Politiets tillitsmester

Torodd Veiding er best i klassen.

Torodd Veiding, Kirsten Lindeberg og Håkon Skulstad har en ting til felles; de er alle politimestre. Men der stopper også likhetene - i alle fall når publikum blir spurt.

Nylig la politidirektør Ingelin Killengreen frem politiets nasjonale innbyggerundersøkelse. 83 prosent av befolkningen var fornøyd med politiets innsats, noe Killengreen var godt tilfreds med.

Kontrastene mellom Torodd Veidings Asker og Bærums, Håkon Skulstads Østfinnmark og Kirsten Lindebergs Agder er likevel enorme.

For mens innbyggerne i Asker og Bærum har klokkertro og høy tillit til politiet, kan ikke akkurat beboerne i Østfinnmark (77 prosent) og Agder (72 prosent) si det samme.

- At 93 prosent av innbyggerne i Asker og Bærum er fornøyd med innsatsen vår, er en enorm tillitserklæring, sier en tydelig stolt politimester Torodd Veiding.

Situasjonen i Agder er en helt annen enn i Asker og Bærum. Politimester Kirsten Lindeberg har uttalt følgende til Agderposten:

- Vi tar dette alvorlig, og ser at vi har en utfordring i å kommunisere de gode resultatene av vår innsats til befolkningen, sier politimester Kirsten Lindeberg.

Ifølge tillitsundersøkelsen har politiet i Agder bare tillit blant 72 prosent av befolkningen. Situasjonen er den samme i Østfinnmark.

- Publikum har i for mange saker måttet vente for lenge før de har fått den nødvendige hjelpen fra politiet i Østfinnmark. I vårt område med spredd bosetning, store avstander og «tynne» vaktordninger, tror jeg også dette vil være situasjonen fremover. Dessverre, sier Håkon Skulstad.

- Mange bekker små

Politimester Torodd Veiding går ikke med på at han skal ha æren for den høye tilliten blant befolkningen i Asker og Bærum. Som han sier det selv.

- Her dreier deg seg om mange bekker små. Dette er rett og slett summen av mye godt politiarbeid, sier Veiding og fortsetter:

- Vi klarer ikke å løse alle sakene og jeg tror ikke publikum forventer at vi skal gjøre det heller. Men det handler om å behandle publikum på en god måte.

- Har du noen gode eksempler?

- Nylig fikk operasjonssentralen inn et tips fra en person som mente han så noe mistenkelig. Kort tid etterpå var en patrulje på plass. To timer senere ringte patruljen tilbake til mannen som hadde tipset og sa at gjerningsmannen var pågrepet og brukte samtidig anledningen til å takke han. Dette er ikke en unik situasjon og noe vi prøver å gjøre så ofte vi kan, svarer Veiding.

Ansvarsfraskrivelse eller mistillit

Politimester Håkon Skulstad sendte ut en pressemelding etter resultatene ble offentliggjort hvor han redegjorde for noen av problemene som politidistriktet sliter med, og hvor han viser til at de politiansatte har ønsket å verne om fritiden sin, og at de har vist mindre vilje til å jobbe overtid.

Pressemeldingen har vekket reaksjoner hos de ansatte. Odd-Børre Evensen, leder av Politiets Fellesforbund i Øst-Finnmark, valgte å sende ut sin egen pressemelding som svar på tiltale.

- Politimesteren i Østfinnmark går i pressemeldingen langt i å antyde at det er de ansatte som må bære ansvaret for hvilket inntrykk innbyggerne har av politiet. Dette oppfattes av oss i Politiets Fellesforbund i Østfinnmark i beste fall som forsøk på ansvarsfraskrivelse, og i verste fall som mistillit til sine ansatte. Vi finner begge deler uakseptabelt, sier Evensen til Finnmarken.

Bare 33 prosent av de spurte i Østfinnmark er fornøyd med politiets tilgjengelighet ved akutt behov for hjelp. Bare 31 prosent mener politiet er der det skjer, når det skjer.

- Vi tar disse tallene på største alvor, sier politimester Håkon Skulstad.

Skulstad mener det er en hovedgrunn til misnøyen.

- Det har vært noen uheldige hendelser de siste årene der publikum har måttet vente for lenge på hjelp fra politiet. Starten av 2008 var preget av lav bemanning. Mange politifolk flyttet fra distriktet, og vi fikk ikke ansatt nye før fjorårets kull fra Politihøgskolen var ferdig sommeren 2008, sier han.

Skulstad viser også til at de politiansatte det siste året ønsket å verne om sin fritid og det har vært vanskelig å få tak i ekstra mannskap ved uforutsette hendelser.

- Dette har ført til omdisponering av mannskaper og lengre utrykningstid samtidig som aktiviteten generelt har blitt redusert, sier politimesteren.

- Betyr det at du legger noe av skylden på politifolkene i distriktet som verner om fritiden sin?

- Nei, det gjør jeg ikke. Det er viktig for meg å understreke at tjenestemennene selv bestemmer over sin fritid. Poenget er at tjenestemennenes vern om egen fritid har vist at politiberedskapen i grisgrendte områder i for stor grad har vært basert på tjenestemennenes vilje til å jobbe overtid. Det er rett og slett for få politifolk til å gjøre jobben innenfor dagens arbeidstidsbestemmelser uten en betydelig frivillig overtidsinnsats. De politifolkene som er på jobb gjør en meget god jobb, men de er for få. Vi ser nå på ulike tiltak som kan frigjøre politiressurser for å styrke politiets tilstedeværelse der det skjer, når det skjer. Distriktet bruker mye politiressurser på ulike former for transporter og vakthold og vi ser nå blant annet på hvordan vi kan frigjøre flere politifolk ved blant annet å få inn politipensjonister, svarer Skulstad.

Et tankekors

Politimester Kirsten Lindeberg er ikke tilfreds med at Agder politidistrikt scorer svakere enn de andre politidistriktene på en rekke spørsmål som vedrører publikums forhold til politiet.

Agder politidistrikt scorer dårligst når innbyggerne blir spurt om deres tillit til etaten. Det samme gjelder når de blir spurt om å vurdere politiets evne til å skape trygghet, hindre og forebygge kriminalitet og håndtering av ulykker.

- Dette står i skarp kontrast til statistikken som tydelig viser at Agder politidistrikt ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder de nasjonale måltallene, blant annet på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Kvalitetsmessig er vi fullt på høyden, da er det et tankekors at publikum er av den oppfatningen, sier politimester Kirsten Lindeberg.

Agder politidistrikt har uavhengig av undersøkelsen som ble presentert, satt i gang tiltak som skal kartlegge sterke og svake sider ved hvordan tjenestene utføres. Resultatene kan gi føringer for eventuelle tiltak som skal bedre så vel kommunikasjonen med omgivelsene som måten politiet opptrer i forhold til publikum.

- Det er alltid et potensial for forbedring. For oss er det viktig å vite hva vi kan gjøre bedre. Nå skal vi analysere undersøkelsen, gå i oss selv og se hva vi kan gjøre, sier Lindeberg som understreker at politiet generelt har høy tillit i befolkningen og at forskjellene mellom de ulike politidistriktene er relativt liten.

Til toppen