Samfunnspedagogikk uten konsekvenser

Mandag 1. april ble 82-åringen Norunn Lemberget slått i ansiktet på Rena av en tenåring. Hendelsesforløpet er onsdag 3. april omtalt av vg.no, nrk.no og i et eget innslag i NRK Dagsrevyen.

En video skal vise hendelsen. Denne videoen er tilgjengelig via sosiale medier

Journalistfaglig oppfyller hendelsen flere nyhetskriterier; den er nær oss geografisk og kulturelt. Den er dramatisk. Og ikke minst – den er uvanlig.

Hva gjør hendelsen uvanlig? Konfrontasjonen mellom en tenåring og et eldre menneske, en dame på 82 år. En grense er brutt.

Neste spørsmål er selvsagt dette dersom videoen som viser hendelsen er korrekt og ikke er en falsk nyhet: Hvordan kan en tenåring bruke grov fysisk vold mot et gammelt menneske og i tillegg bli filmet, la seg filme?

Etter to tiår i skoleverket som henholdsvis inspektør ved en barneskole og som lektor i den videregående skolen, er det relevant å vurdere hendelsen i en samfunnspedagogisk sammenheng. Med mitt begrep «samfunnspedagogisk» mener jeg å trekke det norske skoleverket inn som en del av samfunnsutviklingen.

Undervisning regnes som en sterk sosialiseringsfaktor fordi miljøarbeidere, lærere, adjunkter, lektorer, avdelingsledere og rektorer utøver sitt pedagogiske mandat på vegne av storsamfunnet. Og på basis av de vedtakene politikere på Stortinget fatter mer eller mindre bevisst ut fra de utvetydige premissene som Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet pålegger dem.

Dette utgjør «norsk skolepolitikk». Ett bærende element i norsk skolepolitikk er en konsekvent vektlegging av tankegangen: «Du skal få en sjanse til. Din personlige frihet er viktigst.»

Denne praksisen skyver enhver korreks til side av frykt for foreldrenes reaksjon og mulige hevn gjennom søksmål der miljøarbeidere, lærere, adjunkter, lektorer, avdelingsledere og rektorer kan risikere å stå til rette. Ingen av disse yrkesgruppene ønsker det.

Dermed unnlater de å gå inn i konflikter, men lener seg på den politisk vedtatte ordren: «En sjanse til. Din personlige frihet er viktigst».

Implisitt i denne humane samfunnspedagogikken stiger det frem en grenseløs frihet gjennomført preget av mangel på konsekvenser.

Ett av resultatene ble vist på Rena mandag 1. april.

I tospann med norsk samfunnspedagogikk utøver norsk politi sin forståelse. Den bygger på Arbeiderpartiets Inger Louise Valles politikk fra hennes periode som justisminister i perioden 1973-79.

«Valle er mest kjent for forsøkene sine på å revidere kriminalpolitikken ut fra kriminologiske synspunkter. I den såkalte kriminalmeldingen, lagt frem av regjeringen i 1978, var siktemålet «å få i gang en allsidig debatt om kriminalpolitikk i videste forstand, med ønske om deretter å iverksette rettferdige og nødvendige reformer som kan gjennomføres parallelt og under hensyn til sammenhengen mellom de ulike tiltak» (kriminalmeldingen side 5). Det ble det lagt vekt på mindre bruk av fengselsstraff og større satsing på kriminalitetsforebyggende arbeid. Meldingene ble trukket tilbake på grunn av politisk motstand, men mange av holdningene har senere fått betydning for norsk kriminalpolitikk», skriver Store Norske leksikon.

Valles kriminalpolitikk gikk ut på å sette forbryteren – delinkventens sosiale bakgrunn inn som forståelsesgrunnlag for å skjønne årsaken til vedkommendes forbrytelse. Resultatet ble altså en dreining av årsak og sammenheng.

Gro Harlem Brundtland og Kåre Willochs regjeringer på midten av 1980-tallet endret det ideologiske grunnlaget for en samlet offentlig forvaltning inkludert skoleverket og politiet.

De førte Inger Louise Valles kriminalpolitikk frem til møtet med liberalismens grunnleggende vekt på personlig frihet og: «Du skal få en sjanse til. Din personlige frihet er viktigst.»

Derfor kan en 82-åring bli slått. Derfor sier norsk politi at tenåringen viser anger og ber om at videoen ikke deles på sosiale medier. Ifølge VG.no 3. april sier norsk politi «på spørsmål om hva politiet mener om at denne typen videoer blir delt: – Vi liker det ikke, men vi ser hvor vi har kommet.»

Dette er konsekvensen av skoleverkets gjennomførte: «Du skal få en sjanse til. Din personlige frihet er viktigst.»

Norsk politi overfører skoleverkets samfunnspedagogikk til sin yrkesrolle. Derfor henstiller de, ber og konstaterer «– Vi liker det ikke, men vi ser hvor vi har kommet.»