort lenge.