Regjeringen byr på omkamp i pensjonsspørsmål

Unio og de andre hovedorganisasjonene liker dårlig at R­egjeringen fortolker fjorårets forhandlingsresultat på en slik måte at det vil redusere de årlige pensjons­utbetalingene på opp mot 10.000 kroner.

I fjorårets lønnsoppgjør var en del av forhandlingsresultatet nye opptjeningsregler for ansatte som ønsket å gå av med AFP (avtalefestet pensjon) og de med sær­aldersgrenser (for eksempel ansatte med politiutdanning). Som en oppfølging av dette måtte det til noen lov­justeringer. Da disse justeringene ble lagt frem for Stor­tinget før jul, oppdaget hoved­organisasjonene at Regjeringen ved Arbeids­departementet forsøkte tolke fjorårets forhandlingsresultat på en slik måte at det ville medføre rundt 20.000 færre pensjonskroner på medlemmene.

- I strid med avtalen

- Forslaget de la frem reagerte hovedorganisasjonene skarpt på, fordi det på enkelt­e områder bar preg av omkamp i den forstand at de prøvde å tolke resultate­t på sin måte, og på en måte som var i strid med avtalen. Noe som ville gi mindre p­ensjon for våre medlemmer, sier Unio-leder Anders Folkestad til Politiforum.

Striden sto om to forhold:

Opptjeningsreglene for AFP eller de med særaldersgrense. Her ville r­egjerningen gi et regelverk som ville gi d­årlige utbetaling enn det organisa­sjonene mener lå i avtalen. Anslått tap på r­egjeringens forslag er beregnet til ca. 10.000 kroner i året.

Grunnlovsvernet. Organisasjonene mener at Regjeringen angriper grunnlovsvernet ved at de kommer med et lovforslag som skal gis tilbakevirkende kraft slik at levealderjusteringene slår inn også for opptjening før 2011. Det i seg selv ville gi en svakere opptjening, og ville etter Unios beregninger ha ført til 10.000 kroner i tap pr. år.

Dette fikk organisasjonene til å komme med skarpe reaksjoner.

- Resultatet var at regjeringen fredag før påske la frem en proposisjon som viser at vi har fått gjennomslag når det gjelder opptjeningsreglene for AFP og særaldersrensene. Nå blir det justeringer basert på lønnsveksten. Med det har vi unngått et årlig tap på 10.000 kroner for våre medlemmer, sier Folkestad fornøyd.

Men når det gjelder reglene for levealders­justeringer står Regjeringen på sitt, og Folkestad står fast på at dette er grunnlovsstridig.

- Dette innebærer i praksis full levealder­justering av all opptjening, også den opptjeningen du har hatt før 2011. Det er en langt strengere levealderjustering enn det som etter organisasjonenes mening det er grunnlag for. Det gir også et svakere grunnlovsvern enn det Stortinget har vedtatt for opparbeidede pensjonsrettigheter for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Vi kan ikke akseptere en deregulering av våre medlemmers pensjon, i strid med grunnlovsvenet og den inngåtte avtalen. Derfor står vi nå overfor en situasjon der saken pr. dags dato ligger i Stortinget. Vi legger merke til at Regjeringen nå ønsker å gi dårligere vilkår for vanlige arbeidstakere, enn det de gjør til seg selv, statsråder og Stortinget. Det skal bli krevende for Regjeringen å trumfe gjennom dette. Da Stortingspensjonen ble regulert i fjor, passet de nemlig godt på at reglene ikke fikk tilbakevirkende kraft, sier Folkestad.

Han varsler nå muligheten for privatrettslig prøving, hvor privatpersoner eller grupper reiser sak.

- Unio-forbundene vil selvsagt støtte egne medlemmer som har gode saker, sier Folkestad. Når første sak dukker opp for retten, er foreløpig usikker. Men at a­rbeidstakerne har en god sak, er F­olkestad sikker på.

- Det vi mener er grunnlovsstridige vedtak gjort av Regjeringen gir god grunn til å tro på seier, sier Folkestad.

Samtidig klargjør han at det er ikke hele pensjonsspørsmålet det er stridighet om. Kun deler av tolkningen som går på levealdersjusteringen.

- For meg blir det tydeligere og t­ydeligere at fjorårets resultat var riktig, sier Folkestad.

Til toppen