Pensjonistpoliti kan løse ressurskrise - et tilbakeblikk

Fra en pressereportasje i 2006:«Erfarne politifolk i Midt-Norge ønsker å kombinere pensjonisttilværelsen med fortsatt arbeid. Det kan løse bemanningsproblemet i etaten, mener tidligere politiavdelingssjef Jan A. Selin».

Seniorpolitikk ble første gang definert som et viktig område i Stortingsmelding nr. 35 (1991-92) - Statens forvaltning- og personalpolitikk. Her ble det påpekt at eldre ansatte utgjør en positiv ressurs for staten. Et Seniorpolitikkprosjekt ble opprettet i Midt-Norge med eget direktiv for perioden 1997 – 2000. Det blir for omfattende å gå gjennom hovedstrategien.

Prosjektgruppen var av den mening at en spørreundersøkelse ville gi oss svar på om seniorpolitikk kunne være en effektiv utnyttelse av seniorene – tilpasset den enkelte og arbeidsgiverens behov. Spørreundersøkelsen omfattet182 politiansatte over 45 år, fra Sunnmøre politidistrikt i sør til Namdal i nord.

1. Hele 71,8 prosent svarte at de ønsket en kombinasjon av pensjon og mulighet til å delta i spesielle arbeidsoppgaver innen etaten ut fra et ønsket behov både fra arbeidsgiveren og den enkeltes ønske og kapasitet. Ny spørreundersøkelse ble foretatt i 2002 for å se utviklingstrekk fra 1997.
2. Vi registrerte også at eldre politifolk i stor grad var innstilt på fortsatt å gjøre en innsats, og mye tyder på at det kan ha sammenheng med trivsel. Vi spurte blant annet om trivsel, og på en skala fra 1 til 6 og endte opp med gjennomsnitt på 4,95 i 2003 – mot 4,60 i 1997. Et oppsiktsvekkende godt resultat, mener jeg.

Spørreundersøkelsen ble kvalitetssikret i 1999 av forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen. Bodil Ferking representerte ved Justisdepartementet i hele prosjektperioden. Det ble laget ei håndbok over arbeidet som ble gjort, og det skulle være til gjenbruk for hele justissektoren. Hva som ble gjort med materialet og eventuelt oppfølging, er det ikke fremkommet resultat av så langt jeg har registrert. Sluttrapporten etter en oppfølgingsperiode er datert 10. august 2003.

I 2014 – 18 år etter Seniorpolitikkprosjektet:

I en alder av snart 75 år følger jeg fortsatt med i politiets utfordrende samfunnsoppgaver, ressursmangel og omorganisering.

Jeg er fortsatt av den mening at den største nasjonalformuen vi har - er den menneskelige arbeidskraft. Det er ikke uvanlig å møte unge pensjonister i etaten som gir uttrykk for lettelse ved endelig å kunne pensjonere seg. Jeg lurer på om det individuelle behov vektlegges i tilstrekkelig grad i en hektisk hverdag med økende krav. Har politiet en god personalpolitikk, og er den en integrert del av den totale personalpolitikken?