Politimann jaktet på narkobande

Endte selv i retten.

Da to litauiske trailere med 18 kilo amfetamin i lastenankom Norge, sto politiet klare og igangsatte en større, væpnet aksjon. Men denene spaneren havnet i retten etterpå - for å ha skapt fare i trafikken.

Da Spesialenheten slo til med bot på 3000 kroner for bruddpå veitrafikklovens § 3, nektet politibetjent Thor Atle Pedersen å betale. Itingretten ble han dømt, men nå har Agder lagmannsrett gitt ham fullt medhold iat kjøringen på E18 slett ikke medførte unødig fare. Bilister vil nødvendigvisbli forstyrret og hindret når det forgår utrykning også uten blålys, menerlagmannsretten.

Lovlig

Den bevæpnede politispaneren ved Agder-politiet fikk ikketjenestebil utstyrt med blålys. Da narkooperasjonen plutselig endte karakterfordi trailerne splittet lag, måtte han hurtig omdisponeres til Bamble iTelemark. Det var stor mulighet for pågripelse av mottakere, og Pedersenigangsatte derfor naturlig nok utrykning.

Han kjørte ikke spesielt fort, men foretok forbikjøringerder han fant det forsvarlig. Ved enkelte tilfeller benyttet han lyshorn for åvarsle, men ikke for å be om fri veg. Utrykningen var fullt lovlig, menteSpesialenheten, som likevel skrev ut forelegg fordi tre vitner mente det de så,utgjorde mulig fare for andre trafikanter.

Kolleger vitnet

Det mest spesielle var at to av vitnene var kolleger iVestfold. De ble sendt ut på E18 fordi en illsint kvinne hadde ringt inn ogklaget. Det hun ikke visste, var at det foregikk en fullt lovligutrykningskjøring. Hun oppfattet at mannen i Toyotaen drev «grisekjøring». Hunpåsto hun ble «presset mot autovernet» da spaneren passerte henne.

- At en sivilists forklaring legges til grunn avSpesialenheten på denne måten, mener jeg er galt. Jeg synes det er håpløst atenheten baserte seg på vitner som ikke visste hva som foregikk, sier Pedersen.
Lagmannsretten mener de tre nevnte vitnenes forklaringer varfarget av det de trodde foregikk - altså grisekjøring. Det hjalp heller ikke atdet ene politivitnet, som skrev rapporten, sa han ikke hadde kommet til ogkjørt utrykning på den samme måten.

Godt trent

Retten merket seg imidlertid at Pedersen er bedre trent tilutrykningskjøring enn mange andre kolleger. Han har kurs i spaningskjøring hvordet ikke benyttes varsling. Spørsmålet retten sto igjen med, var om de tokonkrete tilfellene hvor den illsinte kvinnen og politivitnene mente kjøringenskapte fare, var et brudd på § 3. Svaret ble altså nei.
- Utrykningsinstruksen sier jo ingen ting om for eksempelkjøring på rødt lys under slike operasjoner. Kanskje det er tid for enrevidering av instruksen slik at våre metoder fortsatt kan benyttes, sierpolitispaneren.
Han harfått mye støtte i spaningskretser etter at dommenfalt. Etter tingrettens dom var stemningen meget dårlig blant spanere ipoliti-Norge.

Ikke lovs rang

- Retten er ikke forpliktet til å ta hensyn til politietsinterne utrykningsinstruks, men forholde seg til loven og trafikkreglene.Utrykningsinstruksen har jo ikke lovs rang, sier Pedersens forsvarer, advokatJens-Ove Hagen, til Politiforum.
Det var han som anket dommen fra Larvik tingrett og som vantfrem overfor lagmannsretten. Hagen finner dommen meget grundig og viktig forspanere i sivile biler.
Hagen mener imidlertid at politiets interne instruks, somtilsynelatende stiller strengere krav enn § 3, Trafikkreglenes § 10,1 og 14 nr.3, synes å være laget slik at POD går fri når politifolk er uheldig. Instruksener så skjerpet at den nærmest gir inntrykk av ikke å regulere denutrykningskjøring som en del tjenestemenn faktisk er opplært til, mener han.
- Retten har vurdert utrykningen opp mot oppdragets art. Dener enig med min klient i at oppdraget var i øvre skala for nødvendighet av åkjøre utrykning, fordi det dreide seg om alvorlig, organisert kriminalitet,sier advokat Hagen.

Konkret fare

Retten kom til at kjøringen ikke medførte unødig fare forandre. En slik fare må være konkret. Det står riktignok «kan» i loven, men ikommentarene til loven fremgår det at det kreves en konkret fare for at lovener overtrådt.

Kureren fikk 100.000 i erstatning

Spaneren ble dømt i ting­retten, men narko­kureren blefrikjent og fikk 100 000 kroner i erstatning.

Det ene paradokset slo nemlig det andre i hjel i denne saken.Både Pedersen og trailersjåføren han jaktet på, måtte begge møte i retten,henholdsvis tiltalt for brudd på veitrafikkloven og narkolovgivningen.
Pedersen tapte i tingretten, trailersjåføren vant. Han blenemlig trodd på sin forklaring om at han ikke «visste» at narkotikaen var endel av lasten hans.
Personer som sitter unødig i varetekt i dette landet, harkrav på erstatning. Trailersjåføren fikk derfor 100 000 kroner i erstatning.Men to måneder seinere kom han tilbake med nok et narkoparti, og denne gang blehan tatt - og dømt for smugling.

Byttet ut

I lagmannsrettens behandling av Pedersens anke, mente rettendet var nødvendig å kjøre utrykning for mulig pågripelse av narkobakmenn.Spaneren nådde akkurat tidsnok frem til å observere et møte mellom sjåføren ogtre menn i Bamble. At det likevel ikke ble en fysisk overlevering av stoffet,var for retten uvesentlig, også at «stoffet» var byttet ut på Svinesund utensjåførens kjennskap.
Sjåføren ble pågrepet da han kjørte ut av landet igjen.

- Dette viser jo nødvendigheten av vår oppgave: Observerepersoner som setter fingrene i stoffet, sier Pedersen til Politiforum.
Da Spesialenheten presenterte trafikkboten, mistet spanerenmye av motivasjonen til å drive en slik operasjon. Han føler nå at lagmannsrettenhar gitt ham og andre spanere gehør for metodene de er nødt til å benytte ikampen mot organisert kriminalitet.

Til toppen