Politioverbetjent Mari (40) er Økokrims første liaison

I september i fjor tok Andresen med seg flyttelasset til Haag i Nederland. De neste tre årene er hun utstasjonert ved den norske desken i Europol, og skal være bindeleddet mellom norsk og utenlandsk politi i saker om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Samtidig tar hun med seg to rekorder. Ikke bare er hun Økokrims første liaison, men hun er også den første polititjenestekvinnen fra norsk politi.

– Det er en stor ære. Jeg er veldig takknemlig og glad for at jeg får lov til å representere Økokrim her, sier Andresen.

Brobygger

Hun har viet hele sin karriere til nettopp økonomisk kriminalitet. Først som etterforsker på økoteamet i daværende Asker og Bærum politidistrikt fra 2011 til 2017, og siden har hun jobbet med etterforskning i Økokrim.

– Det at jeg har jobbet lenge i Økokrim og kjenner Økokrim så godt, tror jeg er viktig for å kunne gjøre en god jobb her. For som liaison er man en slags brobygger mellom to organisasjoner. Og da må man kjenne begge godt, hvis man skal gjøre en god jobb, sier hun.

Jobben hennes vil i stort handle om å følge opp operative saker, gi råd og veiledning, kvalitetssikre og delta på koordineringsmøter.

– Det blir lagt merke til at Norge prioriterer arbeidet med å sende en dedikert person for nettopp å jobbe med økonomisk kriminalitet, forteller Andresen.

Må følge sporene ut

Målet er å senke terskelen for å følge spor til utlandet.

– Fra pulten min er det maks to minutters gange til de andre 56 landene som har representanter her på Europol. Dette er en unik samling politiorganisasjoner som gjør det mulig å håndtere saker effektivt ved at man får rett start på saken, forteller Andresen.

Hun trekker frem at det gir store muligheter for å forstå hvordan andre land jobber og virker.

– Hvis man sitter med en etterforskning og må be om hjelp fra et annet land, kan det være greit å få hatt en litt uformell kontakt først. For å høre hvordan vi best går frem i dette tilfellet, fortsetter hun.

Andresen trekker frem at alle landene er ulikt organisert og har ulike fremgangsmåter, men har en felles interesse i å få det internasjonale samarbeidet til å fungere best mulig

– Det er fascinerende når man sitter med de rette folkene rundt et bordet, og virkelig ser sammenhenger i saker der mange land har bruddstykker av informasjon. Da ser vi hele bildet i saken. Hovedjobben for meg er å koble sammen rett informasjon til rett folk. Og få samla de rette folkene rundt bordet, sier Andresen.

– Hva er bakgrunnen for at du ønsket å bli liaison?

– Jeg har opplevd at saker og etterforskninger stopper opp når sporene går til utlandet, særlig da jeg jobbet på økoteam tilbake i tid. Jeg tror vi har et stort potensiale for å gjøre en bedre jobb i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet hvis vi kan følge sporene over landegrensene, svarer hun.

Andresen fortsetter:

– Kriminelle bryr seg jo ikke om landegrenser. Så hvis vi i politiet gjør det, så har vi tapt. Økonomisk kriminalitet, særlig bedragerier og hvitvaskingskriminalitet, er veldig grensekryssende. Et bedragerioffer opplever at pengene forsvinner ut av landet. Tilstedeværelsen her gjør det enklere å bekjempe den kriminaliteten, også internasjonalt.

Ledes av Kripos

På den norske desken ved Europol sitter til sammen åtte utsendte fra Kripos, PST, Tolletaten og nå også Økokrim.

– Kontoret ledes av Kripos, og er organisert ved at de utsendte fra politiet dekker hvert sitt fagområde: Organisert kriminalitet, cyberkriminalitet, kontra-terror og miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet, sier Andresen.

Den norske desken ved Europol jobber heller ikke alene. Tvert imot går veldig mange av henvendelsene til og fra Norge via det nasjonale kontaktpunktet på Kripos. 

Antallet meldinger øker

Bare i fjor gikk det over 20.000 meldinger til og fra Norge via kommunikasjonssystemet «Siena».

Dette antallet har bare økt de siste årene. Til sammenligning kom det bare inn 16.500 i 2024.

– Jobben for meg og de andre som er fysisk til stede her i Haag, er å ta tak i de sakene som trenger litt mer koordinering enn andre saker. Vi er en de av et liaison-miljø med over 300 utsendte fra 56 land. Noen samarbeid starter med at vi blir kontaktet av andre lands utsendte som ønsker et samarbeid i saker hvor de ser koblinger til Norge, forteller hun.

Slik fungerer det nærmest som et «callsenter» som driver med bedragerier, og der man har norske fornærmede.

– Da kan vi ta et koordineringsmøte om det, for å se om det er felles interesser for å jobbe med en sak i flere land samtidig. Noen ganger resulterer slike møter i at man starter et mer forpliktende samarbeid og bevisutveksling, for eksempel gjennom Eurojust. 

– Andre ganger finner man ut at berøringspunktene ikke er så mange, og at det ikke er behov for annet enn å holde hverandre orientert. Det gjelder å forstå de ulike interessene og behovene, og deretter finne den rette fremgangsmåten for akkurat den saken eller prosjektet, avslutter Andresen.