Norges lover.
Norges lover. (Foto: Ole Martin Mortvedt)

Rustent lovverk før og nå

Dagens kriminalitet er ikke bundet til tradisjonelle landegrenser. I en mer globalisert verden må ulike lands politietater samarbeide mer enn før.

Det byr på en rekke nye utfordringer, både for politietater og lovgivere. Men selv om utfordringene er nye, dreier seg det om en gammel problematikk.

I 2006 stemte den svenske riksdagen igennom Datalagringsdirektivet. Det gav FRA, Försvarets Radioanstalt, tilgang til all digital informasjon som passerte Sverige. Det var et vedtak som også rammet norske statsborgere, da mye av den norske internettrafikken går igjennom Sverige. FRA-loven ble vedtatt under kaotiske forhold.

Det var bilder av riksdagrepresentanter som åpent gråt fordi de fulgte partiets linje istedet for sin egen overbevisning.

Det ble dannet spesielle opprørsgrupperinger i partiene som åpent protesterte den nye loven. I media ble det som skjedde tolket som at Sverige nå var et skritt nærmere et Orwelliansk overvåkningssamfunn der staten, i form av FRA, visste alt om alle. Men før vi erklærer våre friheter for tapte, så er det viktig å se på hva som skjer.

Eksplosiv IT-spionasje

Det er idag ikke noe nytt at de fleste lands lovverk ikke har hengt med utviklingen av internett. I de tilfeller der det er et lovverk er dette ikke så dekkende som det skulle kunne være, og i de tilfellene der lovverket er det så er det ikke blitt tatt i bruk.

Da som nå er den forandrende faktoren et ramaskrik. Wikileaks og Edward Snowdens avsløringer har på en brutal måte kastet lys over store mangler i de fleste lands lover for internett. Aftenposten publiserte den 22.10.2013 en artikkel om den nye europeiske lovgivningen for lagring av data.

Det har vist seg at harmen over USAs hemmelige overvåkning veier tyngre enn lobbyister fra Washington som frem til nå har overbevist EU om å respektere amerikansk lovgivning. At det eksisterer IT-overvåkning er ikke noe nytt i seg selv. Det som er nytt er at omfanget har vokst seg større enn noensinne. At det nå kommer frem at NSA leser Angela Merkels tekstmeldinger vekker berettiget oppsikt.

Utilstrekkelige lover

Men hvis vi velger å la være å se på undergangsretorikken og politikere som bedriver følelsesdrypende publikumsfrieri, og isteden tar et skritt bakover er det faktisk ikke så katastrofalt som det virker. Det som skjer er en juridisk tilpasning til den tid vi lever i. Det er ikke første gangen det skjer, og heller ikke den siste.

Som historisk eksempel holder det med å gå tilbake til det tidlige 1900-talet, der politietater brukte telefonavlytting, politispioner og forskjellige typer av register over personers politiske ståsted. Lenge var lovverket på dette feltet veldig vag og gav ikke noe egentlig instrukser utover et generelt rammeverk som politiet hadde å forholde seg til.

Lovgiverne hadde kort sagt gitt politiet frie hender. Det spillerom politiet fikk ble også benyttet fullt ut i kampen mot politisk opposisjonelle. Denne situasjonen varte i noen tiår, og endte for Sveriges del på slutten av andre verdenskrig da pressen og allmenheten fikk vite at det fantes en hemmelig organisasjon som hadde i oppgave å dampe opp brev, avlytte telefoner og føre register over personers politiske meninger.

Det ble et ramaskrik uten sammenligning, og allmenheten, media og den majoritet av politikere som ikke hadde visst om eksistensen av den hemmelige organisasjonen krevde og fikk en gjennomgang av overvåkningsapparatet.

Etterretningens gråe eminenser

Selv om man kan argumentere for at det politiet drev med på 1930-tallet er forskjellig fra at f.eks. private bedrifter har adgang til personlig informasjon som kan sees som sensitiv, er det sentrale spørsmålet ikke så ulikt i de to eksemplene. Det viktige er ikke hvem som overvåker, men at det er tydelige lover, som både etterfølges og håndheves.

Det er denne felles faktor som er slående før og nå: Mangelfull lovgivning. Eller for å være mer presis, lovgivning som ikke har fulgt med sin tid. Lovverket på 1930-tallet var ikke tilpasset den tid som det da virket i. Grunnen til dette er ikke viktig her. Poenget er at det helt enkelt var for gammeldags. I etterkant av den siste tidens nyhetsrapporteringer er det innlysende at lovverket idag ikke heller er oppdatert på den nye informasjonsteknologien.

Det skal også poengteres at dette ikke dreier seg om mangelfullt innsyn i etterretningsetatene for pressefolk. Hemmelighold er en ting. Manglende innsyn er en helt annen, som risikerer å gjøre etterretningsfolket til grå eminenser.

I takt med tiden

At begge tiår har en foreldet lovgivning er uten tvil. Å si at historien gjentar seg er vanligvis en måte å vise manglende argumentasjon, men det er viktig å lære av historien. Selv om den hverken har stor H eller gjentar seg i en evig sirkel. Det er åpenbart for sent for NSA å la være å lese Merkels tekstmeldinger. Men det er desto viktigere for EU, dets medlemsland og samarbeidspartnere å handle med en gang isteden for vente på neste avsløring.

For selv om det er vanskelig å forutse fremtiden er det fullt mulig å tilpasse seg til nåtiden.

Til toppen