Pelle politibil, fra en politistudents perspektiv

Det siste året har jeg vært utplassert i Rogaland politidistrikt i praksis. Totalt er vi 720 studenter som hvert år skal ut å lære i landets politidistrikter. I prosentandel utgjør vi en god del av den operative styrken. Selv om vi er under opplæring og ikke skal være en resurs, er vi på mange måter nettopp det, en resurs. Jeg har stort sett gode opplevelser fra Stavanger politistasjon, og opplever en arbeidsplass med veldig dyktige og engasjerte kollegaer. Dessverre stod ikke bilene helt i stil til folkene.

Har du lest: Det nærmer seg politibilkrise i distriktet

Når man er ute i operativ tjeneste, er det av største viktighet at egensikkerhet blir ivaretatt, og ikke minst at også publikum sin trygghet blir ivaretatt. På de aller fleste områder føler jeg at min sikkerhet, og andres, er ivaretatt. Unntaket er når det kommer til Pelle politibil. I Stavanger bestod bilparken hovedsaklig av eldre cellebiler som alle hadde passert noen runder rundt ekvator. Stasjonen hadde noen få nyere politibiler, men disse var stort sett forbeholdt UEH, innsatsleder, og hund. Til tross for eget verksted på stasjonen med flinke folk, var det omtrent vanlig at bilene hadde feil og mangler. Det kunne være alt fra lys, hylende bremser, ting som lyste i displayet som man ikke visste helt hva var til ting som lekasjer og karosseri.

Noe av det farligste med bilene, spesielt cellebilene, er lastesikring. Alt av utstyr blir lagt i kupeen bak fører og passasjersete, uten noe skillevegg. Med åstedskoffert, førstehjelpssekk og alt av personlig utstyr i form av tungvest, hjelm og diverse, blir det fort noen kilo. Dette var stort sett sikret med en rimelig tynn sort «tråd». En betjent på stasjonen hadde fått opplyst av en professor at «tråden» i beste fall klarte holde 20 kilo. Med andre ord: Krasj eller bråstopp ville bety at hele bagasjen kom fykende som prosjektiler. Med andre ord, uten å overdrive, en rimelig sikker død eller i beste fall alvorlig skade ved kollisjon i høyere hastighet.

Les også: – Pulbikum er ikke klar over den farlige bilsituasjonen i politiet

Jeg er som lokallagsleder opptatt av å ikke svartmale situasjoner. Vi må innse at det alltid vil være ting som ikke er perfekt, og vi må jobbe med å forbedre disse. Men en ting vi ikke kan ta lett på, er trafikksikkerhet og egensikkerhet. Og riktignok skal Stavanger få nye politibiler med langt bedre lastesikring og forhåpentligvis bedre teknisk stand. Men jeg har hørt mange historier fra andre studenter i andre distrikt der man ikke er så heldig.

Politistudenter i praksis tar kjørekurs og får godkjenning i utrykningskjøring. Det forventes at vi studenter opparbeider oss kjøreerfaring før og etter kurset. Hvordan skal man gjøre dette på en trygg måte, hvis bilene ikke er teknisk gode nok? Det kreves erfaring opparbeidet over tid for å på en trygg måte kunne håndtere en bil som plutselig får funksjonssvikt, da spesielt under utrykningskjøring. Ved å ha nyere og moderne biler tilpasset utrykningskjøring, som blir vedlikeholdt grundig, øker vi trafikksikkerheten, både til de som sitter på, og de som ferdes på og langs veien ellers.

Selv har jeg bakgrunn fra ambulansetjenesten med utrykningsgodkjenning før jeg ble politistudent. I ambulansetjenesten ble vi drillet til å prioritere bil og terpe trafikksikkerhet. På hvert vaktsett hadde vi faste sjekklister der vi gikk over bilens tekniske tilstand, samt at alt av utstyr var på plass, og at dette var forsvarlig sikret. Det finnes omtrent ikke en ting i en ambulanse som kommer til å flytte på seg, selv om bilen skulle kollidere og velte. En gang i uken hadde vi ukessjekk av bil. Da ble hele bilen gjennomgått, vasket og pleiet. Det lå et personlig ansvar over det å ha bilen i stand til hver vakt der hver enkelt makkerpar måtte signere at alt var kontrollert og ok. Skulle det skje en utrykning midt i vaktbytte, så kunne du i det minste være rimelig trygg på at bilen var stand og utstyret var på plass.

Har du lest: – Det blir nesten som å kjøre en to-ledda buss

Et annet aspekt ved dårlig bilpark og mangel på biler er mangel på plass og patruljer. Jeg har faktisk opplevd selv, og hørt historier fra andre, om at det ikke er nok politibiler til politifolkene som er på jobb. Med andre ord, er man godt nok bemannet, så kan det fort bety at det ikke er ledig bil til politifolkene på jobb. Eventuelt må man stue politlfolk inn i bilene. Resultatet er jo færre patruljer, og at vi studenter ender opp med 3 til 1 opplæring i stedet for 1 til 1. Det viktigste er at det er nok biler til de folkene som er på jobb, og at man får patruljer ut i gatene. Men for oss studenter er det også viktig at vi faktisk får den personlige opplæringen PHS er berømt for å gi under andre året. Hva hjelper det at Anundsen vil ha flere politifolk ut i gatene, hvis man ikke har biler nok til mannskapene? Ja, man kan jo gå fotpatrulje, men uansett hvor mange timer man trasker i gatene, så er det av flere grunner praktisk å ha politibilen i nærheten.

Vi politistudenter ønsker oss en trygg praksisperiode, både i trafikken og ellers. Vi ønsker ikke at noen gambler med vår sikkerhet i form av dårlige biler, og ei heller at det blir gamblet med andre trafikkanter og veifarendes sikkerhet. Og når vi en gang blir utdannet, ønsker vi oss på lik linje med alle våre andre kollegaer en trygg arbeidsdag. En dårlig bilpark skaper farlige situasjoner og en utrygg hverdag, og legger ikke forholdene til rette for best mulig avvikling av tjenesten. En ny bilpark er i så måte en billig investering.

Kent Skibstad,

Leder, PF Studentene