Havnebassenget utenfor Long Beach, Los Angeles.
Havnebassenget utenfor Long Beach, Los Angeles. (Foto: California state university Long Beach)

På terrorvakt i Los Angeles

Rolig glir den 30 fot lange politibåten ut fra havna. En dyp mørk motorlyd kommer fra motorrommet. To pelikaner krysser foran båten.

Politiforum er på en eksklusiv omvisning i havnebassenget ved Long Beach, rett sør for Los Angeles. Politibetjentene Travis Mullenburg og Dan Covarubias har akkurat begynt et 12-timers nattskift som starter om ettermiddagen klokka 17.00. Skiftet varer til klokka fem neste morgen.

Alle tjenestesettene er like. 17.00-05.00, tre til fire netter i uka. De skal denne natten utgjøre en viktig del av terrorberedskapen i havnebassenget mellom Long Beach og Los Angeles. Ulike scenarioer for det neste terrorangrepet, bringer containerhavnen i Long Beach høyt på listen over områder som har fått høyere beredskap etter 11. september.

Havnen er den fjerde største på vestkysten av USA, og preges av enorme containerskip, og enkelte like store tankbåter. Noen av båtene flyter høyt på vannet, og venter på last, mens andre ligger ganske så lavt i vannet, og venter på å bli losset. Tankbåtene kan også ligge på vent for høyere pris for lasten.

Skarp beredskap

Mens natten er i ferd med å senke seg over havnebassenget, får Politiforum innblikk i et trusselbilde som på sjøen har en skarpere beredskapsprofil enn hva som gjelder norske forhold.

LA terrorvakt (4).JPG
LA terrorvakt (4).JPG Foto: Ole Martin Mortvedt
Patruljen er satt opp med tre våpentyper. To halvautomatiske rifler av merket AR15 med 30 skudd i magasinet. AR15 er den sivile versjonen av den mer kjente militære M16. I tillegg har de med to pumpehagler og personlige håndvåpen etter fritt valg. All ammunisjon er hulspiss, eller «hollowpoint», noe politisjefen i Los Angeles har bestemt.

Grunnen er at ammunisjonen skal ha mulighet til å fysisk stoppe kriminelle, ikke bare lage hull i dem. Norsk politi har som kjent mantlet ammunisjon som ikke har samme stoppeffekt.

Patruljens prioriterte arbeidsområder er først terror, deretter narkotikabekjempelse, mens tredjeprioritet er redningsoppdrag og vanlige politioppdrag.

– Selv om det er terror som er vår øverste prioritering, er det nok narkotikakriminalitet som tar det meste av vår oppmerksomhet, sier Mullenburg, som denne kvelden er styrmann på båten med katamarankjøl.

Prisen var 800.000 dollar, eller nær fem millioner norske kroner da den ble levert ny i 2013.

LA terrorvakt (1).JPG
LA terrorvakt (1).JPG Foto: Ole Martin Mortvedt
Området de patruljerer ligger cirka ett døgns båtreise fra den Mexicanske grensen, med storbyen Tijuana på Mexicansk side. Kartellene sender en evig strøm av marihuana, kokain, heroin og metamfetamin inn i USA. Den lange kystlinjen er vanskelig å ha full kontroll over.

En vanlig fremgangsmåte er at kartellene frakter tonnevis med narkotika inn utenfor kysten av California med utrangerte, åpne og lette fiskebåter, såkalte «pangas». Tilsynelatende kan de være på kommersielt fiske, men noen tegn er med på å avsløre båtene.

Tungt lastede båter på tur ut og nordover er mistenkelige, det samme med tildekket last og manglende fiskeutstyr. I tillegg setter ofte kartellene på to kraftige utenbordsmotorer, som kan jage opp farten på de gamle fiskebåtene når det blir behov for det. Ved Catalina-øyene, cirka 35 kilometer utenfor Los Angeles, blir gjerne narkotikaen flyttet over til mindre fartøyer, som tar stoffet til land.

Skruppelløse karteller

Det er mens omlastingen skjer, at de kriminelle er som mest sårbare, og også mest aggressive. Båtene som tar stoffet til land, kjøres ofte rett opp på strendene, der det står store leiebiler klare til å transportere tonnevis med narkotika til transittlagre.

California, med nærmere 38 millioner innbyggere, representerer et villig og kjøpesterkt marked som villig tar unna narkotikaen som flommer inn.

– Vi går gjerne etterretningsinformasjon fra Kystvakten som følger den havgående trafikken på radar. Når vi har mistenkelige båter, går vi sjelden inn alene. Vi håper vi får luftstøtte fra helikopter og minst en båt til, slik at de kan følge med på bevegelser om bord i de mistenkelige båtene. I tillegg kan vi lettere følge med når de kriminelle dumper stoffet i havet, slik at vi kan fange opp dette, sier Mullenberg.

Når politiet nærmer seg de mistenkelige båtene, er beredskapen høy. De vet aldri hva som møter dem. Vanlig praksis er at kartellene hyrer fattige arbeidsledige mannskaper til jobben. Betalingen er gjerne amfetamin som niste, og en mindre pengesum hvis de kommer hjem og oppdraget er utført. Amfetaminrusen gjør at risikovilligheten øker, samtidig med at konsekvenstenkingen blir redusert. Det gjør at politiet går inn med høy beredskap under bording og pågripelser.

