Reformen må tilpasses og styrkes
(Foto: Heidi Furre)

Sigve sier

Reformen må tilpasses og styrkes

Dersom politiledelsen mangler økonomiske midler til å ha nok folk på jobb, er det deres ansvar å rapportere om dette.

Flere steder ser vi nå at ansatte blir pålagt ytterligere helgejobbing fremover. Dette er en naturlig følge av for lite folk og for dårlige økonomiske rammer i distriktene. Stramme budsjetter får konsekvenser for både de ansattes helse, miljø og sikkerhet, og muligheten for å løse samfunnsoppdraget på en god måte.

Politiets Fellesforbund har lenge advart mot en nedbemanning av norsk politi, hvor motsvaret ofte er at det aldri har vært så mange ansatte i etaten, og at politikerne skal oppbemanne ytterligere.

Med dette grunnlaget lurer jeg på hvorfor det gjøres endringer med turnusen til dyktige ansatte hvis det ikke er en nedbemanning og man har tilstrekkelig med ressurser. Dersom politiledelsen mangler økonomiske midler til å ha nok folk på jobb, er det deres ansvar å rapportere om dette. 

Mangel på medbestemmelse

Slike type avgjørelser, som nærmest blir en marsjordre, er et eksempel i praksis på hvordan medbestemmelsen er under press. Tidligere i april ble medbestemmelsesbarometeret lagt frem og det viser nettopp dette. Her nevnes det spesielt at høy grad av standardisering fører til lavere grad av medbestemmelse og medvirkning.

Også en ny forskningsrapport som har sett på hvordan de politiansatte ser på konsekvensene av nærpolitireformen viser at mangelen på medbestemmelsene og følelsen av å bli lyttet til er stor.

Dette er en utvikling vi ser alvorlig på. Medbestemmelse på arbeidsplassen gir stor nytteverdi til de ansatte, og er gratis for arbeidsgiver å benytte seg av.

Effekten av god inkludering er dokumentert å gi en rekke positive effekter for organisasjoner som benytter seg av dette – på dette kritiske stadiet i reformprosessen må denne innsatsen styrkes. 

Krever handling

I Politiets Fellesforbund har vi advart mot at de ansatte i etaten føler at de ikke strekker til i lang tid, uten å bli hørt. Forskningsrapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet som ble publisert nå i april, har spurt over 3100 ansatte i etaten, og viser at to av tre ansatte går hjem fra jobb med en dårlig følelse i magen fordi de ikke har fått hjulpet publikum slik som de ønsker.

Åtte av ti sier seg uenig i at reformen gir et bedre polititilbud, og over halvparten sier at politireformens konsekvens for arbeidet gjør at de er mindre stolte av å være politi. Dette er svært alvorlige og dystre tall, og krever handling. Både politiet og samfunnet fortjener bedre. Rapporten viser igjen at reformen er underfinansiert, og at dette går på bekostning av både publikum og de ansatte i etaten.

Vi er helt enig med politikerne om at det var behov for en kvalitetsreform i politietaten, problemet er bare at det er vanskelig å gjøre løft når ikke pengene følger med. Ambisjonsnivået må på nivå med ressurssettingen. Nå er det i løpet av siste halvåret kommet mye god forskning som understøtter det vi i Politiets Fellesforbund har følt og uttrykt lenge. Nå er det på tide å ta grep, og rette opp i denne negative trenden før det får ytterligere konsekvenser for samfunnet. 

LES OGSÅ: Tre av fire politifolk sier ressursmangel går ut over oppgaveløsningen

Meget gode signaler

Intensjonene i nærpolitireformen er ikke oppfylt. Helt i starten av april arrangerte Politiets Fellesforbund sin første kongress på Gardermoen.

Dette var to dager med faglig påfyll og gode diskusjoner. Politidirektør Benedicte Bjørnland deltok på åpningen av kongressen på sin tredje dag på jobben som politidirektør, og hun var tydelig på at det vil bli tvingende nødvendig å satse på politiet fremover.

Og jeg har tro på at vår nye politidirektør vil være tydelig i formidlingene av behovene til etaten opp mot politisk ledelse fremover.

At Bjørnland deltok på Kongressen til tross for at det også var samling i Nasjonal ledergruppe denne dagen er meget gode signaler til de ansatte og oss som fagforening. Jeg opplever dette som et godt bevis på at hun vil være en lyttende og tilgjengelig politidirektør fremover, noe som også bidrar til at jeg har tro på at vi går bedre tider i møte hva angår både medbestemmelse og mulighet til å snu reformen på rett kurs fremover. 

LES OGSÅ: Ny rapport om politireformen: Mener ambisjonsnivået må revurderes

Til toppen