LA terrorvakt (2).jpg
LA terrorvakt (2).jpg Foto: Department of Homeland security
Sist desember førte kriminelle en «panga», en ombygd mexicansk fiskebåt, rett inn i en gummibåt som Kystvakten brukte. De forsøkte å anholde kriminelle som var mistenkt for å smugle narkotika. En av kystvaktens mannskaper falt i vannet og ble drept i sammenstøtet nær øya Santa Cruz.

– Men denne båten klarer de ikke å renne i senk. Her snakker vi aluminiumskrog og to Cummings dieselmotorer som yter 380 hestekrefter hver, sier Mullenberg.

Blikket glir mot geværet, haglene og pistolen har bærer i beltet. Et blikk som ikke viker når det drar seg til.

Ikke sjelden finner politiet våpen ombord i båtene. Fortjenesten er høy, og innsatsen stor. Gevinsten ligger i salg av store volum narkotika, eller smugling av illegale innvandrere til USA fra Mexico. Nylig ble en forlatt «panga» funnet på stranda i Santa Barbara. Båten var kjørt rett inn på sandstranden i nattemørket.

Den 30 fot lange «pangaen» hadde en overmalt stor påhengsmotor, 20 livredningsbelter, sorte våte klær og 15 kanner med drivstoff: Sikre tegn på menneskesmugling. Bare i Santa Barbara ble i 2013 minst 20 «pangaer» funnet på stranden. Båtføreren mottar gjerne lyssignal fra kriminelle medhjelpere på land, og kommuniserer med avansert samband.

– Det er åpenbart at vi frykter at det blir fraktet inn en mer farlig last som terrorister, våpen og sprengstoff. Derfor er denne tjenesten svært viktig, sier Mullenberg.

Nødanrop fra båtfører

Havnebassenget utenfor Long Beach er beskyttet av en stor bølgebryter langt ute i havet. Nordre åpning har fått navnet «Angeles gate» fordi den ligger nærmest Los Angeles. Den søndre har fått navnet «Queens gate», for å ære båten Queen Mary som en gang var verdens nest største passasjerskip etter søsterskipet «Queen Elisabeth».

Utenfor den store bølgebryterbarrieren ved utløpet av havnebassenget drar han motorhendlene helt i bakre posisjon. Den dype bassen fra nær 800 hestekrefter forvandles til et vilt brøl. Båten løfter seg delvis ut av vannet, og vi får følelsen av å fly bortover de store havdønningene fra Stillehavet i 35 knop. Et ulvelignende smil brer seg utover ansiktet til Mullenberg og Covarubias. De har fått et svært potent verktøy til å hamle opp med kriminelle som sikter seg inn på kysten av California.

På tur inn mot havna er vi tilbake i cruisefart. En flokk delfiner følger ved siden av båten, solen har nå gått ned i horisonten, mørket senker seg.

LA terrorvakt (6).jpg
LA terrorvakt (6).jpg Foto: Moose boats

Plutselig bryter Kystvakta igjennom på redningskanalen. De har fått et nødanrop fra en mann alene på en 30 fots Bayliner motorbåt. Han har mistet motorkraften, og vind og strøm fører ham rett mot en steinmolo helt ytterst i havna.

Mens vi hører Kystvakta forsøke å få mannen til å forklare hvilken steinmolo det er snakk om, er vi på nytt opp i toppfart. Samtidig melder Kystvaktas egen båt at de er i området. Det samme gjør brannvakta og havnepolitiet.

Når vi ankommer med terrorbåten fem minutter at nødmeldingen var sendt ut, er vi fire båter fra ulike enheter på stedet, men allerede står Baylineren og gnager stein med baugen inne i moloen. Lynraskt får mannskapet fra Kystvakten kastet et slepetau over til havaristen som knyter det fast. Vi i terrorbåten holder oss i nærheten til at vi ser at det ikke trengs pumper og mer assistanse, og fortsetter deretter patruljen.

Stor beredskap

LA terrorvakt (3).JPG
LA terrorvakt (3).JPG Foto: Ole Martin Mortvedt
Til å bevokte USAs yttergrense brukes mer enn 43.600 grensemannskaper, 270 luftfartøy, inkludert 9 droner, og mer enn 300 patruljebåter. Det er tydelig at beredskapen det amerikanske samfunnet har langs kysten er sterk. Men de kriminelle utvikler også sine metoder. Det siste er halvt nedsunkne ubemannede fartøy som nærmest usett kan nå strendene med store laster.

Vi forlater patruljen mens det fremdeles er mange timer igjen av nattevakta. Betjentene takker høflig nei til en kaffe og litt mat.

«It’s out there we’re supposed to watch», sier de, samtidig som den mørke båten glir utover havnebassenget, klar for nye oppdrag.

Det er ikke alle de treffer på, som er like takknemlig for å møte dem, som mannen med motorstopp.

Til toppen